Gjest Svimle Skrevet 18. juni 2006 #41 Skrevet 18. juni 2006 Jeg skal ta mannens etternavn. At han skulle ta mitt navn var egentlig aldri noen løsning siden han allerede har byttet navn en gang for noen år tilbake (familiekrangel..), og det ville bli veldig tungvint for han å ha et tredje etternavn som både han og alle andre skal forholde seg til. Jeg føler meg likestilt med mannen jeg, selv om jeg tar hans navn! For vi alle har VALGET har vi ikke!? Når vi har friheten til å selv velge så må vel dette være likestilling? Og ja, jeg vet om flere par der mannen har tatt konas etternavn.
Krista83 Skrevet 18. juni 2006 #42 Skrevet 18. juni 2006 Når den tid kommer så kommer jeg til å ta hans navn, men skal i tilleg ta gårdsnavnet som hytta vår er på da dette er et sjeldent navn. På den måten tar jeg vare på min arv og får samme etternavn som min tilkomne. Venter bare på at han skal fri, Kan bli en stund til enda, men nå har han begynt og jobbe og da har vi bedre råd. (til ringer og bryllup)
Mistyen Skrevet 18. juni 2006 #43 Skrevet 18. juni 2006 Jeg kan bare ikke forstå at noen mener identiteten ligger i navnet.. Det spiller vel liten rolle hva man heter, kontra hvem man er? Å bytte etternavn gjør vel ikke noe med ens personlighet?
Arkana Skrevet 18. juni 2006 #44 Skrevet 18. juni 2006 (endret) Jeg kan bare ikke forstå at noen mener identiteten ligger i navnet.. Det spiller vel liten rolle hva man heter, kontra hvem man er? Å bytte etternavn gjør vel ikke noe med ens personlighet? ← Og jeg kan ikke forstå hvorfor andre må bytte navn. Hva er vitsen? Må man ha samme navn for å føle seg som en familie? Å bytte etternavn gjør vel ikke noe med følelsene, samholdet eller nærheten til partneren og barna? Endret 18. juni 2006 av Arkana
Pastor Knut Skrevet 18. juni 2006 #45 Skrevet 18. juni 2006 Har vi ikke i 2006 kommet lengre enn at det fortsatt forventes at vi kvinner skal bytte navn når vi gifter oss? Hvorfor velger/velger du ikke å bytte navn? Finnes det par der mannen bytter navn? Selv skal jeg ikke ta min mann's navn når vi gifter oss. For meg er mitt navn en del av min identitet og alle i karriere sammenheng kjenner meg ved mitt navn. ← Vi mennesker er forskjellige. Noen liker å endre etternavnet ved ekteskap. Andre ikke. Det er greit, og bra at det i våre dager er valgmulighet her. Selv har min kone og jeg beholdt hvert vårt etternavn. En uventet problemstilling som dukket opp, og som vi burde ha forutsett, det var da det ble spørsmål om hvilket etternavn våre barn skal ha. Mvh. Knut
Nordlandspia Skrevet 18. juni 2006 #46 Skrevet 18. juni 2006 (endret) .. Endret 1. juli 2009 av Nordlandspia
Mistyen Skrevet 18. juni 2006 #47 Skrevet 18. juni 2006 Og jeg kan ikke forstå hvorfor andre må bytte navn. Hva er vitsen? Må man ha samme navn for å føle seg som en familie? Å bytte etternavn gjør vel ikke noe med følelsene, samholdet eller nærheten til partneren og barna? ← Nei, det er jo en annen side, som har med valg å gjøre. Det kan hende det gjør noe med følelsene av samhørighet feks. Vet ikke jeg... Men det var dette med identitet jeg lurte på. At identiteten ligger i et navn. For min egen del har jeg beholdt mitt etternavn som mellomnavn og lagt til hans navn. Dette var ikke vurdert opp mot identitet, likestilling eller noe i de gatene, men det var naturlig for meg å gjøre det sånn.
Gjest Gjest Skrevet 18. juni 2006 #48 Skrevet 18. juni 2006 Folk må gjøre som de føler for Jeg har mitt eget etternavn. Barna mine har mitt navn som mellomnavn og farens som etternavn. Mitt første barn, med annen far, har også sin fars etternavn og mitt mellomnavn. Hva som står på postkassen, hvor mange navn det står betyr ingenting. Det blir ikke noe vanskeligere av den grunn. Føler heller ikke at det hadde blitt "lettere" om alle hadde hatt et felles etternavn. Min identitet ligger i hele navnet mitt. Men det viktigste for meg var rett og slett at mitt etternavn er finere enn min manns. Gidder da ikke å bytte til et navn som ikke er fint Nå har tre av mine barn dette etternavnet, synd for de Men de har muligheten til å bytte når de blir eldre, om de ønsker det. Min mann mener at jeg burde ha byttet, fordi det "er det kvinner pleier å gjøre". Men han om det. Jeg lever faktisk i 2006 og gidder ikke å gjøre det som ble forventet av kvinner i 1950.
Gjest Gjest Skrevet 18. juni 2006 #49 Skrevet 18. juni 2006 -Vi har begge relativt sjeldne navn, mitt etternavn er beskyttet (44 pers i hele Norge), mens hans er ikke det, men ganske uvanlig -Jeg er fast bestemt på at vi skal ha samme etternavn som gifte -Våre navn er ganske korte og like, og passer ikke sammen, hverken ene eller andre veien. (F.eks Nesøy og Nåsø) Kunne selvsagt hatt begge navnene og bare brukt initialene til det mellomste (Feks. Hilde N. Nåsø), eller ikke brukt det i det hele tatt til daglig, men hvorfor ha et navn hvis man ikke bruker det? -Jeg synes begge er pene, men mitt har æ/ø/å, det har ikke hans -Hans etternavn er stedsnavnet der han kommer fra -Mitt etternavn er stedsnavnet min oldefar kommer fra -Uansett hvem som bytter, vil det bli navn som ingen andre har, siden begge etternavnene er såpass sjeldne (Det er ingen i min familie som har hans fornavn, og det er ingen i hans familie som har mitt fornavn) -Før tenkte jeg at det ikke er noen fare for at mitt etternavn vil dø ut, siden alle mine søskenbarn er gutter, men det stemmer jo ikke lenger. De kan jo få seg kvinnesakskvinner til koner, og skifte navn til hennes etternavn. -Ser for meg en heftig diskusjon når tiden nærmer seg...
Gjest Gjest_LilleMy_* Skrevet 18. juni 2006 #50 Skrevet 18. juni 2006 Min mann mener at jeg burde ha byttet, fordi det "er det kvinner pleier å gjøre". Men han om det. Jeg lever faktisk i 2006 og gidder ikke å gjøre det som ble forventet av kvinner i 1950. ←
Gjest Gjest Skrevet 18. juni 2006 #51 Skrevet 18. juni 2006 Jeg syns det blir lagt frem slik at man er en kvinnesaks-kvinne om man vil beholde sitt eget etternavn jeg nå? Jeg vil beholde mitt eget navn jeg, for jeg klarer ikke å se hvorfor det er jeg som skal bytte og ikke han... Og jeg føler etternavnet mitt er en del av min identitet, de som mener noe annet kan jeg ikke forstå.. Alle kjenner meg som det navnet, og om jeg plutselig skulle hete noe annet villede ikke vite hvem jeg er.. Jeg sa til min mann at tenk om noen kom til deg en dag og sa at du ikke skulle hete det du heter lengre men noe helt annet? Jeg har et kort navn og kort etternavn og er derofr knyttet til begge navnene mine. Han skylder på tradisjon, og at det alltid har vært slik at mannens navn har blitt ført videre, og jeg må si jeg faktisk følte meg litt undertrykt da han sa det, og jeg er ikke for en tvungen likestilling. Bare så det er sagt. Hva vi gjør vet jeg ikke helt, om vi bare heter det vi heter, eller om vi legger til mitt navn som mellomnavn. Det er bare to mnd til vi gifter oss så jeg håper vi finner ut av det.. Hans far ble meeeeget skuffet da det kom på bane at jeg kanskje ikke ville ta navnet hans!!
Siadatra Skrevet 18. juni 2006 #52 Skrevet 18. juni 2006 Vårt barn på 4 mnd har fått mitt etternavn, og min forlovede kommer til å ta dette navnet da vi gifter oss i august.
ashera Skrevet 19. juni 2006 #53 Skrevet 19. juni 2006 Hvis det er meg du sikter til, så kan jeg forsikre deg om at jeg ikke stempler jenter/kvinner som viljeløse diltere hvis de tar mannens etternavn. De fleste venninnene mine har gjort det, og det er da totalt uproblematisk for meg! Jeg syns det er synd at samfunnet generelt er slik at det fortsatt er norm/vanlig at kvinner tar mannens navn. Jeg tenker ikke på individnivå eller på de enkelte tilfellene. Og det er ikke et mål for meg at kvinner IKKE skal det, på død og liv. Og du har sikkert rett i at det finnes viktigere likestillingssaker enn etternavn, skjønt for meg er dette med navn og identitet ganske nært knyttet sammen, og derfor blir reell valgmulighet ganske viktig allikevel. Selv om det "bare" dreier seg om et navn. ← :enig_anim:
Pastor Knut Skrevet 19. juni 2006 #54 Skrevet 19. juni 2006 (endret) Hva vi gjør vet jeg ikke helt, om vi bare heter det vi heter, eller om vi legger til mitt navn som mellomnavn. Det er bare to mnd til vi gifter oss så jeg håper vi finner ut av det.. Hans far ble meeeeget skuffet da det kom på bane at jeg kanskje ikke ville ta navnet hans!! ← Det har kommet ny lov om personnavn. Den kan du lese her http://www.lovdata.no/all/hl-20020607-019.html Som du ser, den er meget liberal i forhold til tidligere. Og siden du nevner at du kanskje legger ditt eget etternavn til som mellomnavn, ser du i §7 (var det vel) at du godt kan bruke både ditt og din tilkomnes etternavn som ett felles etternavn. Dere setter bare bindestrek mellom. På den måten kan dere begge beholde deres etternavn og overføre begge deres etternavn som etternavn til deres barn! Skjema for denne navneendringen finner du her http://odin.dep.no/bld/norsk/dok/p30006288...002/dok-bu.html Men siden du gifter deg om et par måneder regner jeg med at du allerede er informert om disse tingene. Slike ting som navn er ofte en naturlig del av vigselsamtalen. Mvh. Knut. Pastor Endret 19. juni 2006 av Pastor Knut
Scorpina Skrevet 19. juni 2006 #55 Skrevet 19. juni 2006 Jeg tok min manns etternavn. Den saken var egentlig helt logisk og naturlig for meg. Men, som jeg sa til ham - at _hadde_ han hatt et kjedelig Nilsen,Hansen,Jensen etternavn (no offence til de som HAR det) så hadde jeg brukt mitt etternavn... Jahh..litt navnesnobb er jeg *knis* Men, slik var det nå engang ikke da. Han har et relativt sjeldent etternavn (beskyttet) og vår datter fikk også det etternavnet når hun ble født (vi gifta oss etter at hun var født) For meg var det ikke noe med kvinnesak eller å "miste sin identitet" - for meg var det bare bytte av etternavn. Så nå har jeg et kort, greit, litt tøfft etternavn. Easy peasy... Klart - jeg KUNNE tatt mitt gamle etternavn som mellomnavn..meeen, når jeg i utgangspunktet har 4 navn og så skulle fått et 5.te etternavn? Ohh...nei, EN plass går grensa. Er jo ikke akkura kongelig dahh
Pastor Knut Skrevet 19. juni 2006 #56 Skrevet 19. juni 2006 (endret) Men det var dette med identitet jeg lurte på. At identiteten ligger i et navn. ← Jeg tror det menes at navnet er en del av identiteten, og det er jo ganske naturlig, for det navn du alltid har oppfattet som ditt og noe som har med deg å gjøre og med din familie å gjøre, er jo ikke uavhengig av din selvforståelse. Navn er veldig viktige, og i riktig gamle dager var de så viktige at man fikk navn som gjenspeilte personligheten, og før det - helt tilbake i bibelske tider og lenger - var det slik at den som eide ditt navn også eide deg. Tidene har heldigvis forandret seg til det bedre her, men navn er fotsatt en viktig del av oss. Det er også en av grunnene til at noen mennesker finner det riktig å skifte til et navn de er mer konfortable med. Mvh. Knut. Pastor. Endret 19. juni 2006 av Pastor Knut
Gjest Gjest Skrevet 19. juni 2006 #57 Skrevet 19. juni 2006 Jeg har vært litt usikker. Alltid hatt pappas "er ikke navnet godt nok, så er ikke gutten god nok..." Dette gjalt riktignok hans eget bryllup for snart 30 år siden, så ting er jo litt annerledes nå. vi gifter oss om et år og jeg har tenkt en del fram og tilbake. Min kjære vil gjerne beholde sitt navn og jeg mitt. Samtidig er jeg litt enig i at får vi barn er det greit med samme etternavn. Men min kjære har et -sen navn, mens jeg har et mer uvanlig navn. Derfor vil synes jeg det beste hadde vært og brukt hans navn, mitt navn. Siden det er vel det siste etternavnet som "teller"... Men da mitt etternavn er veldig kort, mens hans er en god del lenger klinger det bedre motsatt... Har ikke diskutert det fullt ut enda. Vært så mye annet å tenke på. Men håper egentlig å få han med på å ha mitt navn sist...
Gjest Gjest Skrevet 19. juni 2006 #58 Skrevet 19. juni 2006 . Derfor vil synes jeg det beste hadde vært og brukt hans navn, mitt navn. Siden det er vel det siste etternavnet som "teller"... Men da mitt etternavn er veldig kort, mens hans er en god del lenger klinger det bedre motsatt... ← Hva med å sette bindestrek mellom dem. Da teller begge to.
Gjest LilSweetie Skrevet 19. juni 2006 #59 Skrevet 19. juni 2006 Driver folk med dette fremdeles?? Ikke det at jeg har så mye i mot det, men jeg kjenner ikke noen som gjør det/har gjort det som er under 40-50 år. Er det en by/land-greie? Jeg bor i Oslo....
Gjest Gjest_Anne_* Skrevet 19. juni 2006 #60 Skrevet 19. juni 2006 Driver folk med dette fremdeles?? Ikke det at jeg har så mye i mot det, men jeg kjenner ikke noen som gjør det/har gjort det som er under 40-50 år. Er det en by/land-greie? Jeg bor i Oslo.... ← Akkurat det tenkte jeg også. Jeg bor i Stavanger - ingen i min vennekrets har byttet navn, eller tatt to navn.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå