Hvordan har folk råd til alt?

[Gjest Gjest]

Jeg tror at mange som har "alt", MÅ skrenke inn andre steder. F.eks. så lager de kanskje ikke ordentlig middag hver dag, men tar seg en brødskive osv.

Ellers så tror jeg ikke at det er så mange som arver SÅ mye at de kjøper hytter til 2-3-4 mill. Tror at det er en del som kommer til å sitte med skjegget i postkassen om et par år når renten har gått opp. For opp går den.

←

Det er jo faktisk mange som har gode lønninger også.

Hvordan folk har råd til ting er vel egentlig ikke noen andres sak? Om de prioriterer hytte fremfor middag hver dag er vel opp til dem? Man kan jo snu det til at "de har jo ikke hytte, men skal absolutt ha middag hver dag." Folk er forskjellig!

Jeg og mannen er blant de som har mye for vår alder. Selv om renta går opp en god del så klarer vi oss fint, selv om det sikkert er mange som tenker at vi kommer til "å sitte med skjegget i postkassa." At noen i det hele tatt bryr seg synes jeg er rart.

[Ciara]

Jeg synes det er tragisk hvis folk som har gjeld til oppunder pipa kjøper seg masse fancy ting de egentlig ikke trenger bare for å vise seg. Det er noen av dem, men heldigvis ikke mange.

At folk som tjener godt bruker penger deretter plager meg ingenting selv om jeg ikke har så god økonomi selv. Kanskje får jeg bedre råd etter hvert jeg også, og jeg har det jo kjempebra slik jeg har det.

Hovedsaken er vel at jeg synes det er flott med fornøyde mennesker - blir irritert over mennesker som sutrer over at de ikke har råd til at de har lyst på, og jeg blir trist av rike mennesker som har et kjempeforbruk uten å glede seg over noe.

[Gjest Mea Culpa]

Vi er alle forskjellige, noen vil eie masse dyre ting, andre tenger ikke så mye for å ha et godt liv.

Selv klarer jeg meg med lite, har funnet ut at ting kan aldri gjøre meg lykkelig.

Vil heller ha tid til å gjøre det jeg har lyst til og oppleve ting.

[Gjest *kosejoker*]

Jeg varierer veldig når det gjelder dette. Noen ganger er det fristende å kjøpe dyre klær - og jeg faller for fristelsen. Andre ganger står viktigere ting på budsjettet, og da må jeg rett og slett velge. Jeg har heller ikke råd til alt, selv om jeg gjerne skulle hatt det...

[Gjest Gjest]

Man kan jo lure noen ganger. Selvsagt er det endel som tjener mye penger og dermed kan få større lån og samle seg opp større formue enn de fleste. Mange har også familie med penger og eiendom de arver og nyter godt av FØR arv også. Jeg har lav inntekt selv, men det er et bevisst valg av "drømmeyrke". Det er penger i familien min, så jeg har en viss trygghet selv om samboeren og jeg har valgt å leve på et minimum nesten (leier et koselig sted veldig billig, koster ikke på oss nye møbler, dyr bil, dyre ferier o.l). VI trives utmerket med dette. Andre vil bruke mer på materielle ting. De fleste finner vel en balanse mellom hva de har råd til av lån og utgifter og hva de får inn av penger.

Noen høye inntekter er jo også stabile og trygge. Om du jobber som lege eller advokat er sannsynligheten stor for at du fortsetter å ha høy inntekt. Da er det også trygt å bruke og låne penger etter dette. I andre tilfeller tror jeg folk gambler litt mer - det er ikke alle som har millioninntekt noen år som kan regne med å fortsette å ha det. Da er det dumt å ta opp lån helt opp mot smertegrensa. Men jeg er sikker på at noen gjør det - tar opp lån som er maks av hva de kan tåle. Mange låner også maks på eiendom de allerede har - det føles trygt, men hvor mye man får låne er bestemt av takst utfra boligmarkedet pr i dag. Om prisene synker (noe de nok vil gjøre i en del områder, ikke alle) er det ingen stor trygghet å ha sikkerhet i eiendommen; om lånet er på fem mill og du får solgt husset for tre er du fortsatt 2 mill i minus.