Banner dine barn?Banner du foran dei?

[Gjest #Spidergirl#]

Eg er ikkje sterkt relgiøs eller noko men eg likar verken barn som banner, eller foreldre som banner i barnas nærver.

Eg har ingen barn endå. Men i min familie har pappa ofta banna heile oppveksten og han lot meg svare igjen med samme mynt. Det var akkurat som om han synest det var mosomt. Eg sjølv fekk alltid veldig dårlig samvittighet.

Mamma har aldri banna nokon gang. Dermed kan eg vel telle på ei hand på mine 22 år dei gangene eg har banna når ho er/var der.

[Gjest Gjest]

Ja. Jeg drar noen saftige gloser en gang i mellom. Det hindrer meg i å gjøre verre ting... De banner ikke tilbake, det er 18 års aldersgrense på banning. Akkurat som på lappen og ølkjøp.

[Rannva]

Ingen av oss foreldre banner, og vesla på snart to år banner naturlig nok ikke.

Vi ble litt overrasket da hun kalte pappan sin "dust", men det viste seg at det er hennes ord for tørst (eller tysst da, liten rogalending vi har).

[Gjest lilletroll]

Vi ble litt overrasket da hun kalte pappan sin "dust", men det viste seg at det er hennes ord for tørst (eller tysst da, liten rogalending vi har).

←

Nei, hun banner ikke, og det kommer jeg heller aldri til å godta at hun gjør. Hverken faren eller jeg banner.

[Spoven]

Jeg kan nok slippe noen gloser når jeg blir kraftig opprørt, men bruker ikke de "styggeste" ordene. Og ungene er snare med å arrestere meg om de skulle høre det. Da ber jeg om unnskyldning. Prøver jo å begrense meg selvfølgelig. Ungene har fått forklart at det er stygt å banne og at de får ikke lov til det. Og de gjør det heller ikke. Jeg har lært dem noen snille alternativer som "hoinn (hunden) ta" og enkelte andre ting. Som nordlendinger har vi ganske fargerikt bannespråk...

Men er veldig glad for at ungene ikke banner, har en liten slektning som banner som en bryggesjauer og kaller moren både det ene og det andre. Og det er så man krymper seg innvendig.

[Gjest Gjest]

Vokst opp med foreldre som har sverta litt i ny og ne, mest mamma. Noen ganger ble det godtatt at jeg bannet i sinne, andre ganger ikke. Er litt usikker egentlig om det var banningen de ikke aksepterte eller det at jeg ble sinna..... Idag har jeg ihvert fall en lei uvane med å banne mye, sint eller glad, og tviler på at jeg klarer og kvitte meg med uvanen noen gang, så barna mine vil nok lære fort.

[Gjest Ava]

Mannen min banner endel - jeg banner når jeg har en god grunn til det ... og eldstesønnen min banner ... Men når jeg tenker meg om så tror jeg ikke jeg har hørt yngstemann banne ...

[Azi]

Jeg prøver å skjerpe meg så godt jeg kan. Men det er ikke alltid like enkelt!

[Gjest gjest1]

Mamma og pappa banner, jeg banner, søstrene mine på 14 og 7 banner. Og mange andre i familien banner

[Gjest Gjest]

Jeg klarer ikke alltid å la være, men prøver fordi jeg synes det høres så grusomt ut. Sønnen på 13 banner ikke når jeg er der, men jeg vet at han gjør det litt når han tror at jeg ikke hører. Jeg har forklart ham at det ikke er fint og at han bør prøve å finne andre ord isteden. Han har egentlig klart det fint, men av og til kommer det noen gloser.

Synes det er verst når barn på 4-5 år banner. Jeg hørte nabogutten stå utenfor å skrike til moren. Når han hadde skreket en stund ropte han: Din forb... f.... kjerring! Da var han ca 5 år. Må si jeg ble temmelig sjokka! Men det er ikke rart. Han er vokst opp med å høre at faren sa det til moren, så..

[Gjest Gjest]

Jeg sier søren og farsken, banner aldri på jobb eller hjemme med barna.

Jeg kan banne sammen med jentevenninner. Har ei venninne fra Bergenstraktene; når hun sier "hælvete" er det på en måte, med en skjwong som gjør at det nesten ikke høres ut som banning. Når jeg sier det på min dialekt høres det helt j.... ut.

Banning er en uting synes jeg, og jeg er verken snerpete eller umoderne av meg......

[Gjest Gjest]

ja noen ganger i løpet av året kan det vel bli,men da er jeg bare uheldig,for jeg liker nemlig ikke banning selv. Da ber jeg om unnskyldning.

nei mine barn banner ikke..................å jeg er så stolt av dem for det.

Jeg liker ikke unger som banner,de er dårlige kamerater for mine barn og jeg liker heller ikke voksne som banner mye( deriblandt familiemedlemmer)

[Gjest Sativa]

Jeg er vokst opp med en kraftig bannende far, og banner selv. Datteren min på ti vet hun ikke får lov, men prøver seg litt hvis vi tuller litt og sånn. Da sier jeg alltid i fra. Men hvis hun er veldig sint for noe som har skjedd, eller hun slår seg, så kan hun selvfølgelig banne. Det gjør vel de aller fleste voksne tror jeg.

[Gjest Gjest]

Jeg er fra nordnorge og har vokst opp med en del banning rundt meg, hjemme og "ute". Jeg bannet endel før, men det har blitt mindre å mindre. Nå banner jeg når det er behov for det. (får mer slagkraft hvis folk ikke er vant til banneord i hver setning)

[Gjest #Spidergirl#]

Eg tror at der stor forskjell på dei som veks opp med banning i heimen og dei som ikkje gjere d.

Det er stor forskjell på at ein voksen ungdom banner eller ett barn på 5.

Men har fått med meg at allerede i barnehagen banner barna og det kan vera frå andre barn der dei snapper opp stygge ord.

Småbarn har lett å herme etter voksne og dei veit jo ikkje alltid kva dei seier ei gong.

[Kittykat]

Jeg kan slippe ut noen saftige gloser hvis jeg blir veldig sint, veldig frusrtert elldf veldig lei meg. De to eldste ungene kan banne de og, men det er ikke så ofte det skjer.

Jeg husker rett og slett ikke om mine foreldre bannet.

[Gjest Gjesta]

Ja. Jeg drar noen saftige gloser en gang i mellom.  De banner ikke tilbake, det er 18 års aldersgrense på banning. Akkurat som på lappen og ølkjøp.

←

samme her

[Gjest Gjest1]

Jeg prøver å ikke banne, men merker at miljøet jeg er i påvirker meg. Når jeg er med folk som banner mye tar jeg etter og det hender jeg glemmer meg og banner når datteren min er i nærheten. Men jeg prøver å la det være.

Og når man sparker borti noe eller slår seg virker banning smertestillende. Da banner jeg i hvert fall inni meg...

[Gjest 2324]

Hos oss var det lov å banne, og alle gjorde det. Det var selvfølgelig ikke lov å kalle hverandre stygge navn, men ord som faen og helvete ble brukt mye. Har ingen problemer med banning.

[Gjest |H|]

Jeg banner aldri foran mitt barn, og hun får heller ikke lov å banne (nå er hun ikke så gammel da, men å høre barn banner er veldig stygt synest jeg).

Å banne er egentlig veldig unødvendig. Jeg kommer fra en nokså religiøs familie, og dersom de hørte mitt barn bannet, hadde de nok blitt skuffet!