Jeg blir provosert av far

[Gjest Brio]

Han ber meg nå bekrefte at barnet vårt er hos ham i 3 uker nå i sommer slik at han kan få mer penger fra sosialkontoret. Han jobber ikke, men sa at det var de her tre ukene eller ingenting. Ingen forhandlinger i hva som passer barnet vårt eller meg.

I tillegg så har han bidratt med null når det gjelder konfirmasjon og tannregulering. Jeg har måttet bruke av studielånet for å finansiere dette. Nå er alle mine reserver tømt og jeg har ingen mulighet til å gjøre noe i ferien med ungene.

Eldstemann fylte 18 år for knappe to år siden. Da var det slutt på bidrag siden faren ikke gidder å jobbe. Jeg har forsørget og bidratt hele tiden. Jeg kan da ikke bare la h*n stå på bar bakke.

Når jeg hevder at faren ikke gidder å jobbe så er det fordi at i løpet av drøye 15 år så har han kanpt jobbet ett år og det var fordi sosialkontoret krevde det. (og fant jobben til ham).

Og nå vil han altså har bekreftelse på at at vår yngste skal være hos ham slik at han får mer penger.

Yngstemann begynner på videregående til høsten og jeg aner ikke hvordan jeg skal få penger til skolestart siden jeg har tømt alle mine reserver og faren kommer ikke til å bidra med ei krone.

Og enda vil han at jeg ska være samarbeidsvillig

[Respect]

Når sønnen din begynner på videregående har han rett til å få stipend, fordi dere er skilt/ikke bor sammen.

[Gjest Brio]

Jeg vet at h*n får stipend fordi jeg tjener for dårlig, men saken er at stipendet kommer gjerne ut i oktober og skolen begynner faktisk i august så noen må forskuttere utgiftene.

Men uansett så var det bare en liten bit av problemstillingen for hvorfor jeg er provosert.

[liv]

Han kan søke på stipendet allerede nå og faktsik få det til skolestart. Det gjorde jeg.

[Gjest Piper]

Det blir ikke bedre av at du blir provosert, så det beste er faktisk å bli totalt likegyldig. Jeg hadde ikke skrevet noe ekstra for han, ei heller snakket med noen, men bare rett og slett vært likegyldig.

Du sliter bare deg selv ut på å irritere deg, og det blir faktisk ikke bedre av den grunn. Jeg forstår godt at du er frustrert, men som sagt er det bare deg selv det går ut over. Kan ikke tenke meg at han bryr seg noe særlig, så hvorfor skulle du gjøre det da.

Om han må ha dokumentasjon på at barnet er hos han, så er det jo opp til han å skaffe det da. De kan ikke tvinge deg til å skrive en slik dokumentasjon, for det får da være måte på hva du skal måtte gjøre.

Men går det ut over barnet, så syns jeg du bør samarbeide så godt som du kan. Tenk på barnet først og fremst, og bry deg minst mulig om hva som eventulet måtte gagne far.

[Gjest gjest1]

Du kan ikke klandre barnefar fordi han har dårlig råd. Det er sikkert ikke uten grunn at han sliter og ikke er i fast jobb.

Men det hjelper jo ikke deg. Hvis barnefaren ser seg nødt til å søke sosialkontoret om stønad for å ha samvær i sommer, så må han sikkert opplyse om hvilke uker.

Du kan jo spørre han, og håpe han er villig innstilt dersom det ikke passer akkurat da, mens han er nødt til å forholde seg til dato og uker overfor sosialkontoret, og da synes jeg du skal være samarbeidsvillig og godta de tidene han setter opp, men spørre han hvis det ikke passer helt.

Jeg er nesten sikker på at han er villig til å endre dato, men han trenger det overfor sosialkontoret nå.

Hvis du ikke går med på det, så trenerer du samværet...

Det virker som dere har et stort kommunikasjonsproblem. Men det hjelper å prate sammen uten å angripe hverandre verbalt.

Så får dere samarbeide så godt dere kan siden dere har satt barn til verden. Han er sikkert også glad i barna sine og føler seg maktesløs. Hvordan tror du det er for han å måtte spørre deg om hjelp nå...

Ikke vær bitter. Han kan ikke bidra når han ikke kan. Men det virker jo som han vil ha kontakt med barna og det er positivt.

Endret 23. juni 2006 av Vega

[Gjest Gjest]

Du kan ikke klandre barnefar fordi han har dårlig råd. Det er sikkert ikke uten grunn at han sliter og ikke er i fast jobb.

Men det hjelper jo ikke deg. Hvis barnefaren ser seg nødt til å søke sosialkontoret om stønad for å ha samvær i sommer, så må han sikkert opplyse om hvilke uker.

Du kan jo spørre han, og håpe han er villig innstilt dersom det ikke passer akkurat da, mens han er nødt til å forholde seg til dato og uker overfor sosialkontoret, og da synes jeg du skal være samarbeidsvillig og godta de tidene han setter opp, men spørre han hvis det ikke passer helt.

Jeg er nesten sikker på at han er villig til å endre dato, men han trenger det overfor sosialkontoret nå.

Hvis du ikke går med på det, så trenerer du samværet...

Det virker som dere har et stort kommunikasjonsproblem. Men det hjelper å prate sammen uten å angripe hverandre verbalt.

Så får dere samarbeide så godt dere kan siden dere har satt barn til verden. Han er sikkert også glad i barna sine og føler seg maktesløs. Hvordan tror du det er for han å måtte spørre deg om hjelp nå...

Ikke vær bitter. Han kan ikke bidra når han ikke kan. Men det virker jo som han vil ha kontakt med barna og det er positivt.

←

Han har ikke giddet å jobbe de siste 15 åra da,så det sier vel sitt.

Hadde det vært p.g.a.sykdom så hadde han fått trygd av noe slag.

Men mottar man sosiastønad i så mange år,så er det rett latskap.

[Gjest gjest1]

Hvor gammel er minstemann da?

Faren har jo rett på samvær, og tre uker om sommeren er jo vanlig for fedre å feriere med ungene. Du vil jo ikke tape noe på at du gir dokumentasjon på at han skal ha ungene de og de datoene, men jeg skjønner helt klart frustrasjonen din, tror jeg hadde hatt store problemer selv om det hadde vært meg i den situasjonen!

Når det gjelder forhandlinger, så er det jo helt sprøtt... Dere må jo kunne samarbeide om feriene!

Prøv å ta en alvorsprat med han, fortell han hvordan du føler det, kanskje han mildner litt da.

Og det er jo bedre at han får litt ekstra penger om det står dårlig stelt til, så får jo barnet det bedre også når det er på ferie med han

[Titti72]

Du kan ikke klandre barnefar fordi han har dårlig råd. Det er sikkert ikke uten grunn at han sliter og ikke er i fast jobb.

Han er sikkert også glad i barna sine og føler seg maktesløs. Hvordan tror du det er for han å måtte spørre deg om hjelp nå...

Ikke vær bitter. Han kan ikke bidra når han ikke kan. Men det virker jo som han vil ha kontakt med barna og det er positivt.

←

Det er forskjell på å ikke gidde å bidra og på ikke å klare. En som ikke gidder å jobbe gjennom 15 år får ingen forståelse fra min kant. Måte på å sy puter under armene på folk.

[Gjest Gjest]

Hvor gammel er minstemann da?

Faren har jo rett på samvær

←

Det er faktisk BARNA som har rett på samvær....

[Gjest gjest1]

Det er faktisk BARNA som har rett på samvær....

←

far har jo også rett på å være sammen med barna sine........

[Gjest Gjest]

Angående stipend på vgs så bør dere bare søke i god tid. Skolen godtar at ungdommen ikke får kjøpt inn materiell før stipendet kommer, så lenge dere søker innen rimelig tid.

Jeg flyttet selv på hybel da jeg var 16, og jeg fikk ikke støtte hjemmefra til noen ting. Bøker fikk jeg ikke kjøpt før stipendet kom. Aldri noe problem sånn sett hvertfall.

[la Flaca]

Jeg vil si det er mye verre om pappan ikke hadde giddet å ha barna sine i det hele tatt, for barna!

[Gjest Gjest]

Mange fedre som bare vil ha barna sine bare pga.da slipper de unna medmindre bidrag.

[la Flaca]

Mange fedre som bare vil ha barna sine bare pga.da slipper de unna medmindre bidrag.

←

Hovedsaken er at ungene får være sammen med fedrene sine, uansett hensikt! Det finnes mange samværsforeldre som driter i samværet også.

[Gjest Gjest]

Vel,vel....

[Gjest Gjest]

Vil bare minne om at vi faktisk ikke har hørt farens side av saken, så grunnene til at han "ikke gidder å jobbe" kan være mange og forståelige. Det er ikke alle som klarer å jobbe selv om de tilsynelatende ser friske ut.

Så vær så snill, ikke døm mannen nord og ned helt uten videre.

[Gjest Gjest]

Jeg vet at h*n får stipend fordi jeg tjener for dårlig, men saken er at stipendet kommer gjerne ut i oktober og skolen begynner faktisk i august så noen må forskuttere utgiftene.

Men uansett så var det bare en liten bit av problemstillingen for hvorfor jeg er provosert.

←

Når det gjelder den biten med skolebøker,stipendet som kommer sent,så gikk jeg til BV og lånte 5000,-kr og de fikk igjen pengene når stipendet kom.

Skjønner at du ergres over barnefar,men synes du skal gjøre det han ber om,og hvis han snakker mer om dette så gir du ham klar beskjed om at du gjorde det ikke for ham men for ungen din i håp om at han skal få en grei ferie hos far.

Snakk med sosialkontoret og be dem om at noe av pengene far søker om bør gå til sønnen i form av feriepenger siden han sikkert ikke har klart å fikse det heller.

Ikke la det dryppe i bøtter å spann på faren,skal du gi noe skriftlig så skal du også ha det skriftlig at f.eks 500,- kr av det han måtte få skal gå til 15 åringen.

Hvis han ikke går med på det,så vil heller ikke du samarbeide.

grrrrr

lykke til.

[Gjest Gjest]

Snakk med sosialkontoret og be dem om at noe av pengene far søker om bør gå til sønnen i form av feriepenger siden han sikkert ikke har klart å fikse det heller.

←

Tror du virkelig at et sosialkontor betaler ut feriepenger til søkers barn

[Gjest Gjest]

Tror du virkelig at et sosialkontor betaler ut feriepenger til søkers barn

←

Den ene forelderen som er avhengig av sosialkontoret og som skal ha et eller flere barn i ferien kan få ekstra midler i forbindelse med samvær.

Jeg mener at far må være litt tilbøyelig for å kunne gi litt tilbake hvis mor er så grei.

Far har jo ikke akkuratt planlagt denne ferien noe serlig med tanke på økonomi siden han lar det være opp til mor og sosialkontor å ordne alt i siste liten.