Omsorg for barna

[Gjest Gjest]

Vi er et par som står forran seperasjon og er ikke sikker på hva som er best for barna. Vi samarbeider godt, er enig om å bo i gåavstand fra hverandre i samme skolekrets. Vi ønsker, selfølgelig, begge to å ha omsorg, og er forsåvidt enig i at 50/50 er beste løsning...for oss. Men hva med barna?

Hilken erfaringer har andre gjort seg med barneomsorgsfordeling etter skillsmisse?

[:-) anna]

Jeg er stemor for en 18-åring og i mesteparten av oppveksten hans bodde vi 100 meter fra moren hans og hadde delt samvær. Våre erfaringer er udelt gode, og det skyldes nok at vi greide å samarbeide godt. Samt at stesønnen min er en fyr som trivdes med å ha det sånn.

Vi hadde få og enkle regler:

- Man spiser middag og sover der man "bor" den uka, med mindre noe annet er avtalt, men man er alltid velkommen innom i sitt eget hjem også når det ikke er riktig uke.

- Delt samvær skal i størst mulig grad være et gode for barna, og man bytter dager/uker om nødvendig og strekker seg langt i det daglige. I vårt tilfelle jobbet mor til stesønnen min mye kvelder, samtidig som vi hadde små barn og var hjemme hver kveld. Da var naturligvis stesønnen min hos oss de kveldene istedet for å spise "grandis" alene i den andre leiligheta.

- Beskjeder skal gis mellom de voksne. Det oppleves som praktisk for de voksne å be barnet "høre med mamma om du kan være hos henne på torsdag". Men det er dårlig gjort overfor både barnet og den andre foreldren. For om det ikke passer så må den andre avvise sitt eget barn på tross av at "det man skal" er lagt til en barnefri uke.

- Gjør avtaler om hvordan man fordeler det økonomiske. (klær, frisør, sportsutstyr, sko klasseturer o.s.v) Og ha gjerne like avtaler om f.eks ukelønn.

- Snakk sammen ofte. Barn med skilte foreldre kan bli små eksperter i å utnytte seg av situasjonen. Sørg for å vite om avtaler og regler hos den andre, og sørg for at barnet vet at dere er venner og snakker sammen.

(Og så en liten for min egen del: Når det kommer nye kjærester inn i livene deres. Prøv å vær så rause som mulig, et godt forhold til den nye vil være med å sikre et godt forhold mellom den nye og arna. Og ha forståelse for at det som er greit så lenge dere begge er single, ikke nødvendigvis er greit når det er en ny kjæreste inne i bildet. Enten det er å skifte dekk eller å feire jul sammen.

[yvoesp]

Jeg er stemor for en 18-åring og i mesteparten av oppveksten hans bodde vi 100 meter fra moren hans og hadde delt samvær. Våre erfaringer er udelt gode, og det skyldes nok at vi greide å samarbeide godt. Samt at stesønnen min er en fyr som trivdes med å ha det sånn.

Vi hadde få og enkle regler:

- Man spiser middag og sover der man "bor" den uka, med mindre noe annet er avtalt, men man er alltid velkommen innom i sitt eget hjem også når det ikke er riktig uke.

- Delt samvær skal i størst mulig grad være et gode for barna, og man bytter dager/uker om nødvendig og strekker seg langt i det daglige. I vårt tilfelle jobbet mor til stesønnen min mye kvelder, samtidig som vi hadde små barn og var hjemme hver kveld. Da var naturligvis stesønnen min hos oss de kveldene istedet for å spise "grandis" alene i den andre leiligheta.

- Beskjeder skal gis mellom de voksne. Det oppleves som praktisk for de voksne å be barnet "høre med mamma om du kan være hos henne på torsdag". Men det er dårlig gjort overfor både barnet og den andre foreldren. For om det ikke passer så må den andre avvise sitt eget barn på tross av at "det man skal" er lagt til en barnefri uke.

- Gjør avtaler om hvordan man fordeler det økonomiske. (klær, frisør, sportsutstyr, sko klasseturer o.s.v) Og ha gjerne like avtaler om f.eks ukelønn.

- Snakk sammen ofte. Barn med skilte foreldre kan bli små eksperter i å utnytte seg av situasjonen. Sørg for å vite om avtaler og regler hos den andre, og sørg for at barnet vet at dere er venner og snakker sammen.

(Og så en liten for min egen del: Når det kommer nye kjærester inn i livene deres. Prøv å vær så rause som mulig, et godt forhold til den nye vil være med å sikre et godt forhold mellom den nye og arna. Og ha forståelse for at det som er greit så lenge dere begge er single, ikke nødvendigvis er greit når det er en ny kjæreste inne i bildet. Enten det er å skifte dekk eller å feire jul sammen.

←

Dette høres virkelig bra ut synes jeg! Fornuftig og gjennomtenkt!

[Far til 2]

Min søster og jeg opplevde felles omsorg på et tidspunkt da begrepet ikke var oppfunnet. Våre erfaringer er udelt positive.

Min søster praktiserer i dag felles omsorg. Jeg er alenefar og forsøker å få til en ordning med felles omsorg.

Våre foreldre var "bittre fiender" da bruddet skjedde. Men fordi fokuset ble holdt på oss barn ble konfliktene raskt erstattet med kommunikasjon.

Barnas alder og foreldrenes bosted er imidlertid ting som må inkluderes i evaluering. Det høres ut som om begge disse tingene ligger til rette for felles omsorg i deres tilfelle.

Løsningen skaper tryggere barn, færre konflikter, mer fritid og bedre økonomi.

Det viktigste er imidlertid det første punktet hvor barna, i en fase som kan virke forvirrende for dem, beholder tryggheten og gleden over nært og hyppig samvær med begge foreldrene.

For enkelte fungerer imidlertid ikke løsningen Da må en kunne se objeltivt på problemene og finne alternative løsninger som er bedre for barna. Dette blir faktisk lettere nå en har mindre konflikter med ex'en enn om en skulle trumfet gjennom en løsning på et tidlig tidspunkt som fratok barna et slikt alternativ.

Så lenge dere har barnas behov i fokus, fremfor evt konflikter dere voksne imellom, har dere kommet langt. Fortsatt kan det bli aktuelt å svelge noen kameler, men det vil bli langt mindre konflikter enn om dere hadde valgt et annet utgangspunkt.

[Dina]

Jeg har to barn, og jeg og ex har hatt 50/50 helt siden vi ble skilt for 7 år siden. Vi bor 5 minutter unna hverandre, og har god kommunikasjon.

Dette er, slik jeg ser det, den absolutt beste løsningen for barna, dersom foreldrene klarer å kommunisere godt, og setter barnas behov foran sine egne!!

Lykke til!!!

[Gjest allium]

Jeg er stemor for en 18-åring og i mesteparten av oppveksten hans bodde vi 100 meter fra moren hans og hadde delt samvær. Våre erfaringer er udelt gode, og det skyldes nok at vi greide å samarbeide godt. Samt at stesønnen min er en fyr som trivdes med å ha det sånn.

Vi hadde få og enkle regler:

- Man spiser middag og sover der man "bor" den uka, med mindre noe annet er avtalt, men man er alltid velkommen innom i sitt eget hjem også når det ikke er riktig uke.

- Delt samvær skal i størst mulig grad være et gode for barna, og man bytter dager/uker om nødvendig og strekker seg langt i det daglige. I vårt tilfelle jobbet mor til stesønnen min mye kvelder, samtidig som vi hadde små barn og var hjemme hver kveld. Da var naturligvis stesønnen min hos oss de kveldene istedet for å spise "grandis" alene i den andre leiligheta.

- Beskjeder skal gis mellom de voksne. Det oppleves som praktisk for de voksne å be barnet "høre med mamma om du kan være hos henne på torsdag". Men det er dårlig gjort overfor både barnet og den andre foreldren. For om det ikke passer så må den andre avvise sitt eget barn på tross av at "det man skal" er lagt til en barnefri uke.

- Gjør avtaler om hvordan man fordeler det økonomiske. (klær, frisør, sportsutstyr, sko klasseturer o.s.v) Og ha gjerne like avtaler om f.eks ukelønn.

- Snakk sammen ofte. Barn med skilte foreldre kan bli små eksperter i å utnytte seg av situasjonen. Sørg for å vite om avtaler og regler hos den andre, og sørg for at barnet vet at dere er venner og snakker sammen.

(Og så en liten for min egen del: Når det kommer nye kjærester inn i livene deres. Prøv å vær så rause som mulig, et godt forhold til den nye vil være med å sikre et godt forhold mellom den nye og arna. Og ha forståelse for at det som er greit så lenge dere begge er single, ikke nødvendigvis er greit når det er en ny kjæreste inne i bildet. Enten det er å skifte dekk eller å feire jul sammen.

←

Dette høres ut som glimrende regler, enten man har 50/50 eller andre samværsordninger.

[LilleBille]

Vi er av dem som har valgt at barna skal ha ett bosted - ett hjem. Ikke fordi vi ikke begge ønsket å ha barna mest mulig - men fordi vi mente det var best for våre barn.

Erfaringen eksen hadde fra sin jobb med ungdom (og derav mange barn med "flere hjem") - vår kjennskap til våre barn - og våre barns venners erfaringer var med som grunnlag for vår avgjørelse.

Barna bor hos meg - og det er fast avtale om en dag i uken og annenhver helg.

Nå bor vi så nærme hverandre at barna alltid kan stikke innom faren daglig om de ønsker - og det blir likegjerne middag der en gang eller to ekstra i uken + at faren kjører til treninger etc.

Vi gjør alle "avtaler" og endringer oss voksne imellom - evt. informerer/spør han meg om det passer (om de har andre avtaler) - og avtaler så direkte med barna.

Barna har aldri måttet gå mellom for å "høre" om ting har vært greit. Telefon/mail og sms fungerer aldeles utmerket for å avklare ting.

Er det behov for bytting av helger - eller dager - gjør vi det - men etterhvert når barna blir større er det jo mindre behov for organisering, selv om det er greit å vite hvem som er ansvarlig for transport og organisering i løpet av helgene.

For oss har nok dette vært riktig - og barna selv har utrykt at de har vært veldig glade for å slippe å måtte flytte hver uke/annenhver uke.

[Far til 2]

Jeg synes det er flott at dere har blitt enig om en løsning som passer deres barn og at det viser at 50/50 ikke nødvendigvis må gjennomføres ved enhver anledning.

Men klarer ikke å dy meg mht ditt siste avsnitt mht "flytting annenhver uke":

50-50 (eller felles omsorg) gir faktisk MINDRE flytting enn det deres løsning gjør, samtidig som det blir mindre spørsmål mht "hvem skal vi være hos i morgen ?", etc. Til og med barnas venner klarer å holde styr på annenhver uke og hvor barna er til ehver tid.

Men dette var altså ikke kritikk av den løsningen dere har valgt. Enhver familie må ta hensyn til de spesielle forhold som de opplever. Det som er viktig er at barnas behov for nær kontakt med 2 likeverdige foreldre er det sentrale. Hvilke løsning en i fellesskap velger for å oppnå dette er av mindre betydning.

[LilleBille]

"Flytting" annenhver uke - er barnas måte - og barnas venners måte og se det på/si det på - og det har ikke noe med antall netter de er hvert sted. Det har med røtter og ting å gjøre.

Det at de "alltid" har de tingene de trenger "et annet sted" - alltid må huske å ta med enten det er fotballsko el. annet utstyr - for av en eller annen grun (mulig det er guttas venner som er litt fjerne) - er alltid det de trenger "det andre stedet"

[LilleBille]

Vi har også sett at flere av vennene har selv valgt ett bosted - når de ble "gamle" nok.

Om dette er bare på grunn av "flyttingen" eller at det også er farget av at mor/far har fått ny samboer og hvor de har fått nye søsken i et av hjemmene - skal jeg ikke uttale meg om.

[Gjest Gjest_Mann_*]

Ettersom jeg ser det argumenteres med at "ett bosted" er bedre enn 50/50, vil jeg bare legge inn et lite argument for 50/50-ordningen.

Om brudd skjer mens barna er små bør man aboslutt gå for 50/50. En kveld i uka og annenhver helg gjør at barnet i praksis bare har en forelder. Den som er helge-pappa/mamma vil aldri bli forelder på samme måte som den andre.

For barnet tror jeg det er utrolig viktig at man i denne fasen av livet har både en mor og en far som forelder - dessuten tror jeg flyttingen vil oppleves mindre problematisk da barnet har mindre "eieforhold" til både ting og sted.

Når barn er eldre så kan det være naturlig å velge ett bosted- da har de i større grad egen vilje og kanskje gjort seg opp en mening om hvor de måtte ønske å bo.

[Gjest Emera]

Vi hadde 50/50 en stund etter skilsmissen. Helt til datteren vår kom hvit i ansiktet og sa at hun ikke orket mer.

Hun var fullstendig utslitt og følte at hun ikke hadde noe hjem.

Nå har vi 70/30 og det fungerer mye bedre, selv om hun helst ville hatt kun standard samvær med faren.

Men sånn er nå hun, og det viktigste for oss er at hun trives så godt det lar seg gjøre. Hvile argumenter voksne har for det ene eller det andre spiller liten rolle for meg. Man får prøve seg frem.

[Gjest Hilde K S]

Jeg mener å ha lest at det funker fint for foreldrene, men ikke for barna. Skal se om jeg husker hvor jeg leste det.

[Daria]

Jeg har alltid vært glad for at jeg slapp 50/50 -selv om jeg kalte begge steder for hjemme når jeg var det, hadde jeg ett bosted. Og jeg oppfattet det på ingen måte som om jeg bare hadde en forelder, jeg hadde i høyeste grad to.

[Gjest Gjest_elise_*]

synes det høres veldig slitsomt ut for barna med 50 50.... kunne aldri tenkt meg det selv...så hvorfor utsette et barn for det?

[Nala]

Det kommer vel mye an på barna også? Selv kjenner jeg et søskenpar (to jenter) hvor den ene ikke takla den rotløse tilværelsen med 50/50. Hun valgte til slutt å bo bare hos mora. Den andre jenta syns det var uproblematisk å være halve tida hos mora og halve tida hos faren. Så hun fortsatte med det.

[Far til 2]

...

Nå har vi 70/30 og det fungerer mye bedre, selv om hun helst ville hatt kun standard samvær med faren.

...

...

←

Betyr det at hun er 70% av tiden hos faren ?

30% av tiden er vesentlig mindre enn "standard samvær" så det kan det ikke være.

[Far til 2]

Jeg mener å ha lest at det funker fint for foreldrene, men ikke for barna. Skal se om jeg husker hvor jeg leste det.

←

Det funket ihvertfal fint for min søster om meg. Dette er også årsaken til at vi begge er så positive til dette som utgangspunkt ved samlivsbruddet.

[Far til 2]

Med 2 oppegående foreldre som begge ønsker å ivareta barnet på best mulig måte vil det uansett løsning bli snakk om 2 forskjellige hjem.

Det som enkelte beskriver er en bosituasjon hvor de ikke ønsker samvær med den ene forelderen. Dette må vi akseptere, men det er noe helt annet enn 2 foreldre med hver sin bolig som de bor hos.

"Vanlig samvær" er i realiteten 40/60 fordeling. 50/50 betyr dermed 3 døgn ekstra pr.mnd hos samværsforelder. At noen barn ikke ønsker dette er greit nok, men å kalle det "slitsomt" er vel noe feil ?

Endret 19. juni 2006 av Far til 2

[Gjest Emera]

Betyr det at hun er 70% av tiden hos faren ?

30% av tiden er vesentlig mindre enn "standard samvær" så det kan det ikke være.

←

Mulig jeg brukte feil betegnelse da jeg skrev standard samvær, jeg vet ikke. Jeg tenkte altså på "annenhver helg og en dag i uken."

Hun er hos faren 30%, og hun trives mye bedre. Det er det viktigste.