Gjest Gjest Skrevet 23. juni 2006 #1 Skrevet 23. juni 2006 Følgte med på denne tråden her (hvorfor skiller venner seg) og det begynte å komme i et interessant spor om kjærlighet v. forelskelse. http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=204882 Forelskelsesfølelesen er den vi vill aller helst ha resten av livet (den der herlige/grusomme brusende kjennelsen) men, vi vet at den bare varer noen måned, toppen et par år. Så går den over til "kjærlighet," og den skal bære oss videre. Men, hvordan kjennes egenlig ekte kjærlighet? Er det noen der ute som har kjent den store kjærligheten i mange, mange år?
Gjest Aethra Skrevet 23. juni 2006 #2 Skrevet 23. juni 2006 Ja, jeg har kjent på kjærligheten, og den føles mye dypere og mer grunnleggende enn forelskelsen. (vært sammen med kjæresten min i over fire år) Samtidig kan den gi deg forelskelsesrusen tilbake både titt og ofte; f.eks. når du veksler spesielle blikk, klemmer eller har annen fysisk kontakt, eller snakker med, din kjære. Men i bunnen, når du ikke er på ditt mest forelskede, kanskje tom. er litt sur på kjæresten, opplever iallefall jeg å føle en dyp slags respekt og kjærlighet for ham uansett hvor sint jeg måtte være. Kjærligheten er i de små tingene - det er å smøre en brødskive uten at han har bedt om det, men kanskje indirekte har hintet litt, gi massasje uoppfordret, huske på ting som er viktige for ham, vaske bilen uten at han vet det (veldig viktig for ham med ren bil) mv.
Gjest gjest1 Skrevet 23. juni 2006 #4 Skrevet 23. juni 2006 Skill nu litt da. Forelskelse er å velge å lukke øynene, begjær kan vare i titalls år, men du kan ikke forvente at det ikke er perioder der alt er nullet. Kjærlighet kan vi føle overfor de fleste, bare vi snur den siden til. Men det handler ikke om sex.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå