Faddere

[tuji]

Fadderrollen går ut på å be for barnet, og hjelpe til å gi det opplæring i den religionen barnet er døpt inn i. Jeg velger faddere som jeg tror vil ta denne oppgaven alvorlig.

[Gjest gjest1]

Jeg har ikke barn selv, men er fadder for sønnen til en venninne. Jeg lærer han vel ikke så mye om Gud og sånn, men håper at jeg kan være en voksenperson som stiller opp for han og foreldrene hans. Han bor på en annen kant av landet, så gleder meg til de flytter tilbake hit. Litt lettere å følge mer med han da.

Jeg er også fadder for den yngste søsteren min.

Selv har jeg pappas eldste søster og hennes mann som faddere, farmor var gudmor.

Søsteren min har mammas tante som gudmor, og har pappas yngste bror og hans samboer + et vennepar av mamma og pappa til faddere.

Den yngste søsteren min ble båret til dåpen av mammas bestevenninne (hun og jeg var med på fødselen). Øvrige faddere er pappas 3. eldste søster, et vennepar av mamma og pappa og altså meg.

[Holly Hobbie]

Jeg er nettopp blitt spurt om aa vaere fadder for min brors soenn (fant ut at denne gutten eksisterte for to dager siden saa er fortsatt i sjokk!), kjempekoselig. Naar (forhaapentlig) vaart barn kommer til verden, saa aner jeg ikke hvem vi skal velge. Velger vel en fra min manns side - broren hans, kanskje, og en fra min side. Men jeg har to broedre - kanskje jeg skal velge den broren som forelopig ikke har noe barn? Tror han vil bli en fin fadder. Hadde egentlig planlagt aa spoerre bestevenninnen min, men siden hun forelopig ikke er saa begeistret for barn (mildt sagt) saa tror jeg ikke det blir aktuelt...uff, foeler vi kommer til aa gli fra hverandre naa som jeg er gravid!

[Holly Hobbie]

Fadderrollen går ut på å be for barnet, og hjelpe til å gi det opplæring i den religionen barnet er døpt inn i. Jeg velger faddere som jeg tror vil ta denne oppgaven alvorlig.

←

Det er jo et viktig aspekt. Skulle oenske familien/venner var "mer" kristne...vet ikke om de ber regelmessig, selv om jeg tror de har en tro.

[tuji]

Det er jo et viktig aspekt. Skulle oenske familien/venner var "mer" kristne...vet ikke om de ber regelmessig, selv om jeg tror de har en tro.

←

Jeg tenker at sånt som å synge nattasang for barnet er en viktig del av dåpsopplæringen, og det er det mange som gjør selv om de ikke har et veldig reflektert syn på kristendommen. Det er jo en fin fadderting å gjøre når man er på besøk! Trenger ikke å sitte over Bibelen og be med foldede hender hele tiden .

Jeg har selv to faddere, og vi har fått mer kontakt nå som jeg er voksen enn vi hadde før. De er veldig bevisst på at de er fadderne mine, og det synes jeg er utrolig hyggelig. De har jo strengt tatt gjort "jobben" sin, men de er mine faddere for livet og ser det fremdeles som en viktig oppgave.

Endret 30. juni 2006 av tuji

[Gjest Gjest]

Jeg er fadder for alle mine nieser og nevøer + flere andre.

Jeg ber ikke for barna, - men jeg føler meg kompetent allikevel.

Jeg er der for barna - jeg avlaster foreldrene - jeg gir barna oppmerksomhet, ikke først og fremst i form av penger og gaver, men med samvær!

[tuji]

Det er også viktig, å stille opp!

Jenta vår har både kristne og ikke så kristne faddere. De som ikke er kristne er mennesker som jeg vet stiller opp hvis vi trenger det, og som vi stoler på. Samtidig er det viktig for oss at den kristne biten også blir ivaretatt.

[yvoesp]

Til begge våre hadde vi kun to fadre. Synes det holder lenge.

Vi valgte en fra hver familieside.

Mannen min har flere søsken mens jeg bare har en.

På hans side ble det da med 1mann, den som ikke hadde vært fadder + min søster.

2mann: en av mannen min sine søsken + venninne av meg.

[Gjest Gjest]

Vår eldste har sin morfar, farfar og onkel som faddere, vår andre har sin farmor, mormor og min beste venninne som faddere og når vi nå venter nr tre er jeg litt usikker på hvem vi skal velge. Kommer antagelig til å bruke noen "om igjen" da disse personene er de vi har mye kontakt med og som barna har et tett forhold til.

Jeg ville aldri hatt et vennepar som faddere til mitt barn, kun den man egentlig er venn med, derfor valgte jeg venninnen min. Hennes samboer ville ikke vi hatt kontakt med dersom det ble brudd mellom dem.

Noen kommenterer dette med besteforeldre som dårlige valg. Jeg er enig i det, dersom det hadde dreid seg om 80 år gamle mennesker som lite trolig vil oppleve at barnebarnet ble voksent. I vårt tilfelle er bare en av besteforldrene passert 50 og det er jo ingen alder.

Jeg synes det er viktig å velge noen som er mye sammen med barnet og som er oppriktig interessert i barnet, ikke noen som bare skal fylle opp kvota.

[Helene]

Da vi valgte faddere måtte det endel tenking til. Bestemte oss for å holde familien utenfor. De skal jo være der for gullet uansett hva som skjer, og besteforeldre vet vi ikke hvor lenge vi har. Så vi landet på en person jeg alltid vil være knyttet til som gudmor, og bestekompisen til pappa'n som gudfar. I tillegg ble min bestevenninne og hennes mann faddere.

Det er ikke alltid familien er de som kjenner deg og dine verdier best. Om noe skulle skje med meg har jeg skrevet ned hvem som skal ta seg av min datter, og det er noen i familien. Men jeg vil gjerne at gullet får noe motvekt av impulser, og kjennskap til hvordan jeg er som person, og det er det bare mine beste venner som kjenner til.

Samtidig må en tenke igjennom hvilke venner en kan bruke. Venner kommer og går gjennom faser av livet. De beste vil alltid være der uansett.

I tillegg ønsker jeg at fadderne skal følge opp min datter, og da ikke bare til bursdager og jul. Ikke at de må komme på besøk så ofte (de bor langt unna), men mer at de viser interesse for hennes utvikling og person. Tar en telefon eller sender et brev/mail innimellom. Dette snakket jeg med fadderne om på forhånd, og det fungerer utmerket med unntak av gudfaren.

[Ellisiv]

Mine barn har seks faddere hver.

Eldste har 5 av våre venner og en kusine av meg. Yngste har en av sine tanter, to av mine tanter og tre venner.

Barnet som er på vei skal værtfall ha min søster som fadder.. lengere har ikke jeg tenkt. Regner med vi skal ha 6 til han/henne også.