2 gutter hadde selskap sammen,men bare

[Gjest Gjest]

Igår hadde gutten min og en i klassen selskap sammen.

Jeg har ikke plass til 19 gutter i leiligheten så vi hadde barnebursdagen i et annet hus.

Så kommer en gjeng gutter,de deler ut gaver til begge,også kommer en som bare gir til

den andre gutten.

Dette er helt sikkert en glipp fra faren sin side,at han ikke leste innbydelen godt nok.

Hva sier man og hvordan sier man ifra.

Gutten som bare hadde med seg en gave brydde seg ikke noe serlig,sønnen min leker helt og sier at det ikke gjorde noe,hjertet mitt blør og faren på den andre siden gjorde sikkert ikke dette med vilje.

Idag treffer jeg faren fordi hans gutt skal ha selskap idag,så hva sier jeg?

Ja jeg synes at det børe sis noe,for guttene er ikke mer enn 8 år og 2 klassinger så det er klart at da er de opptatt av rettferdighet.

Sønnen min ble såret,det så jeg på ham,men det var vel flaut å vise såre følelser når det sto en haug av gutter rundt.

Jeg skjønner at ting kan skje fort i svingene og at man gjør brølere som foreldre,det er ikke der problemet ligger,hadde dere gjort den andre forelderen oppmerksom på dette??

Og hvordan sier man ifra???

[Gjest Gjest]

Du kan jo ta faren til side og spørre ham på en pen måte om det var med vilje at han bare hadde med gave til den ene av barna, og om det skyldes noe spesielt.

Men egentlig så synes jeg du bør overse det, og heller bruke energi på på glatte over for sønnen din. Begge barna fikk sikkert mer en nok gaver.

[Gjest LilSweetie]

Som du sier, faren gjorde det helt sikkert ikke med vilje. Synes derfor ikke du bør si det til ham, siden han sikkert bare blir lei seg.

Du kan heller rose sønnen din over at han var så flink gutt, og kanskje la ham velge ut noe han har lyst på i lekebutikken?

[Malou]

Jeg synes ikke du behøver å si noe til faren. Jeg skjønner at det var leit for gutten din (og deg), men jeg synes ikke det er noe poeng å gjøre så mye mer ut av saken.

Du kan kanskje heller benytte sjansen til å lære gutten din at alt desverre ikke er rettferdig her i verden, og som en annen skrev rose han fordi han taklet situasjonen så bra.

[tuji]

Enig, ikke si noe. Forklar heller for gutten din at det sikkert var en misforståelse, og at gaver ikke er det viktigste med å ha bursdag, selv om det er morsomt å få.

[Rakel]

Er det bare meg?

Jeg hadde sagt noe...glatt!

Ikke der og da, men etterpå til faren.

Det må vel være flaut for han også å oppdage dette etterpå. Og ethvert normalt menneske forstår at dette er vondt for din sønn. Bedre å ordne opp for alle sin skyld. Bli ferdig med det!

Stakkars gutt, å si at han var flink.

Det er jo ikke med vilje, og man kan lett misforstå da bursdag normalt gjelder en person. Dumt hvis sønnen din skal tro at denne gutten ikke ønsket å gi til ham eller at det KANSKJE var en misforståelse.

La gutten og faren få mulighet til å ordne opp!

Herregud, en 50-lapp... det er ikke all verden, men for din sønn blir det jo det.

[Gjest Gjest]

Som du sier, faren gjorde det helt sikkert ikke med vilje. Synes derfor ikke du bør si det til ham, siden han sikkert bare blir lei seg.

Du kan heller rose sønnen din over at han var så flink gutt, og kanskje la ham velge ut noe han har lyst på i lekebutikken?

←

Faren hadde blitt obs på situasjonen gjennom sin sønn og ordnet opp med en gang da han så oss.

Han var virkelig lei for dette.

Men jeg hadde nok sagt ifra hvis han ikke hadde fiksa dette,for jeg kan ikke være bekymret for en 40 årings følelser fremfor min 8 åring.

men jeg hadde heller ikke vært frekk og freidig.

[Gjest Gjest]

Jeg er kanskje rar, men jeg tenker på gutten som kom dit med én gave, og som oppdaget at de andre hadde med to... stakkars, han var sikkert lei seg og flau han!

Håper noen snakket med ham, og forklarte ham at dette ikke var hans feil.

[Gjest gjest1]

Jeg er kanskje rar, men jeg tenker på gutten som kom dit med én gave, og som oppdaget at de andre hadde med to... stakkars, han var sikkert lei seg og flau han!

Håper noen snakket med ham, og forklarte ham at dette ikke var hans feil.

←

Det var min tanke også. Det var nok ikke noe mindre flaut for ham enn det var sårt for bursdagsbarnet.

Men å prate med barna er lurt. De godtar ting så lenge de får det forklart.

Nå ser jeg jo at faren oppdaget misforståelsen og rettet opp i det. Jeg for min del ville ikke sagt noe.

Jeg ville forklart at det nok var en misforståelse og egentlig ikke noe å henge seg opp i.

[Titti72]

Jeg er kanskje rar, men jeg tenker på gutten som kom dit med én gave, og som oppdaget at de andre hadde med to... stakkars, han var sikkert lei seg og flau han!

Håper noen snakket med ham, og forklarte ham at dette ikke var hans feil.

←

Det tenkte jeg også.

Dette skjedde med min datter (og ja hun har hatt 2 sånne selskaper) og siden hun fikk 20 andre gaver så syns hverken hun eller jeg at det gjorte noe. Jentungen ble faktisk lei seg på den andre jentas vegne som sto der og kun hadde en gave i posen. Hun hadde jo ikke sett hva mammaen hennes hadde kjøpt. Hun regnet med at alt var i orden. Vi bare flirte av det og sa "At sånn skjer. Da får min datter en ekstra sjokolade" og da var det greit.

Og mitt hjerte blødde ikke for henne for å si det sånn. Etter 20 gaver så får man ikke lov til å klage. Og det er jo en ypperlig anledning til å lære ungene om at livet kan være urettferdig noen ganger.

[Thomasine]

La gutten og faren få mulighet til å ordne opp!

←

Hmmm...:klø:

Ordne opp? Vet ikke om det var helt heldig å bruke det uttrykket akkurat her? Faktisk så er det ikke påbudt å levere gave. Ja, det er vanlig og jeg har aldri unnlatt å gi, men jeg synes ikke man kan kreve at faren og gutten skal "ordne opp for seg"... Det var sikkert en glipp, og jeg vil tippe at sønnen sa i fra til faren... Enten kommer det en liten gave i etterkant og hvis ikke, tror jeg nok denne faren ikke gjør denne "glippen" igjen hvis det ikke var bevisst.

[Gjest Embla s]

Å himmel! At pappan til den ene gutten har rotet og missforstått og kun kjøpt inn gave til den ene gutten - det kan da ikke være grunn til noen krise? Jeg hadde virkelig begynt å lure hvis en mor eller far hadde konfrontert meg med dette i ettertid! Det hadde vært pinlig det... Og enig med andre her; jeg syns faktisk mest synd på gutten som bare hadde med seg en gave. Og jeg syns det er litt frekt å i det hele tatt tenke på å ta det opp med pappan i ettertid, for liksom å "kreve inn" gaven. Hva oppnår man med det? Å få denne pappan til å føle seg maks flau og udugelig? Hadde jeg vært i samme situasjon hadde jeg sagt til barnet at det sikkert har gått litt fort i svingen og at det kan skje den beste. hadde aldri laget noe nummer eller oppmuntret til såre følelser hos barnet mitt for noe sånt! Og jeg hadde aldri i verden tatt med barnet mitt på en trøstetur til leketøysbutikken for å plastre på såret - fikk han ikke masse andre gaver da?

[ceca]

Jeg har tvillinger,

de gav alltid hver sin gave når de var i bursdag,

og har alltid fått hver sin gave når de selv har bursdag,

selv om vi har sagt til foreldre at det ikke trengs.

Ett år ( da ungene ble 4år) inviterte vi en nabojente som nettopp hadde flyttet hit.

Hun hadde med seg pakke til jenta vår, ikke gutten.

Den som reagerte mest var nabo-jenta selv,

men vi glattet over det og det gikk såå fint !!

Samtidig brukte vi anledningen til å snakke med barna

om at slik kunne det bli framover.

Nevnte aldri noe til foreldrene,

eller hørte fra de.

Og det ville aldri falt meg inn å ta kontakt med dem for noe slikt.

jeg forstår moren og hennes følelser.

jeg også følte på det ovenfor gutten min.

Men vi forklarte at ikke alle tenker likt,

og noen kan missforstå,

så det skal vi ikke bry oss om eller tenke noe mere på.

Om han fikk en liten ting i butikken senere for å veie opp kan jeg ikke huske.

men det kan godt hende,

for de er veldig rettferdige ungene mine.

Ceca

[Gjest Gjest1]

Å himmel! At pappan til den ene gutten har rotet og missforstått og kun kjøpt inn gave til den ene gutten - det kan da ikke være grunn til noen krise? Jeg hadde virkelig begynt å lure hvis en mor eller far hadde konfrontert meg med dette i ettertid! Det hadde vært pinlig det...  Og enig med andre her; jeg syns faktisk mest synd på gutten som bare hadde med seg en gave. Og jeg syns det er litt frekt å i det hele tatt tenke på å ta det opp med pappan i ettertid, for liksom å "kreve inn" gaven. Hva oppnår man med det? Å få denne pappan til å føle seg maks flau og udugelig? Hadde jeg vært i samme situasjon hadde jeg sagt til barnet at det sikkert har gått litt fort i svingen og at det kan skje den beste. hadde aldri laget noe nummer eller oppmuntret til såre følelser hos barnet mitt for noe sånt! Og jeg hadde aldri i verden tatt med barnet mitt på en trøstetur til leketøysbutikken for å plastre på såret - fikk han ikke masse andre gaver da?

←

Helt enig her jeg. Om de ikke hadde sagt noe senere selv hadde aldri jeg gjort det.

[Gjest Gjest]

Å himmel! At pappan til den ene gutten har rotet og missforstått og kun kjøpt inn gave til den ene gutten - det kan da ikke være grunn til noen krise? Jeg hadde virkelig begynt å lure hvis en mor eller far hadde konfrontert meg med dette i ettertid! Det hadde vært pinlig det...  Og enig med andre her; jeg syns faktisk mest synd på gutten som bare hadde med seg en gave. Og jeg syns det er litt frekt å i det hele tatt tenke på å ta det opp med pappan i ettertid, for liksom å "kreve inn" gaven. Hva oppnår man med det? Å få denne pappan til å føle seg maks flau og udugelig? Hadde jeg vært i samme situasjon hadde jeg sagt til barnet at det sikkert har gått litt fort i svingen og at det kan skje den beste. hadde aldri laget noe nummer eller oppmuntret til såre følelser hos barnet mitt for noe sånt! Og jeg hadde aldri i verden tatt med barnet mitt på en trøstetur til leketøysbutikken for å plastre på såret - fikk han ikke masse andre gaver da?

←

Her kom mine tanker på rekke og rad, så da slapp jeg og formulere selv.. Er mildt sagt sjokkert over holdningene til mange her! Forstår veldig godt at det sårer å se sin sønn slik, men støtter de som sier at han heller bør roses for å ikke lage nummer av det selv, og tror denne episoden kan være god læring iforhold til vår urettferdige verden, som barna vokser seg inn i.

[Trebarnsmor]

Nei dette ville jeg ikke tatt som en krise. Du kan jo heller nevne det, om det skjer neste år.

[Rakel]

Å himmel! At pappan til den ene gutten har rotet og missforstått og kun kjøpt inn gave til den ene gutten - det kan da ikke være grunn til noen krise? Jeg hadde virkelig begynt å lure hvis en mor eller far hadde konfrontert meg med dette i ettertid! Det hadde vært pinlig det...  Og enig med andre her; jeg syns faktisk mest synd på gutten som bare hadde med seg en gave. Og jeg syns det er litt frekt å i det hele tatt tenke på å ta det opp med pappan i ettertid, for liksom å "kreve inn" gaven. Hva oppnår man med det? Å få denne pappan til å føle seg maks flau og udugelig? Hadde jeg vært i samme situasjon hadde jeg sagt til barnet at det sikkert har gått litt fort i svingen og at det kan skje den beste. hadde aldri laget noe nummer eller oppmuntret til såre følelser hos barnet mitt for noe sånt! Og jeg hadde aldri i verden tatt med barnet mitt på en trøstetur til leketøysbutikken for å plastre på såret - fikk han ikke masse andre gaver da?

←

Snakk om å misforstå negativt.

Å ordne opp kan være å prate om dette, ordne opp i det.

Meningen er jo ikke at hver og en skal gå og tenke på dette. De, faren og gutten.

Det er viktig å snakke om det og bli ferdig!

Endret 16. juni 2006 av Rakel

[Gjest Gjest]

Jeg synes du bør snakke med faren. Det var sikkert en glipp som da blir ordnet opp i, og det er det beste for sønnen din, for selv om det så ut som om han tok det bra kan det hende han også vil ha gave. Jeg vet at om noe slikt hadde skjedd med meg hadde jeg blitt kjempelei meg og dermed blitt overlykkelig om jeg senere fikk en unnskyldning og gaven.

[Gjest Embla s]

Snakk om å misforstå negativt. 

Å ordne opp kan være å prate om dette, ordne opp i det.

Meningen er jo ikke at hver og en skal gå og tenke på dette. De, faren og gutten.

Det er viktig å snakke om det og bli ferdig!

←

Nei, jeg tror ikke jeg har missforstått. Men for meg ville det vært helt unaturlig å ordnet opp i en slik sak, jeg ville ikke hatt noe behov for det. Vi er alle forskjellige, og i mitt hode spiller ikke en bursdagsgave fra eller til noen rolle, og jeg ville tenkt mer på å skåne gutten som bare hadde med seg en gave (og pappan som har "dummet seg ut") enn å bekymre meg for barnet som fikk en gave mindre. Barn skjønner at slikt kan skje. Skal man liksom kontakte faren og si at "du, jeg vil bare gjøre deg oppmerksom på at sønnen min ikke fikk bursdagsgave"? For meg ville det vært rart å gjøre. Og jeg ville blitt utrolig flau hvis jeg var den som hadde missforstått og fått beskjed om det i etterkant. Også hadde jeg vel styrtet på butikken og kjøpt en gave som jeg hadde kommet med som plaster på såret, og følt meg kjempedum.

[Gjest Gjesta]

altså....

Er det slik å forstå at alle barna i selskapet kjente begge bursdagsbarna? Eller kjente den gutten som bare ga gave til den ene, bare den gutten som faktisk fikk gave?

Hvis jeg er invitert i dobbeltbursdag til to voksne, og bare kjenner den ene, kjøper jeg gave til min venn. Ikke til den andre. Jeg ville heller ikke kjøpt gave til to barn dersom et av mine barn var invitert i dobbeltbursdag og vi kjente bare det ene barnet. Men dersom man kjenner begge barna blir det for meg naturlig å kjøpe til begge.