Fikk jobb under tvil

[Gjest Anonym nå jeg]

Jeg har akkurat begynt i ny jobb, jobbet her i 1 mnd nå og begynner å komme inn i både arbeidsoppgaver og miljø. Denne uka har vi vært på kurs, og jeg har blitt bedre kjent med mine kollegaer. Vi har hatt det koselig og snakka en del i pauser og sånt. I dag i lunsjen begynte vi å prate om da jeg var i intervju der, da jeg fikk jobben liksom. Det skjedde en litt morsom ting i intervjuet, og vi begynte å prate om det. Alle lo og synes det var morsomt å høre det fra min synsvinkel. Så sa jeg at jeg trodde faktisk ikke jeg skulle få jobben, så jeg ble veldig positivt overraska da jeg fikk tilbudet. Jeg følte ikke jeg fikk vist alt jeg kunne i intervjuet, og fikk også et spørsmål som satt meg fast. så etterpå så tenkte jeg" jeg får aldri i verden denne jobben". Da sa kollegaene min at de var veldig usikre de også. men de hadde hatt ørten stykker i intervju før meg, og ingen av de var bra nok så de begynte å bli litt leie og føle at de måtte få ansatt noen snart. De lurte litt på om de skulle annonsere på nytt, og ta en ny runde, men så var det egentlig ikke tid til det så de måtte bare ta sjansen på meg da. de ble enige om at det virka som det gikk an å lære meg opp til å fungere, og dessuten likte de personligheten min. men hadde jeg vært blant de første i intervjurunden så hadde jeg aldri fått jobben sa de. det var liksom fordi de ikke fant noen bedre dessverre... jeg ble helt sjokkert og lei meg wtf?? så sa jeg at jeg synes det var utrolig ille å fortelle meg det, og at det var trist at jeg ble ansatt på de premissene. men de lo bare og så snakket vi litt om andre ting. jeg føler meg helt merkelig nå, umotivert og litt irritert. de ville egentlig ikke ha meg... hadde ikke helt troa på meg.... og i tillegg sier de det rett til meg en mnd etter at jeg har begynt. De tidligere jobbene jeg har hatt så har både sjef og kollegaer gitt meg et inntrykk av at det ikke er tvil om at jeg kommer til å gjøre en god jobb, og at de har gledet seg til jeg skulle begynne. Jeg har i tillegg fått kjempegode attester, og egentlig hatt veldig god selvtillit når det gjelder jobben jeg gjør og mine kunnskaper hele veien... men nå fikk jeg meg en liten smell merker jeg. denne jobben her er et godt steg opp fra der jeg har jobbet tidligere, og en skikkelig utfordring. men det er dette jeg vil jobbe med!! jeg har fått tilbakemeldinger på at jeg har lært utrolig raskt og at jeg er et friskt pust i bedriften. men nå merker jeg at jeg er redd for at de snakker bak ryggen min med en gang det er noe jeg ikke klarer. de hadde jo ikke troa på meg in the first place liksom. jeg vet at jeg ikke gjorde et glimrende intervju (jeg pleier vanligvis å gjøre det bra på intervju, men denne gangen var det et skikkelig tøft et...) men å ansette meg under tvil og å si det til meg etterpå?? Hvordan hadde dere følt dere, og hva synes dere om dette?

Det virker litt som de har blitt positivt overraska over meg etter at jeg begynte da, og de har sagt til meg at jeg lærer veldig raskt. men allikevel føler jeg den tvilen hengende over meg nå, at de bare venter på at jeg skal fucke opp liksom....

[Gjest Gjest]

Skjønner at du synes det er ille å få en sånn tilbakemelding. Men du må huske at det er utfra kun intervjuet du hadde. Det er jo ikke så veldig lett å finne folk til en jobb kun basert på et intervju.

Tror tilbakemeldingen du har fått senere betyr mye mer enn den timen. Fortsett å gjøre en god jobb du, så ordner det seg nok...

[Gjest Gjest]

Enig i at det var skikkelig unødvendig å fortelle deg dette! Men du får ta det som et komplement. Grunnen til at de kanskje tørr å fortelle deg det, er en bekreftelse på at du er "godtatt" og at de sikkert tenker "tenk så feil vi kunne ta på intervjuet". Jeg synes at du skal heve deg over det og prøve å ikke tenke så mye på det. Du skal sikkert ha et statusmøte/ oppsummering med sjefen din etter et par måneder. Da kan du heller ta det opp der. Bare si at du faktisk følte deg litt støtt av at dette ble sagt, og at du går utifra at du var godt kvalifisert for jobben ettersom du fikk den. Da får du nok den bekreftelsen du trenger for å bare glemme dette helt:) Stå på!

[Ciara]

Enig med de andre her, synes kanskje det var sosialt lite intelligent å si det til deg, men det er sannsynligvis et tegn på at de er fornøyde og vil uttrykke at de synes du er mye bedre enn de forventet.

Jeg vet med meg selv at jeg også sannsynligvis ville overfortolket dette, men man gjør det jo bare verre for seg selv. De er fornøyde med deg og hadde sikkert bare en veldig klønete måte å formulere seg på

[Viviwoom]

Det var ikke akkurat noen genistrek å fortelle deg det, nei. Jeg skjønner godt at du føler det slik som du gjør

Sannsynligvis sa de det fordi de er positivt overrasket over deg, og synes du gjør en god jobb, men dumt sagt - det var det

[Gjest gjest1]

Sikker på at de ikke tulla?

[Gjest Gjest_Trådstarteren_*]

Sikker på at de ikke tulla?

←

Ja.

[Nokia]

For å si det sånn: de hadde ALDRI fortalt deg det om de ikke er smellfornøyd med deg nå!! Men jeg er enig i at det er en klønete ting å si.

Jeg opplevde litt av det samme: jeg var i jobbintervju og fikk jobben, men med et middelmådig lønnstilbud de første månedene. Jeg var VELDIG interessert i jobben, men da jeg begynte å forhandle lønn, sa de at de ikke kom til å gi meg mer fordi de trodde jeg var litt "rusten" (siden jeg ikke hadde jobbet med dette på lenge) Om jeg hadde blitt tilbudt 600.000 i lønn, tror jeg ikke jeg hadde tatt den jobben!! Følte meg skikkelig nedvurdert og dårlig behandlet. Så jeg takket pent nei.

Skjønner mao hvordan du har det!!

[Gjest Gjest]

Ja, det var en klønete gjeng...man sier ikke slikt til folk, spesielt ikke når de er så ferske - og helst ikke senere heller.

Jeg ville ha reagert likedan som deg, og tenkt at jeg ikke var god nok. Og kanskje ville jeg har begynt å tvile på meg selv.