Mamma irriterer meg!

[Gjest Anonymous]

Mamma og jeg har alltid vært veldig forskjellige og hadde pga dette mange fight'er opp gjennom oppveksten min. Det ble selvsagt mye bedre da jeg flyttet hjemmefra for noen år siden, ettersom vi da fikk hverandre litt på avstand. Men hun kan til tider ennå irritere meg noe voldsomt (og sikkert jeg henne)! Jeg hater henne ikke eller noe sånt og vi har jevnlig omgang med både besøk og telefoner uten av vi flyr i tottene på hverandre (selv om jeg føler at det alltid er jeg som må bite i meg ting for at det ikke skal bli dårlig stemning). Jeg kunne heller ikke tenke meg kutte henne ut, hun har mange gode egenskaper også og hun er jo moren min. Men hun irriterer meg så til de grader noen ganger!

Det som irriterer meg mest er at hun alltid klager så fælt og alltid om de samme tingene: at broren min, som fortsatt bor hjemme, ikke hjelper til med noe (det stemmer for så vidt), at han ikke klarer å styre pengene sine (hun gir ham av og til litt penger til ting han må ha, men han får ikke noe lommepenger og må klare seg på de 1000 kr han får i stipend hver mnd, han ser aldri noe til bidragspengene fra pappa, og for dette skal han kjøpe klær, treningskort, skolebøker og det han evt måtte finne på av kinobesøk osv. Nå skal han snart prøve å ta lappen, men kommer ikke til å få penger av henne til dette heller. Jeg synes han fordeler pengene sine godt, jeg, og kan ikke skjønne hvorfor mamma sier at han ikke gjør det. Kanskje han tom ville gjort noe hjemme dersom han hadde fått litt igjen for det?), at hun selv har så dårlig råd (jeg kan være enig i at hun sikkert ikke flommer over i penger, men sammenlignet med mange andre i hennes situasjon (uten at jeg her vil gå nærmere inn på hvordan den er) har hun det temmelig bra. (Lurer forresten på om hun har tenkt på at noen av melkekuene hennes (dobbel barnetrygd og bidrag fra pappa) tar slutt om et halvt år, når broren min fyller 18.)) og at det er så tøft for henne å ta videregående nå i voksen alder ved siden av jobbing (ærlig talt, hun går på skolen to dager i uka og leser et pensum som ikke akkurat er veldig omfattende og jobber tre dager. Hun har aldri hatt forståelse for hvordan det har vært for oss barna med skolegang og særlig ikke for hvordan det har vært for meg å studere på fulltid på høgskole de tre siste åra og ha 50% stilling ved siden av med en fridag i uka (søndag) til å ta igjen alt av husarbeid, familie og vennebesøk og forsømt skolearbeid gjennom uka). Jeg er rett og slett drittlei av at hun kun ser sin egen lille verden, som hun synes er forferdelig til tider, og at hun klager så fælt!

En annen ting er at hun har tjent altfor mye i forhold til en trygdeutbetaling hun har og nå må betale tilbake tilsvarende til trygdekontoret. Dette har hun gjort med åpne øyne, men likevel er hun fly forbanna på Trygdekontoret, "for de må jo forstå at hun ikke kan leve av det lille de mener hun skal!". Hvor dum går det egentlig an å bli? Har hun tjent for mye, har hun tjent for mye, så greit er det!

En ting til er at jeg og sambo endelig har tatt oss råd til å kjøpe bil og nå er det masing om vi ikke kan kjøre henne hit og dit eller kjøpe med ditt og datt fra steder vi overhode ikke skal til (hun har ikke bil selv). Det kunne vært koselig å gjøre henne en tjeneste i ny og ne hvis hun ikke maste så fælt, men vi bor faktisk to mil unna henne og sambo bruker bilen til jobb, så jeg har ikke tid til å stå på pinne for henne akkurat på de tidspunktene bilen er ledig til en hver tid.

Jeg måtte bare få ut litt eder og galle her, som sagt er hun ikke så ille hele tiden. Jeg mener egentlig ikke å lage en debatt her heller, som sagt måtte jeg bare få uttrykk for min frustrasjon.

[Ann Forup]

jeg kan følger dig 100% tror vi alle kan sige at vi elsker og hader vores mødre engang imellem, jeg har aldrig haft så godt et forhold til min mor efter jeg flyttede fra danmark til norge det var passe afstand :D

[Gjest Anonymous]

Huff, dette hørtes veldig frustrerende ut ja.

Kan ikke du og din bror ta en alvorsprat med henne, og forklare henne hvordan ting fungerer i samfunnet. Det er som du sier at hun lever i sin lille verden, og derfor viktig å få henne til å åpne øynene for hvordan den virkelige verder fungerer.

Si hva du mener når hun maser om kjøring hit og dit.

Vet ikke helt hvordan reglene er, men broren din kan ikke han få pengene fra faren over på egen konto? Har hørt at han kan få forlenget trygden i inntill 2 år?

Men i hvert fall, ta det opp med henne. Ikke bruk livet på å irritere deg, det fører ingen veien, og hun blir sikkert ikke lettere med tiden, og i allefall ikke når hun mister barnetrygden.

Lykke til!