Adopsjon

[Gjest Sarah Lee]

Er det noen her som har, eller kjenner noen som har adoptert norske, eller nordiske barn??? Hvor vanskelig er det???

[Wonders]

Ikke lett tydlighvis, godt du spurte om det.

Har trodd det var tabu jeg...

[Gjest Gjest]

Det er veldig få norske barn som frigis for adopsjon og når det skjer overtas disse som oftest av slektninger.

[liv]

Det er vanligst å først være fosterfamilie og så adopere barna en er foster for. Dog ikke alle av de som lar seg adopteres heller. Men det er også mulig å adoptere norske uten å være fosterforeldre. Det er (dessverre) veldig få nordiske barn som adopteres bort.

[Gjest Gjest]

Ikke lett tydlighvis, godt du spurte om det.

Har trodd det var tabu jeg...

←

Hvorfor skulle det være tabu?

[Brunhilde]

Det er vanligst å først være fosterfamilie og så adopere barna en er foster for. Dog ikke alle av de som lar seg adopteres heller. Men det er også mulig å adoptere norske uten å være fosterforeldre. Det er (dessverre) veldig få nordiske barn som adopteres bort.

←

Hvorfor dessverre?

[Gjest gjest1]

Var vle mer vanlig før det. Jeg kjenner til ett tilfelle bare

[liv]

Dessverre for de som vil adoptere...

[Brunhilde]

Dessverre for de som vil adoptere...

←

Da forstår jeg. Jeg lurte på om det var dessverre for barna sin del, noe jeg ikke syns det er.

[Gjest Fruktfat]

vet om et par som har gjort det, de var fosterfamilie foe ungene en stund først.

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner ikke til noen tilfeller unntatt min bestemor. Virker som om abort er et mer sosialt akseptert valg enn adopsjon i Norge i dag.

[Gjest Gjest]

^^Også har de fleste barn i Norge slektninger som overtar omsorgen dersom foreldrene faller fra.

[Gjest Gjest]

Noe av grunnen er vel at barnevern og rettstaten prioriterer at barn og foreldre(primært mor) skal holdes sammen. Dermed benyttes andre tiltak som støttekontakt og besøkshjem når det er problemer hjemme.

I utland har man lettere for å sette bort barnet når man ikke makter omsorgen selv. I Norge er det en helt annen kultur.

Heldigvis kanskje

[Brunhilde]

Noe av grunnen er vel at barnevern og rettstaten prioriterer at barn og foreldre(primært mor) skal holdes sammen. Dermed benyttes andre tiltak som støttekontakt og besøkshjem når det er problemer hjemme.

I utland har man lettere for å sette bort barnet når man ikke makter omsorgen selv. I Norge er det en helt annen kultur.

Heldigvis kanskje 

←

Jeg vil si absolutt heldigvis, det var også derfor jeg reagerte på utrykket "dessverre" lenger oppe i tråden.

[Twigi]

Jeg har vennepar som har adoptert fra utlandet. Det går veldig bra, men det er klart: annen rase gir foreldrene endel utfordringer, og muligens andre bekymringer for barnas fremtid. Det høres ganske vilt ut, men de får faktisk endel svært uforstandige kommentarer (fra voksne mennesker )

Det ville selvfølgelig vært enklere (både reisemessig og kulturelt) å adoptere nordiske barn, da blir det mindre synlig for omgivelsene. Jeg mener likevel å ha hørt at dette vil kunne være svært vanskelig, fordi de barna som har det så ille at de må adopteres bort, svært ofte har alvorlige russkader fra svangerskapet. Dermed blir situasjonen svært mye vanskeligere enn man kanskje tenkte umiddelbart.

Den eneste jeg kan tenke på som har adoptert "norskt" er Gjelsten og kona.

[Gjest Gjest]

Hm...jeg trodde Gjelsten og kona hadde ei lita Kinajente jeg??

[Gjest Gjest_Dumbo_*]

Noe av grunnen er vel at barnevern og rettstaten prioriterer at barn og foreldre(primært mor) skal holdes sammen. Dermed benyttes andre tiltak som støttekontakt og besøkshjem når det er problemer hjemme.

I utland har man lettere for å sette bort barnet når man ikke makter omsorgen selv. I Norge er det en helt annen kultur.

Heldigvis kanskje 

←

Det er et "heldigvis" med store modifiksjoner spør du meg.

Vi ser jo gang på gang at "det er uansett best med biologiske foreldre"-tankegangen fører til at udugelige foreldre får sjanse på sjanse på sjanse... og det går såklart utover barna.

Klart familier ikke skal tas fra barna sine for det minste lille problem, det er ikke det jeg mener. Men når barna i voksen alder står fram og sier "Hvorfor gjorde ingen mer for meg?" så er det noe galt! Dessuten er det vanskelig å være fosterforeldre, nettopp fordi det er så umulig å få adoptert barnet man investerer så mye følelser i... fordi selv om foreldrene er uskikket på alle mulige måter og ikke har sett barnet på årevis, så skal deres rettigheter som foreldre beskyttes inntil det ytterste.

Jeg synes ikke det biologiske prinsipp er dårlig, men at det overdrives i Norge i dag. Noen feil er faktisk utilgivelige overfor barna, og da bør fokus automatisk gå over på barnas rettigheter, ikke foreldrenes.

[Diktern]

Det er et "heldigvis" med store modifiksjoner spør du meg.

Vi ser jo gang på gang at "det er uansett best med biologiske foreldre"-tankegangen fører til at udugelige foreldre får sjanse på sjanse på sjanse... og det går såklart utover barna.

Klart familier ikke skal tas fra barna sine for det minste lille problem, det er ikke det jeg mener. Men når barna i voksen alder står fram og sier "Hvorfor gjorde ingen mer for meg?" så er det noe galt! Dessuten er det vanskelig å være fosterforeldre, nettopp fordi det er så umulig å få adoptert barnet man investerer så mye følelser i... fordi selv om foreldrene er uskikket på alle mulige måter og ikke har sett barnet på årevis, så skal deres rettigheter som foreldre beskyttes inntil det ytterste.

Jeg synes ikke det biologiske prinsipp er dårlig, men at det overdrives i Norge i dag. Noen feil er faktisk utilgivelige overfor barna, og da bør fokus automatisk gå over på barnas rettigheter, ikke foreldrenes.

←

Enig. Det er bedre for barna å komme i fosterhjem eller å bli adoptert bort, enn å fortsette å bo med biologiske foreldre som ikke makter å ta vare på dem.

[Gjest Gjest]

foreldra til venninna mi har adoptert 2 norske barn ( en baby og en 2 åring) i tillegg har dem vært fosterhjem i "alle år". Det var etter flere år som fosterhjem dem adoptere den første ungen (babyen) og etter det var dem beredskapshjem i noen år før de adoptere en 2 åring.

[Gjest Sarah Lee]

foreldra til venninna mi har adoptert 2 norske barn ( en baby og en 2 åring) i tillegg har dem vært fosterhjem i "alle år". Det var etter flere år som fosterhjem dem adoptere den første ungen (babyen) og etter det var dem beredskapshjem i noen år før de adoptere en 2 åring.

←

Okey, så det går an og være heldig å få en baby?? Hmmm..