har du noengang grått over nyhetene på

[Gjest Gjest]

hei alle sammen

jeg har et rart spørsmål til dere:har du noengang grått over fæle nyheter på TV eller i aviser?er jo mye grusomt som skjer rundt i verden.

jeg spør fordi jeg husker en gang at min mor gråt over noen nyheter i avisen en gang.så hvordan er det med dere;har det hendt at dere har felt en tåre under nyhetene?

[Rannva]

Åjada.

Gråt under nyhetene etter Tsunamien.

Og ofte når de omtaler grusome handlinger mot barn.

Tror ikke jeg har grått av aviser, bare nyheter på tv.

[Maja23]

Det har hendt noen ganger ja..... spesielt etter tsunamien som rannva sier.

Jeg tar lett til tårene over grusomheter mot barn,eldre og dyr...

[Gjest Hedda Gabler]

Mange ganger.

[forelzka]

Å jada! Både av gode og dårlige nyheter....

[Gjest gjest1]

Ja. Dengang Ingolf Håkon Teigene hadde ekstrasendingen om at Rabin var drept. Jeg ble så satt ut av Ingolf Håkon (han var jo helt på tuppa), så da ble jeg satt ut jeg og

[Ugla]

Å jada! Både av gode og dårlige nyheter....

←

Samme her.

Jeg tar lett til tårene, i både sorg og glede.

[Arkana]

Nei, aldri. Klart jeg synes at mye av det som skjer her i verden er forferdelig, men jeg har ikke noe behov for å gråte over det.

[Gjest lurven]

noen ganger får jeg lyst til å gråte når jeg ser hvor ondskapsfulle noen mennesker er mot andre mennesker

[Cata]

Nei. Jeg reagerer som Arkana. Det er mye som er ille, men jeg gråter ikke over det.

[Daria]

Det har skjedd ja, både av tv, aviser og radio...

[Gjest gjest1]

Sist jeg gråt var vel over den lille, svenske gutten Tille, han med hudsykdommen som døde. Uff. Leste morens blogg og øynene hovne og røde.

Blir spesielt opprørt over nyheter om barn og dyr, samt ting som jeg særlig ser i sammenheng med mitt eget liv.

[wind-up bird]

Jeg kan ikke huske å ha grått av nyhetene, men jeg husker jeg så en dokumentar om tsunamien, da var det verre å holde øynene tørr.

Nyheter er stort sett korte saker, ment for å informere, og jeg reagerer ikke med tårer av det. Men ser jeg noe med mer dybde, slik som en dokumentar e.l., kan følelsene komme fram.

[Gjest gjest1]

Samme her.

Jeg tar lett til tårene, i både sorg og glede.

←

Jeg også.

Husker Kristina saken. Jeg gråt da. Det var en ufattelig trist sak.

[Gjest Emera]

Ja. Massevis av ganger. Jeg er fryktelig følsom, og kan faktisk sørge lenge over hendelser omtalt i nyhetene. Så jeg lar være å se nyhetssendinger på TV, leser heller nyheter på Tekst-TV. Gråter over dem også, men det er atskillig verre å se det på TV, synes jeg.

Saken med de to belgiske jentene gråter jeg over ennå, og kommer helt sikkert til å gjøre det en stund. Det er egentlig ganske slitsomt, men lite å gjøre med det.

Jeg vet jo hvorfor jeg er sånn, da. Fornuften sier selvsagt at det ikke er noe jeg kan gjøre til eller fra, det som har hendt, har hendt. Men likevel...

Og jeg er også lettrørt, og kan felle tårer over hyggelige nyheter også.... Men det er jo bare koselig.

[Ciara]

Ja, ved noen få anledninger. Som regel blir jeg sint av nyheter i stedet.

[Velvet]

Det var vel nyhetene og dokumentaren om Tsunamien som sist fikk tårene frem hos meg. Ellers er det sjelden jeg gråter over slike dårlige nyheter. Blir heller sinna av å høre om vold mot barn/voksne.

Men noe som starter som en dårlig nyhet og som ender godt som feks et savnet barn som kommer til rette, eller årets nyttårsbarn, og andre gode nyheter som gjør meg glad får lett tårene til å renne. Jeg er lettrørt den veien.

[Gjest Hermine, 35]

Nei aldri! Man kan ikke ta slikt innover seg, det er noe abstrakt og selektivt som andre har systematisert for å presentere for alle med TV, slik at kanalene tjener penger.

[Gjest Hedda Gabler]

Nei aldri! Man kan ikke ta slikt innover seg, det er noe abstrakt og selektivt som andre har systematisert for å presentere for alle med TV, slik at kanalene tjener penger.

←

Abstrakt? Hvis et lite barn blir mishandlet (noe som knapt er en nyhet), er ikke det abstrakt for meg. Jeg føler en bitteliten flik av smerten foreldrene må føle, og det er nok til å få meg til å grine. Jeg må ofte gå unna når jeg ser tv-nyheter. Unngikk helt bevisst å se bilder fra tsunamien.

Empatien min tok litt overhånd etter at jeg ble mamma. Var ikke sånn i det hele tatt før - nå identifiserer jeg selv og familien min inn i de fleste nyheter. Slitsomt.

[Gjest *Just-Me*]

Har hendt at jeg har begynnt å gråte ved tragiske nyhetssendinger osv. Som regel visst det handler om barn.

Men jeg kan også se nyheter om tragiske hendelser uten å gråte eller føle meg trist. men man synes jo selvfølgelig at det er tragisk...