Når melde til barnevernet?

[liv]

På bakgrunn av en annen tråd om en "jævel"unge så lurer jeg litt på når dere mener det bør meldes til barneverntjenesten? Og det gjør vist denne gjesten og:

Hva kan et barn gjøre for at du skal ringe barnevernstjenesten da? Ringer men når det truer andre barn? Når det banker andre barn? Når barnet ødelegger ting? 

Hva utløser meldeplikt?

Nyskjerrig..

←

[Velvet]

Hva med å kontakte foreldrene først?

[Leanne]

Det vil vel også komme litt på alderen av barnet.. Jeg husker da fra min barndom at min bror ofte havnet i slosskamper og truet andre gutter, men da var det jo snakk om gjensidig truing og banking... Han har da utviklet seg til å bli en helt vandlig mann... Barn må jo få lov til å være barn.. (men når det kun er et barn som blir banket og ertet av alle andre er jo ikke det bra)

men jeg ville som Velvet også foreslår ta kontakt med foreldrene først. Kankskje er de ikke klar over barnets oppførsel. Når barn oppfører seg voldelig over lengre tid kan det jo være et tegn på at de trenger mer oppmerksomhet!

[Gjest Bellatrix]

Når det gjentatte ganger kommer fram ting som gjør at man har god grunn til å være bekymret for barnet.

[Gjest Embla s]

Hvis man har i mente at barnevernet kan sette i gang en rekke positive tiltak for barnet og familien (familieveiledning, avlastning, SFO/barnehageplass, råd og veiledning, osv) og ikke bare er en instans som higer etter å ta barn vekk fra familien, så syns jeg man skal ta kontakt med barnevernet hvis man føler seg bekymret for barn rundt seg. Er man i tvil er det veldig greit å legge fram saken anonymt (altså ikke fortelle identiteten til barnet/familien det gjelder) for å få råd fra barnevernet mht om det er en sak å melde bekymring på eller ikke.

Veldig ofte hører man voksne som forteller om barndommen sin, også sier de "hvorfor var det ingen som "så meg", hvorfor var det ingen som grep inn, enda alle måtte vite hvordan jeg hadde det, hvorfor tok ingen ansvar"... Det er noe å ha i bakhodet.

Tror også det er en utbredt missforståelse at barnevernet kan fange opp og gripe inn på eget initiativ. Vel, det kan de, meg bekjent, ikke. Barnevernet er avhengig av bekymringsmelding fra barnets omgivelser for å kunne undersøke saken. Hvis ingen rundt barnet melder bekymring, kan ikke barnevernet gjøre noe.

[Gjest Gjest]

På bakgrunn av en annen tråd om en "jævel"unge så lurer jeg litt på når dere mener det bør meldes til barneverntjenesten? Og det gjør vist denne gjesten og:

←

vinduene er ganske skittne,ring barnevernet !!

[Snasen]

vinduene er ganske skittne,ring barnevernet !!      

←

[Trebarnsmor]

Et barn som skaper seg og banker andre unger gjentatte ganger, hadde jeg reagert på. Barn gjør sånt når de har det vondt hjemme.

[liv]

Nå tenkte jeg ikke bare i denne saken men litt sånn gennerelt. Hvor lav/høy bør den terskelen for å kontakte barnevernet være?

[Far til 2]

Hvis man har i mente at barnevernet kan sette i gang en rekke positive tiltak for barnet og familien (familieveiledning, avlastning, SFO/barnehageplass, råd og veiledning, osv) og ikke bare er en instans som higer etter å ta barn vekk fra familien, så syns jeg man skal ta kontakt med barnevernet hvis man føler seg bekymret for barn rundt seg.

...

...

←

Pr idag har vi ingen gode alternativer til barnevernet. Det synes derfor som om eksempelet som Liv viser til (en annen tråd) KAN være en sak der barnevernet kan gripe inn på en possitiv måte.

Nå har imidlertid jeg en ekstrem dårlig erfaring med det lokale barnevernet ettersom det var helsesøster på skolen som til slutt intervenerte når mine barn ble skadelidende av en elendig omsorgssituasjon.

Jeg sitter derfor med den erfaring at vi som blir berørt av "håpløse barn" eller ser barn i en "håpløs omsorgssituasjon" bør gjøre mest mulig selv og ikke stole på noen form for reaksjon fra barnevernet. Hva som kan gjøres er jeg derimot mer usikker på og skulle gjerne sett alternativer til det barnevernet vi har i dag.

[Tiit]

Etter min erfaring er terskelen generelt sett altfor høy for melding til barnevernet. Dette gjelder både folk flest og offentlige instanser. Når barnevernet kommer inn i en sak, er det ofte blitt ganske kompliserte forhold, og barnet/barna er skadet. Det blir lite forebygging av sånt....! Folk bør bry seg mer positivt om hverandre.

I situasjoner hvor det absolutt bør meldes tidlig, er etter min mening der hvor barn lever med foreldre som har problemer med å styre alkoholinntaket, eller inntak av andre beroligende/oppkvikkende midler. Og der hvor barn eller partner utsettes for vold, fysisk eller psykisk. Og der hvor barn er på drift, og overlatt til seg selv det meste av dagen. Atferdsproblemer skal heller ikke oversees med henvising til at "drittunger har det vært her til alle tider". Barnevern er et samfunnsansvar, og alt forebyggende arbeid man kan få gjort lønner seg noe helt ekstremt rent samfunnsøkonomisk, og ikke minst menneskelig.

Det er bedre med en melding for mye enn en melding for lite.

[Gjest Bodillen]

Jeg er enig med de som sier at foreldre i barnevernssaker ofte mister omsorgen altfor sent. Jeg har sett det mange ganger, både i jobben min og privat (vi har vært fosterforeldre i flere år). Selv ville jeg likevel vært rimelig sikker i min sak før jeg meldte bekymring til barnevernet. Ting er ikke alltid hva de ser ut til...

[Gjest gjest1]

Jeg er enig med de som sier at foreldre i barnevernssaker ofte mister omsorgen altfor sent. Jeg har sett det mange ganger, både i jobben min og privat (vi har vært fosterforeldre i flere år). Selv ville jeg likevel vært rimelig sikker i min sak før jeg meldte bekymring til barnevernet. Ting er ikke alltid hva de ser ut til...

←

[Titti72]

Jeg har kontaktet BV pga rusproblemer i en familie.

Det var faktisk ikke at vanskelig valg å ta.

[Gjest Bodillen]

Jeg har kontaktet BV pga rusproblemer i en familie.

Det var faktisk ikke at vanskelig valg å ta.

←

Men da var du kanskje veldig sikker i din sak også?

[Tiit]

Men da var du kanskje veldig sikker i din sak også?

←

Min erfaring er at de fleste private som melder bekymring, er sikre på hva de har sett og hørt. Og det har de vært ganske lenge.

[Gjest Bare innom]

Jeg er enig med de som sier at foreldre i barnevernssaker ofte mister omsorgen altfor sent. Jeg har sett det mange ganger, både i jobben min og privat (vi har vært fosterforeldre i flere år). Selv ville jeg likevel vært rimelig sikker i min sak før jeg meldte bekymring til barnevernet. Ting er ikke alltid hva de ser ut til...

←

Denne historien viser at ikke alt alltid er som det ser ut til.

Jeg mener at når en er så sikker i sin sak at en kan melde fra til barnevernet uten å kreve full anonymitet, da er det greit å melde fra.

vinduene er ganske skittne,ring barnevernet !!   

Jeg håper du vet at folk faktisk har blitt meldt til barnevernet på dette grunnlaget... Latterlig, men sant!

[Gjest Bodillen]

Min erfaring er at de fleste private som melder bekymring, er sikre på hva de har sett og hørt. Og det har de vært ganske lenge.

←

Ja, jeg tror også at det faktisk er sånn. Heldigvis.

Endret 17. juni 2006 av Bodillen

[Titti72]

Men da var du kanskje veldig sikker i din sak også?

←

Ja det var ingen tvil i den saken. Det var en nabo av meg. Jeg syns det er rart at moren hadde bodd der i 10 år og hatt barn i 8 år og ingen av naboene hadde meldt ifra. De sladret om hennes siste episoder, men kun med hverandre. Ingen gjorde noe for å hjelpe barna.

[Far til 2]

Ja det var ingen tvil i den saken. Det var en nabo av meg. Jeg syns det er rart at moren hadde bodd der i 10 år og hatt barn i 8 år og ingen av naboene hadde meldt ifra. De sladret om hennes siste episoder, men kun med hverandre. Ingen gjorde noe for å hjelpe barna.

←

Bedret situasjonen seg for barna etter din bekjymringsmelding ?