Trass

[Gjest gjest1]

(et eksempel i dagboken min)

←

Dere må nok bare vaske spy en stund fremover.... Jeg tenker at det vil være veldig viktig at barnet som spyr IKKE oppnår å få viljen sin når det gjør slikt. For hvis det gjør det så vil det bare fortsette.

hun er tre år.. Hvorfor ikke la henne ta del i vasken etter spyraidene hennes? ho får sin egen lille bøtte med vann hvis det er på gulvet, og klut så vasker dere sammen. Spyr ho i senga så kan ho hjelpe til ved å bære ut dynetrekket/lakenet til vaskemaskinen... På den måten får ho oppmerksomhet samtidig som ho må hjelpe til med å ordne opp fordi ho spyr for å få viljen.

Mener IKKE at en liten en på tre skal ta all rengjøring av spy på egenhånd altså.. bare at det kan ta del i oppryddingen etter atferden sin, Det vil nok lære at det er artigere å leke enn å hjelpe til med slikt.

←

Høres ut som en god ide

Synes uansett det er en utrolig dårlig ide..Sjalusi er jo en naturlig følelse som alle har.

Det bør man ikke glemme midt opp i alt.

Dessuten er hun jo bare tre år.

←

Da for trådstarter en forbasket drittunge å hanskes med etterhvert dersom hun aldri skal lære. Man kan ikke godta alt mulig bare fordi det kanskje kan tilskrive sjalusikvoten

[Klips]

Min skriker ikke til hun spyr, men har hatt noen virkelig skumle skrikeanfall likevel (før hun fikk lillebror). Det virket som om det var noe hun ikke klarte å komme seg ut av selv så lett, og jeg syntes det var vanskelig å sette henne på rommet alene (nå gjør jeg det, men nå er det en annen type sinnaskriking).

Det virket ikke som om det hadde noen effekt å snakke med henne eller prøve å trøste henne, så de fleste gangene satt jeg bare ved siden av henne og sa ingen ting. Etter en stund var hun klar for trøst.

Som andre har sagt skal man jo helst ikke dulle for mye med oppførsel man ikke liker, men det er forskjell på skrikingen, og den typen hun hadde var litt skremmende, som om hun ikke hadde kontroll på den selv, derfor valgte jeg å sitte sammen henne, så hun visste jeg var der og kunne få trøst når hun var klar for det.

Kanskje ikke noe du har mulighet til hvis du skal ta deg av lillebroren også, og uansett vet jeg ikke om dette er riktig fremgangsmåte i flg. de som har greie på det, men her i huset var det i hvert fall bare en fase som gikk over etter hvert.

Noen ganger går det kanskje an å forebygge, fx. blir min lettere sint hvis hun er sliten eller sulten, å ha med en frukt til å spise på vei hjem fra barnehagen og så la henne hvile litt alene når vi kom hjem var også noe som hjalp.

Nå for tiden prøver jeg (heller enn å sende henne på rommet) å fjerne meg selv fra situasjonen, for å gi henne tid til å forandre mening.

Jeg tror du bare får prøve å finne ut hva som føles riktig å gjøre, og se det an. Hvor lenge har det vart?

Endret 21. juni 2006 av Klips

[Gjest Gjest_Snøfnugg_*]

Da for trådstarter en forbasket drittunge å hanskes med etterhvert dersom hun aldri skal lære. Man kan ikke godta alt mulig bare fordi det kanskje kan tilskrive sjalusikvoten

-Kanskje det funker for Ts dette...men jeg har aldri gjort sånn og kommer aldri til å la henne tørke opp sitt eget spy når dette skjer. Dessuten har det gått bra med vår jente så da endrer jeg ikke måte og hanskes med det på. Hun er hissig som fy,men høflig flink,grei,hjelpsom og absolutt ikke en drittunge.

Skulle likt å visst hva noen med kompetanse på små barn,..ikke foreldre, sa til dette og skulle få tre åringen til å hjelpe til?! Nyskjerrig hvis det jeg gjør da er feil.

[Gjest Fruktfat]

←

er dere halv-/stesøsken? :klø:

(liv og baby-e altså)

Endret 21. juni 2006 av Fruktfat

[Litt Lost]

Sitter her med et engelsk blad hvor en psykolog gir rår i forhold til sjalu storesøsken. Skal forkorte punktene.

1. Ikke forklar hvorfor den lille trenger mer hjelp/oppmerksomhet og at den eldste er eldst. Den eldste vil ikke på dette tidspunktet høre hvor stor hun er, hun vil være liten og få oppmerksomhet hun også.

2. Enkle regler. Tegne ansikt av storesøster som tar noe fra lillesøster og ha et trist ansikt ved siden av. Tegne søsknene som leker sammen og ha et smilefjes ved siden av. En kan også rettferdiggjøre ved å tegne lillesøster som gjør noe dumt og ha et trist ansikt ved siden av.

3. Ikke lag noe styr dersom storesøster slår lillesøster. Trøst bare lillesøster.

4. Si 3 positive ting til storesøster hver dag, som kun gjelder henne og det hun gjør der og da. Om søsknene leker sammen kan de få ros for dette, men ikke samtidig gi ård og formaninger om hvordan storesøster skal være i leken.

5. Dersom storesøster gjør ting som er under hennes alder, be henne heller om hjelp til noe, noe positivt. Deretter gi masse ros for det hun gjør som er mer riktig for hennes alder.

6. Ikke kall henne en stor jente. Hun vil ikke være det. Hun vil være en baby som får masse oppmerksomhet.

7. Bruk avsatt tid til den eldste. Ikke forbind denne tiden med lillesøster. Alt skal dreie seg om den eldste, utelukkende.

8. Kvalitet fremfor kvantitet. Bruk hvilken som helst tid til å fokusere kun på den eldste, hvor det er mulighet for det når den lille sover eller blir passet av andre.

9. Lag klare avtaler om hva som hender dersom den eldste ikke oppfører seg som hun skal. Dersom hun slår seg vrang, skal dere forlate stedet. Når hun slår seg vrang kan du minne henne på avtalen, dersom hun ikke slutter går dere.

10. Ikke bry deg om hva andre måtte mene i offentlige situasjoner når eldstemann ikke oppfører seg.

[Gjest Dingo]

Tusen takk for svar, folkens=)

Mye nyttig å ta med seg!!!

Jeg skal prøve å følge rådene deres, og så får vi se hvordan det går med storesøster her.

Det er ikke lett å være stor når man er liten!

[Duracell]

Sitter her med et engelsk blad hvor en psykolog gir rår i forhold til sjalu storesøsken. Skal forkorte punktene.

←

Denne flotte listen (fjernet den for å ikke gjøre siden så utrolig lang ) skal jeg ta vare på til jeg trykker ut noen krapyler selv! Utrolig lærerik og logisk når man tenker etter

Flott!!

[Gjest Gjest]

Mye gunstige forslag i listen, men må si at jeg reagerer på punkt 3: Ikke lag noe styr når den største slår den minste, men trøst den minste. På den ene siden er det positivt å trøste den minste, og overse den største, det vil nok kunne ha en ønsket effekt på det største barnet, hvis dette gjøres konsekvent og over tid. MEN noe atferd er uakseptabel atferd, i mine øyne slåing og trass gråting til barnet spyr. Her må det andre og sterkere reaksjoner enn å ikke gi oppmerksomhet til for å komme til bunns i problemene. Feks. ta barnet bort fra situasjonen, ikke kjeft på barnet , men gi korte og tydelige beskjeder om at dette er noe du ikke aksepterer (tilpass språk og forklaring til barnets alder), gi tydelig uttrykk for at du skjønner at hun ikke spyr fordi hun er syk, men fordi hun har grått så mye. Si at du synes det er leit at hun og dere skal ha det sånn, og at dette er noe du ikke aksepterer. Ikke snakk om det i etterkant, men ta problemet der og da. Ikke etter at situasjonen har roet seg. Hvis hun etterpå kommer og vil ha kos eller snakke, ikke ta det opp da. Da skal hun møtes på initiativet hun gir ved å komme tilbake på en positiv måte. Husk også å belønne all positiv atferd. Overse det som kan overses, og reager ved uakseptabel atferd. Lykke til! (Hilsen en med faglig kompetanse innen feltet)

[Gjest Grønn Frosk]

uff, jeg syns det er ille at hun får/må gråte helt til hun spyr. tror du skal finne en måte å stoppe gråten på jeg. trøst og kos og oppmerksomhet for eksempel.......

←

Barn i trassalderen skriker for å oppnå disse tingene. Dersom dere trøster når ho har gjort noe galt, blir ho belønna for å grine. Det er helt tullete..

[Gjest Gjest]

BArn er sååå utspekulerte av og til. Min slo lillejenta..gikk deretter rett til skammekroken å satte seg!