EU

[Gjest Martin_S]

Jeg ser at EU debatten igjen blusser opp. I den sammenhengen fikk jeg behov for å lufte noen tanker om dette.

Ved siste avstemning, i 1994, var jeg veldig overbevist om at EU-medlemsskap var veldig riktig. Jeg hadde store problemer med å finne argumenter mot. Hvis jeg hørte et nei-argument skulle jeg av en eller annen grunn på død og liv vinkle problemstillingen fra et annet perspektiv for at det skulle bli et ja-argument. En del skylapper kan man vel kalle det. Nå er jeg mer tvilende. Jeg ser gode argumenter både for og mot, og jeg synes det er veldig vanskelig å summere sammen argumentene for om jeg skal tippe over på ja eller nei.

F.eks. så liker liker tanken med euroen veldig godt. Praktisk og enkelt når man reiser til utlandet å kunne bruke den samme valutaen. Det betyr lavere valutarisiko for næringslivet og ergo bedre forutsigbarhet for dem. Mulig det også øker konkurransen og mengde handel også, noe som jo er bra for forbrukerne sett ifra et materialistisk synspunkt. På den annen siden vil ikke Norge ha mulighet til å optimalisere rente- og valutapolitikken for for å hindre inflasjon. Det er mulig Norge har et større behov for egen styring av denne politikken enn EU-landene i og med at vi har veldig store oljeinntekter. Det er ikke uten grunn at den norske renten ligger langt over euro-renten. For å kunne si hva som er mest gunstig for Norge på dette området, regner jeg med at det kreves en veldig god innsikt i sosialøkonomi.

En annen sak er EU-utvidelsen østover. Jeg liker godt at de østeuropeiske landene får bli med i EU. Det betyr sikkert veldig mye for dem for å utvikle infrastrukrur, handelsforbindelser og industri. På den andre siden kan man regne med at Norge (som den rikeste nasjonen i Europa) ville måtte betale veldig mye av dette hvis vi ble medlem. Det gir meg en vond magefølelse at vi kan risikere å bli "brukt" av de øst-europiske og syd-europeiske landene der det eneste poenget de ser med et norsk medlemsskap er at de kan få mer penger av oss. Dessuten er jeg redd for at øst-europeisk mafia i større grad kan komme til Norge, noe som absolutt ikke er ønskelig.

Jeg ser på både NATO og EØS som helt fundamentalt for Norge. NATO fordi Norge er helt avhengig av alliert støtte i tilfelle krig. EØS fordi vi er helt avhengig av omfattende handel med Europa for at det norske næringslivet skal gå bra. Det er kanskje en unødvendig bekymring, men jeg er redd for at både EØS og NATO etter hvert kan få mindre betydning. EØS kan kanskje forsvinne helt, mens NATO kanskje kan bli en mye løsere allianse etter hvert. Et EU-medlemsskap vil uten tvil i fremtiden sikre de norske interessene både når det gjelder forsvarsallianse og frihandel. EU er riktignok ikke en forsvarallianse nå, men jeg er temmelig sikker på at det vil bli det i fremtiden.

En annen sak er at jeg ser på EU-systemet som ineffektivt og delvis korrupt. På grunn av at alle vedtak må være konsensusvedtak der alle landene er enige, er EU temmelig handlingslammet. Alltid masse diskusjon og hestehandel frem og tilbake for den minste avgjørelse. Både Frankrike og Storbritannia såvel som Hellas og Spania fremstår ofte som kompromissløse og har en viss tendens til å blokkere vedtak de ikke helt liker. Jeg regner ikke med at Norge ville være veldig dårlig styrt hvis f.eks Aust-Agder hadde mulighet til å legge ned veto i Stortinget. På grunn av kravet til kosensus fremstår EU som mye mer handlingslammet enn USA. Jeg tror flertallavgjørelser ville være mye mer effektivt, selv om mange land ville bli overkjørt og fått masse vedtak tredd ned over seg som de aldri ville ha fattet hvis det var opp til dem selv. Men flertallsvedtak er kanskje noe som kommer i EU etter en stund ? Er det bedre at Norge står utenfor som et handlekraftig land istedet for å bli lammet av endeløse diskusjoner i EU-systemet ?

Videre er jeg bekymret over ressurssituasjonen for Norge. Vil Norge kunne risikere å måtte gi bort våre ufattelig verdifulle fiske- gass- og oljeressurser ? Kan eventuelle flertallsvedtak i EU i fremtiden gå inn for at Norge skal dele disse ressursene med de andre landene ?

Ble et langt innlegg dette, men det er jo så mye som taler for og imot et EU-medlemsskap. Personlig har jeg blitt litt forvirret, og vet ikke helt hva jeg skal gå inn for. Det er ihvertfall ingen enkel diskusjon som det er mulig å trekke helt soleklare slutninger utifra, selv om både Nei til EU og Europabevegelsen prøver å fremstille det som helt åpenbart hva Norge skal gjøre. Til slutt blir det vel et spørsmål om hvor vi synes vi hører hjemme, og for min del vil vel avgjørelsen ved en eventuell avstemning bli tatt på bakgrunn av magefølelse. Akkurat nå i morges tipper jeg over på et ja, hvem vet i morgen er det kanskje nei ?

[Milo Minderbinder]

Jeg er med på alle argumentene dine.

Jeg husker at jeg i 1994 var like glødende nei, som jeg var ja. Min mor og jeg avtalte faktisk å nøytralisere hverandres stemme ved at hun stemte nei, mens jeg stemte ja.

Nå er jeg vel en slags motvillig ja-fyr. Det er meget som tilsier at hvis man blir medlem, så vil en måtte oppgi en god del av den norske suverenitet. Dette er naturligvis ille. Dog er det på den annen side slik at hvis vi ikke blir medlem, så vil vi, i og med at vi er fullkomment avhengige av Europa, gi masse for å kunne delta i Europa, samtidig som vi ikke har egentlig noenting vil skulle ha sagt. Som det ble spissformulert her forleden, vil man da se at fiskere på kypros kan i ytterste forstand diktere innenriksforhold i Norge. Det kan de naturligvis komme til å ha mulighet til å gjøre hvis vi er medlemmer også, men som ikkemedlemmer har vil meget begrenset mulighet til å påvirke noenting som helst på det som utvilsomt vil påvirke oss. Altså: suverenitet vil bli avgitt, uten at man kan hevde suverenitet langs de demokratiske mekanismene i EU

Det er nå mine umiddelbare tanker.....

milo

[Gjest Anonymous]

Her sitter en nei-tviler.

Det er mange gode argumenter for medlemskap, ikke tvil om det, men et er like mange mot.

Fint at EU utvides, men jeg er redd dette kan bli en topptung, inneffektiv og handlingslammet organisasjon. Jeg er redd organisasjonen blir så stor at den helt mister oversikten - med tilfeldige og lite bearbeidede vetdak som resultat. Jeg er også redd for at organisasjonen i enda sterkere grad vil legge opp til et kostnadseffektivt markedsliberalt system.

Og Norge er langt fra kostnadseffektivt. Vi er derimot et kostnadskrevende land å drive, med el svært langt land og mange regioner der man ikke skulle tru at noen kunne bu. Det passer heller dårlig inn i EU-modellen.

et vil være vanselig å stå utenfor, men ikke umulig, og jeg tror ikke det blir lettere å være innenfor heller.

[AnonymBruker]

Jeg er en nei person, jeg er enig med mye av det du sier ts, men når det gjeldr euroen, så er jeg dypt uenig med deg. Hvis Norge har euro, så betyr det at de at går til helvete med Norge his det går til helvete med eu, noe det gjør.

Anonymous poster hash: d3d56...d86

[Apis]

Jeg er like stor nei mann i dag som i 94 og kan fortsatt ikke finne et eneste fornuftig argument for medlemskap, som ikke kan løses ved bilaterale frihandelsavtaler

[AnonymBruker]

Hehe, tenker de fra 2002 som var tvilende er ganske sikker i dag.

Anonymous poster hash: a7791...f17