Vil ikke ha barn.

[sanasol]

Min samboer og jeg har bestemt oss for å ikke få barn. Jeg har aldri villet ha det, og det samme gjelder for ham. Det er mange grunner for det bl.a. at vi har migrene begge to, liker friheten ved å ikke ha egne barn, og at vi rett og slett ikke er så intressert i de. Hvis jeg noen gang får lyst på allikevell kunne jeg godt tenke meg å være fosterhjem/ besøkshjem for noen som trenger det. Er jo nok av barn som trenger hjelp, og som ikke har det så bra.

Det jeg syns er litt "sårt" er at ingen vil godta dette. Familie og venner "maser" på at vi må begynne å produsere snart. Tilogmed folk jeg egentlig ikke kjenner så godt mener at vi ikke kan gå gjennom livet uten å få barn. Hvorfor er det slik? Er nesten sånn at jeg har lyst å si at vi ikke kan få barn bare for å slippe alt "maset" om det...

Noe sier tilogmed "tenk når dere blir gamle, hven skal ta seg av dere da?" Akkurat som om folk mener vi skal få barn fordi vi trenger noen når vi blir gamle! Er klar over at det kanskje er lettere å bli ensom hvis man ikke har stor familie, men det er jo noen man til en viss grad kan styre selv. Det å få barn er jo heller ingen garanti for at man ikke blir ensom etterhvert...

De fleste tror nok vi kommer til å endre mening, eller angre på dette valget.

Hva mener dere om dette? Er vi egoistiske for at vi velger som vi gjør? Synes dere folk er litt "frekke" som prøver å "overtale oss til å få barn? ".

Vil gjerne høre deres meninger om dette. Og gjerne fra noen som har tatt samme valg som oss. Har dere angret dere i ettertid?

[Gjest Gjest]

Hei!

Jeg kan bare si at jeg forstår deg veldig godt. Men her i huset er det slik at det er jeg som Ikke ønsker meg barn mens min samboer ønsker seg sterkt barn. Det er ikke enkelt men jeg føler jeg ikke kan gi etter for hans ønske om barn. Det er til tider en kilde til krangel.

Har uttrykkelig mange gang sagt jeg ikke vil ha barn men får kommentarer fra øst og vest om barn. Vi har vært samboere i 7år.

Lykke til,uansett så må du gjøre det som er BEST for deg/dere.

[*Emma*]

Syns ikke dere er egoistiske i det hele tatt. Alle må få lov til å velge det livet de selv ønsker...særlig siden dere er enige om et begge to.

Jeg kan jo ikke si at jeg forstår valget og må kanskje innrømme at jeg godt kan tenke at jeg tror dere vil ombestemme dere senere (litt avhengig av hvor gamle dere er..) men jeg syns likevel ikke det er noen grunn til å være frekk/ekkel mot dere ang deres valg.

[sanasol]

Ja, vi vil gjøre det som er best for oss uannsett. Vil IKKe få barn bare fordi noen andre mener vi bør det.

Jeg var rimelig klar på det at jeg ikke ville ha barn når jeg møtte sambo. Spurte han allerede samme uke som vi møttes om hva han syns om det. Nettopp for at han skulle vite hva han gikk til.

Kan tenke meg det kan bli en kilde til krangel når den ene vil, og ikke den andre. Lykke til du også, gjest!

[sanasol]

Jeg er 28, og sambo 32. Man vet jo aldri om man vil endre mening med tiden, men jeg tviler egentlig på det.

[Gjest 1111]

Jeg syns dere har gjort det rette valget med bakgrunn i hvordan dere føler det angående barn. Hva som ville vært feil i deres situasjon var å få barn fordi dere føler at dere er nødt til det og fordi dere føler dere er egoistiske som tar det valget dere tar.

Det er altfor mange barn som blir født uten at foreldrene egentlig vil ha barnet, og dere skal heller se på det slik at dere faktisk ikke gjør det samme; dere setter ikke enda et uønsket barn til live.

Jeg skjønner godt at det er sårt å få kommentarer her og der som omhandler om dere ikke har tenkt til å få barn snart. Det er vel ofte slik at de som vil ha barn og/eller har barn ser på barn som den største selvfølge i livet, enkelte ser kanskje på det som meningen med livet og. Da er det vanskelig å se at ikke alle andre føler det samme, spesielt når så mange mennesker velger å få barn.

Jeg syns ikke du skal finne på noen unnskyldning for å komme deg unna spørsmålene, som f.eks at dere ikke kan få barn. Si det heller som det er, at dere ikke vil ha barn og at det er nøye gjennomtenkt og noe dere står ved. Det står respekt av slikt. Etterhvert vil de kanskje forstå at det ikke bare er noe forbigående og at det faktisk er det valget dere har tatt.

Lykke til!

[Gjest Embla s]

Jeg tror det er helt umulig å forestille seg hvordan livet med barn er når man ikke har det, og jeg tror ingen virkelig angrer på at de får barn, selv om barnet i utgangspunktet ikke var ønsket eller etterlengtet. Og det er vel med sånne tanker i hodet at de som maser på dere sier disse tingen. Det er nok veldig godt ment, mao. Og jeg må innrømme at jeg og tenker litt "stakkars" på mennesker jeg kjenner som har valgt å ikke få barn, for jeg tror de går glipp av noe veldig bra i livet sitt. Og når man kommer i en viss alder er jo valget ganske endelig. Visst kan mennesker med barn bli ensomme som gamle og, men det er vel noe med å "ha noen etter seg", ha noen å bry seg om på en helt annen måte enn man bryr seg om andre man er glad i. Så ta disse brysomme innspillene som tegn på at folk bryr seg og vil dere vel.

Når alt det er sagt, så tror jeg definitivt at jeg kunne levd et godt og meningsfullt liv uten barn, man kan engasjere seg i tantebarn eller venners barn, man kan knytte nære og varige relasjoner som ikke nødvendigvis er blodsbaserte, man får en helt annen frihet og økonomi, osv. Og dere er uansett heldige som har mulighet til å velge.

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver! Jeg vil heller ikke ha barn, jeg liker dem rett og slett ikke, syns det er utrulig at jeg har vært et selv. Ikke nok med det, jeg vil ikke ha mann/sambo/kjæreste heller! Er en skikkelig einstøing! Liker å rå meg sjøl. Men alle maser om at nå må det snart være min tur, og nå må jeg stå på, og finner frem alle mulige komplimenter for de trur jeg ikke finner meg noen fordi jeg har dårlig selvbilde. De vil ikke høre på at det er selvvalgt. Trives veldig godt i mitt eget selskap! Er ikke ensom, har hund og venner så det er ikke sånn at jeg bare sitter hjemme og ser på tv.

[Gjest gjest1]

Dere er overhodet ikke egoistiske.

Det er et voldsomt konformitetspress på mange punkt i livet. Dersom man velger noe annerledes enn andre, må man plutselig redegjøre veldig for valget. Kan være både sårt, slitsomt og irriterende.

[juni]

Himmel og hav!

Dette er det jo ingen andre som bestemmer enn dere! Det er alfor mange som bare gjør som alle andre uten å tenke seg om. Vi har en nydelig liten 2-åring, men vi tenkte nøye over om vi virkelig VILLE og ikke fikk barn fordi det var forventet. Vi ønsket oss bare ett og jeg kjenner daglig etter og står fortsatt på det. Kommer ikke til å forandre mening. Vi møter samme reaksjonen som dere :"skal dere ikke ha flere???STAKKAR gutt! Dere kommer sikkert til å ombestemme dere!" Men det gjør vi ikke. Og som deg har vi snakket om å bli besøkshjem når sønnen vår blir større.

Jeg blir fort stressa og har en jobb jeg brenner for. Jeg føler meg som en god mor, men tror ikke jeg hadde det hvis jeg hadde hatt to! Har rett og slett innsett mine begrensninger og det gjelder mannen min og. Klart vi hadde overlevd, men vi har det utrolig bra nå, og jeg kan ikke tenke meg en ny babyperiode, blir gal av lite søvn. Jeg synes det er så deilig at han begynner å bli så stor at vi kan gjøre ting sammen, vi koser oss så veldig. Venninnene mine blir helt tullete av nyfødte babyer, mens jeg tenker "takk gud for at jeg har en to-åring hjemme:)"

Vi er forskjellige, men det er det ikke alle som skjønner, blås i det. Hvis begge har migrene så kan det faktisk være ganske tøft å få barn, det er det jo t.o.m uten migrene, he-he!

Og dessuten, hvis alle skal få minst to barn;

hvem i all verden skal stille opp når foreldrene sårt trenger litt søvn/tid/spise et helt måltid i fred/sex/tur på spa, osv.

Da er vi fine å ha som er litt mindre slitne! Jeg kan godt ha hele huset fullt av nabounger, men jeg vil at de skal gå hjem igjen en gang

Vi kommer til å ha med kompiser på hytta og andre helgeferier, det er bare kos.

Vi må prøve å lukke ørene for alle de som tror de vet vårt beste!

Livet er herlig, vi nyter det som vi synes er best!

[sanasol]

Tusen takk for alle svar! Godt å høre at dere ikke syns vi er egoistiske Forstår godt folk som har barn selv ikke kunne tenke seg å ikke ha de (uff, knotete setning...) Men når man ikke har så vet man jo ikke hva man "går glipp av" heller, og dermed blir det ikke noe savn etter det.

Mulig folk ikke tenker over at det er litt sårt at de trekker våre avgjørelser i tvil...

Endret 24. juni 2006 av sanasol

[Gjest Tippy]

Jeg tror det er helt umulig å forestille seg hvordan livet med barn er når man ikke har det, og jeg tror ingen virkelig angrer på at de får barn, selv om barnet i utgangspunktet ikke var ønsket eller etterlengtet. Og det er vel med sånne tanker i hodet at de som maser på dere sier disse tingen. Det er nok veldig godt ment, mao. Og jeg må innrømme at jeg og tenker litt "stakkars" på mennesker jeg kjenner som har valgt å ikke få barn, for jeg tror de går glipp av noe veldig bra i livet sitt.

←

Signerer denne!

[Cata]

Dere er alt annet enn egoistiske. Det egoistiske ville være å få barn for å slippe "maset". Så lenge dere er enige om valget, så er det ikke noe noen andre har noe med.

Å ha barn er heller ingen garanti for ikke å bli ensom som gammel. Allerede i dag havner de fleste før eller senere på aldershjem. Tror nok de som tar seg av sine gamle til de dør er i sterkt mindretall, og jeg tviler på at den trenden vil snu. Så det argumentet holder ikke.

Selvsagt kan dere komme til å angre, men siden dere har tenkt godt gjennom dette så er det tross alt større sjanse for at dere ikke angrer - og det ville ikke være riktig å få barn med det argumentet at "kanskje vi kommer til å angre om 5-10-15 år.

Jeg er selv en av dem som har valgt å ikke få barn, og jeg har ikke angret et øyeblikk. Nå er jeg blitt såpass voksen at det er uaktuelt, selv om jeg biologisk sett kanskje kan bli mor i ennå noen år. Så jeg kan skrive under på at man ikke automatisk kommer til å angre seg med tiden.

[Gjest Gjest]

Vil gjerne høre deres meninger om dette. Og gjerne fra noen som har tatt samme valg som oss. Har dere angret dere i ettertid?

←

Jeg synes dere har tatt et klokt valg, jeg har all forståelse for argumentene deres.

Veldig synd at ikke folk rundt dere kan akseptere det. Verden i dag er ikke avhengig av at vi alle forplanter oss, folk er det mer enn nok av, og flere burde tenkt seg grundig om før de fikk barn, synes jeg,

Samboer og jeg har heller ikke lyst på barn, av ymse grunner, en av dem er fordi vi bare vil være oss to og nyte hverandre og livet.

Om folk rundt oss ikke vil akseptere det, kommer jeg til å si ganske krast ifra med en gang.

[Gjest Hedda Gabler]

Det er direkte respektløst at folk prøver å få dere til å endre standpunkt. Så leit at folk er så korttenkte i 2006!

Men jeg skal nok likevel innrømme at jeg nok hadde synes det var litt leit om en av barna mine hadde tatt det standpunktet å ikke bli foreldre. Det er ut fra min egen erfaring og at jeg finner så mye glede i å være mamma. Selvfølgelig kan man ha fullverdige liv uten barn - men jeg kjenner på meg at jeg nok ville ha diskutert dette med barnet mitt - ut fra omtanke.

Rart at alle synes de har fasiten på hvordan livet bør være - og at det er påfallende likt deres eget liv...

[Diktern]

Om folk vil ha barn eller ikke, synes jeg man får velge sjøl. Så lenge du og samboeren din er enige om dette, bør det ikke være noe problem.

[Gjest King James]

jeg vil si at dere er fornuftige. Det er nok mennesker her på jorden

Er problemer nok med de som er her nå. Et nytt problem er det ingen vits og gi oss mennesker som er på jorden nå.,

[Gjest]

Vwet nøyaktig hvordan du har det, jeg har omtrent samme tankegangen nårt det gjelder barn og skal aldri i livet ha selv, derimot muligens adoptere/bli besøkshjem kan jeg...

Jeg syntes bare det er for mange barn her i verden så istedenfor og produsere selv, hvorfor ikke hjelpe et som virkelig trenger det..

[Wonders]

Dere burde ikke måtte rettferdiggjøre valget deres for noen. Det er direkte frekkt å pushe dere til noe annet når dere har sagt klart ifra hvor dere står.

Har vært med typen min i 5 år, ett stabilt og sunnt forhold, og jeg har oxo hørt suttringa om "hvorfor gifter dere ikke dere snart, når skal vi få bli besteforeldre...", dette når de VET at han og jeg ikke vil!

Sinnsykt teit av dem.

Og Om vi skulle forandre mening igjen om 10 år, da VET vi at det er det vi vil.

Da får barenet forelde som setter av livet sitt til det, ikke kommer inn i en verden hvor lite er planlagt, og masingen opphører, det er ikke verdt offringen får oss.

Noen av oss tenker faktisk tanken " om jeg var barnet som skulle blitt født, ville jeg valgt de som foreldere? Har de hva ett barn behøver?..osv " Svaret blir nok nei for vår del... Enn så lenge. Vil være fri, reise og ha hverander som det eneste ene i verden...

Alt for mange kvinner har brukt opp klippe-kortet sitt, sies det, sikkert kult det, får de barna som blir født inn i den verden der...

Barn er hellige, og skal komme inn i en verden hvor de er ØNSKET.

Lykke til! FLott innlegg

[Gjest #Spidergirl#]

Dette er det berre de som bestemmer og ingen andre. Det er trist at folk ikkje respekterer valget dere har tatt. Det er nok av barn i verden som kan trenge eit besøkshjem viss det ei gang blir aktuelt.