Nytt etternavn ved giftermål?

[Gjest Gjest]

Har vi ikke i 2006 kommet lengre enn at det fortsatt forventes at vi kvinner skal bytte navn når vi gifter oss?

Hvorfor velger/velger du ikke å bytte navn?

Finnes det par der mannen bytter navn?

Selv skal jeg ikke ta min mann's navn når vi gifter oss. For meg er mitt navn en del av min identitet og alle i karriere sammenheng kjenner meg ved mitt navn.

[Lykketrollet]

Jeg har ikke planer om å ta hans etternavn, på samme grunnlag som deg.

Det er en del av min identitet.

Jeg har ikke oppfattningen av at folk forventer at man skal bytte etternavn...

Men jeg skulle ønske det var flere menn som vurderte å ta kvinnens etternavn.

Vi er ikke kommet likt på det planet nei.

[Gjest 1. juli]

Jeg var tidligere fast bestemt på å beholde etternavnet mitt, men etter å ha veid for og i mot har jeg kommet til at jeg skal ta min manns etternavn. Dette fordi jeg liker tanken på at hele den framtidige familien skal ha samme etternavn og at vi begge har lange etternavn som ikke passer sammen. I og med at jeg har et dobbelt fornavn som ikke så mange andre har så er det dette jeg ser på som identiteten min, ikke etternavnet.

Noe som irriterer meg noen mener at med en gang man velger å ta navnet til mannen er dette et "brudd på likestilling". Jeg vil heller si at det er likestilling å ha valget og bestemme selv ut fra sine grunner!

[Gjest -eline-]

Skal ikke gifte oss riktig enda men har diskutert det. Vi ønsker å ha et felles navn på vår framtidige familie, men jeg vil ikke ta hans navn siden det er et sen-navn. Har selv et etternavn som kun 35 stykker har og ønsker ikke å bytte det ut med noe 30.000 andre har. Han vurderer å ta mitt, men jeg tror vi kommer til å ende opp med å ta et gammelt familienavn i steden (ikke så veldig vanlig . Jeg personlig er ikke så knyttet til etternavnet mitt, har flere ganger vurdert å ta min mors pikenavn i stedenfor, men av hensyn til min far har jeg latt være (i tillegg så er vi jo en familie). Har et helt spesielt for- og mellomnavn som ingen andre har og dermed så er det det jeg regner som min identitet.

Noe som irriterer meg noen mener at med en gang man velger å ta navnet til mannen er dette et "brudd på likestilling". Jeg vil heller si at det er likestilling å ha valget og bestemme selv ut fra sine grunner!

←

men samtidig er det jo svært mange som ikke tenker gjennom det og bare tar mannens navn av "gammel vane" og det er jo ikke mange som tar kvinnens navn...På en annen side så må man jo kunne akseptere det, det er jo et valg det og.

[Gjest Gjest]

Jeg er helt enig med innlegget ovenfor. Kunne ikke sagt det bedre selv;)

Rødstrømpenes tid er forbi for mitt vedkommende;)

Jeg har to lange etternavn, og tre ville blitt altfor mye, så da ble det naturlig å kutte ut ett av dem og føye inn hans etternavn. Selv om det klinger aldeles forferdelig sammen... Veldig greit å ha et felles etternavn den dagen vi får barn er det vel også

Stå på!

[Gjest Gjest]

enig med 1. jul altsåi, var en forfatter som kom meg i forkjøpet:)

[Gjest gjest1]

Jeg klarer ikke å se på dette som en likestillingssak generelt sett. Jeg har vennepar som har brukt hennes etternavn, hans etternavn, og andre igjen bruker en kombinasjon.

For meg vil det rett og slett bli en vurderingssak; har han et etternavn jeg liker og synes klinger bra med mitt? Gidder jeg å bytte, er det verdt det? Hva passer best mtp fremtidige barns navn? Har noen av oss et mer sjeldent navn enn den andre, som gjerne skal bevares? Hvem synes det er minst pes å bytte?

Verre er det ikke for meg. Jeg har helt klart ikke identiteten min i navnet mitt, identiteten min bæres i meg, og kan ikke tas ifra meg av ytre hendelser - spesielt ikke av et navnebytte. Relativt bagatellmessig for min del, altså.

[lillesky]

Jeg er også enig med 1. juli. Man bestemmer selv hva man vil.

Jeg ønsker å ta min samboers etternavn, selv om jeg (også) har et uvanlig etternavn.

[-Tone-]

Om ikke jeg og sambo skulle hatt samme navn etter bryllupet, ville likevel en liknende situasjon dukket opp. Vi venter nemlig barn- hvem skulle da fått viljen sin og gitt videre navnet til den lille? Ja, man kan ha begge navnene, men da vil det bli diskusjon om hvilket navn som skal være først og sist...

Mitt etternavn har vært viktig for meg hele tiden (vet ikke hvorfor egentlig, men jeg liker det ). Men sambo vil ha sitt, og han vil at barnet vårt skal ha hans. Det vi har kommet frem til nå, er at vi skal ta hverandres navn, altså mitt etternavn først og hans etternavn sist. Begge skal hete dette. Og det samme gjelder barnet vårt.

[Mistyen]

Jeg klarer ikke å se på dette som en likestillingssak generelt sett. Jeg har vennepar som har brukt hennes etternavn, hans etternavn, og andre igjen bruker en kombinasjon.

For meg vil det rett og slett bli en vurderingssak; har han et etternavn jeg liker og synes klinger bra med mitt? Gidder jeg å bytte, er det verdt det? Hva passer best mtp fremtidige barns navn? Har noen av oss et mer sjeldent navn enn den andre, som gjerne skal bevares? Hvem synes det er minst pes å bytte?

Verre er det ikke for meg. Jeg har helt klart ikke identiteten min i navnet mitt, identiteten min bæres i meg, og kan ikke tas ifra meg av ytre hendelser - spesielt ikke av et navnebytte. Relativt bagatellmessig for min del, altså.

←

Føler det på akkurat samme måte.

Dette er ikke noe likestillingsspørsmål for mitt vedkommende, og jeg synes det blir for dumt å trekke likestilling inn i et spørsmål eller en vurdering om valg av etternavn.

[Gjest 1. juli]

Jeg må forresten legge til at ved at jeg tar etternavnet hans har han gått med på at jeg skal ha stooor innflytelse på navnevalg på fremtidige barn! Dvs at vi bruker fornavn fra min familie... litt utspekulert av meg kanskje??

[Gjest Embla s]

Jeg syns absolutt dette med navneskifte har sammenheng med likestilling og kvinnesak! Det er ikke så mange år siden det ikke var noe spørsmål eller reelt valg, og jeg syns det er pussig hvordan vi så lett glemmer og tar ting/goder for gitt og i samme slengen sier "nei, jeg er ikke så opptatt av kvinnesak jeg".

Jeg kjenner noen par hvor mannen har tatt kvinnens navn, og det må alltid forklares og til dels unskyldes ("jasså, er han navnesnobb"?) Har ALDRI hørt lignende kommentarer eller undring rundt par der hun har tatt hans navn. Så akkurat på dette punktet er vi nok ikke så likestilte som vi liker å tro enda.

Jeg personlig syns folk får gjøre som de vil, men jeg syns det er litt synd at det nesten alltid er en veldig god grunn når det er h a n som skifter navn, mens det oftest bare er forklaringer som at "det er praktisk/hyggelig at familien heter det samme" når hun skifter.

Tror vel aldri det skjer at mannen bytter bort et flott og sjeldent familienavn til fordel for konens -sen navn, mens det motsatte skjer stadig vekk. Også i 2006, fordi det er "praktisk at familien heter det samme".

[Gjest Embla s]

Jeg var tidligere fast bestemt på å beholde etternavnet mitt, men etter å ha veid for og i mot har jeg kommet til at jeg skal ta min manns etternavn. Dette fordi jeg liker tanken på at hele den framtidige familien skal ha samme etternavn og at vi begge har lange etternavn som ikke passer sammen. I og med at jeg har et dobbelt fornavn som ikke så mange andre har så er det dette jeg ser på som identiteten min, ikke etternavnet.

Noe som irriterer meg noen mener at med en gang man velger å ta navnet til mannen er dette et "brudd på likestilling". Jeg vil heller si at det er likestilling å ha valget og bestemme selv ut fra sine grunner!

←

Forøvrig enig med deg i at likestilling er å ha valget og bestemme ut i fra sine egne grunner, men de færreste av oss lever vel i et vakuum og hadde vi levd i en kultur hvor det var vanligst at mannen tok kvinnens etternavn tror jeg nok at flere hadde "valgt dette på et selvstendig grunnlag". Sier ikke at det gjelder i ditt tilfelle, men tror nok at mange av våre "selvstendige valg" er litt mer influert av normer og uskrevne regler enn vi liker å tenke. Full likestilling rundt dette med navn blir det når folk flest ikke tar det for gitt at familiens etternavn stammer fra mannen. Og der er vi ikke enda.

[Snurrepippen]

Vi kommer til å hete det samme, hele familien. Mor, far og barn.

Vi bytter navn begge to til dobbeltnavn.

Jeg var også fast bestemt på ikke å bytte vekk mitt etternavn - pga av identitet.

Jeg har et ganske uvanlig etternavn og manen min har et veldig vanlig et.

Nå blir det et gaske unikt ;-)

[afr0dite]

Jøje, skal man lage kvinnesak ut av alt?

Enig med 1.julibrud og hennes tilhengere i denne tråden! :rosasmil:

[Gjest gjest1]

Forøvrig enig med deg i at likestilling er å ha valget og bestemme ut i fra sine egne grunner, men de færreste av oss lever vel i et vakuum og hadde vi levd i en kultur hvor det var vanligst at mannen tok kvinnens etternavn tror jeg nok at flere hadde "valgt dette på et selvstendig grunnlag". Sier ikke at det gjelder i ditt tilfelle, men tror nok at mange av våre "selvstendige valg" er litt mer influert av normer og uskrevne regler enn vi liker å tenke.

←

Jeg tror dette har mer med vane å gjøre i dag, enn at man er undertrykt.

[Gjest 2324]

Nå skal ikke vi gifte oss riktig enda, men vi kommer til å bruke begges navn. Hvilket av navnene som kommer først og sist har ikke vi tatt stilling til enda, men det fungerer veldig godt sammen begge veier.

[Gjest Embla s]

Jøje, skal man lage kvinnesak ut av alt? 

Enig med 1.julibrud og hennes tilhengere i denne tråden! :rosasmil:

←

Neida, hvis du syns det er helt greit at kvinner automatisk gir avkall på sitt navn og tar mannens, så trenger man da slett ikke lage kvinnesak av det. Det at det etterhvert blir mer og mer greit at mannen tar kvinnens navn, at begge beholder sine navn, at man slår sammen navnene, eller at kvinnen velger å ta mannens navn er ikke noe som har kommet av seg selv, men et resultat av likestillingsarbeid. Men du kan jo spørre mamman din, om hvilke tanker hun gjorde seg dengang hun giftet seg, også kan du tenke over om det er noen forskjell fra da til nå og undre deg over om det kanskje ikke er litt greit med "kvinnesak" allikevel...

Jeg tror dette har mer med vane å gjøre i dag, enn at man er undertrykt.

←

Selvfølgelig. Enig med deg i det. Jeg tror heller ikke kvinner går rundt og føler seg undertrykt eller at menn er slemme undertrykkere. Men det er noe med vanen. Og for at man skal bryte vaner er man nødt til å være bevisst og sette ord på det. For hvorfor vil vi ha en vane som gjør at det er så mye mer selvfølgelig og vanligere for kvinner å bytte ut navnet sitt/identiteten sin? Slike vaner vil ikke jeg ha, og slike vaner påvirker valgene vi gjør. (hvorfor ellers reagerer folk når menn tar kvinnens navn?). Og det er haugevis med slike inngrodde vaner som er til ulempe for kvinner flest. Og da forsvinner noe av den reelle valgmuligheten vi er så stolte over å ha.

[Gjest Bellatrix]

Har vi ikke i 2006 kommet lengre enn at det fortsatt forventes at vi kvinner skal bytte navn når vi gifter oss?

Hvorfor velger/velger du ikke å bytte navn?

Finnes det par der mannen bytter navn?

Selv skal jeg ikke ta min mann's navn når vi gifter oss. For meg er mitt navn en del av min identitet og alle i karriere sammenheng kjenner meg ved mitt navn.

←

Jeg tok hans og han tok mitt. Om han ikke hadde tatt mitt ser jeg ikke noe galt i det.

[Gjest Gjest]

Det finnes viktigere likestillingssaker enn etternavn. Det er jo ikke slik at hele identiteten rakner om man bytter etternavnet! Så lenge man gjør et bevisst valg må folk få gjøre som de vil uten å bli stempla som viljeløse diltere om de tar mannens navn...