"Jævelunge til nabo"

[Gjest Embla s]

Dersom det er alvorlige atferdsvansker og sosio-emosjonelle problemer hos gutten, vil barneverntjenesten kunne få gutten (og familien!) utredet slik at han få rett hjelp. Men da må noen ta ansvar for denne gutten, og si fra.

←

Joda, selvfølgelig. Barnevernet kan gripe inn og gjøre det i foreldrenes sted. Men jeg ønsket å oppklare at skolen ikke kan gripe inn og f.eks diskutere gutten og hans problemer med andre foreldre eller med utredningsinstans UTEN foreldres samtykke. Virker som det er en gjengs missoppfatning at det er skolen som har ansvar for at barn får hjelp, mens det faktisk er foreldrenes ansvar. Og som ellers - hvis foreldrene neglisjerer barnets behov bør noen melde bekymring!

[Gjest Gjest]

Holder en knapp på at det kan hjelpe og ta denne gutten fatt selv.

Ut fra det du sier så virker det som om faren hans er av den mening at hans sønn ikke gjør noe galt, og da hjelper det lite å snakke med foreldrene. Denne gutten har fått "ture" frem som han selv vil, for det blir jo ingen konsekvenser av det. Det har nok begynt i det små, og "ballet" på seg etter hvert som det har blitt konflikter med de andre ungene. Nå som sikkert ingen vil være sammen med han og de jevaldrenede sikkert klarer å ta igjen med han, så søker han seg til dem som er yngre.

Min sønn hadde store problemer med en i klassen sin. Det var skikkelig ille en stund. Vi tok det opp med skolen gang på gang, men ingen ting skjedde. Så en dag sprakk det totalt for min mann (ikke far til sønnen min). Da hadde det vært en episode på skolen som gjorde at sønnen min ikke turde gå på fotballtreningen i frykt for denne andre gutten. Jeg ringte nok en gang skolen tvert og det var heller laber interesse for at denne gutten nok en gang hadde vært en pest og en plage for sønnen min hele dagen. Nå hører det også med at faren til denne gutten er lærer på skolen vår, noe jeg også gjorde skolen oppmerksom på at jeg var klar over og at vi (og også andre som hadde problemer med gutten) følte var grunnen til at skolen aldri gjorde noe.

I hvertfall, min mann var på dette tidspunktet hjelpetrener på fotballen. Han dro fra jobben og rett på treningen (holdt sønnen min hjemme denne gangen siden han ikke turte å gå) og tok denne gutten fatt. Han fikk klar beskjed om å ligge langt unna sønnen min. Denne gutten var på dette tidspunktet 10 år, og han gikk faktisk rett i ansiktet på mannen min og begynte å hyle og slenge dritt til mannen min (kalle han stygge ting osv.osv.) Og mannen min er 190 høy og stor, så jeg skjønner ikke at han turte. Mannen min hadde vist tatt tak i han og gitt han beskjed om at neste gang han plaget sønnen min så reiv mannen min øra av huet på denne gutten.

Vel, jeg skal være enig i at det ikke er helt riktig av en voksen mann og true en 10 åring. Men uansett, dette er ett år siden nå og sønnen min har ikke blitt plaget en eneste gang igjen av denne andre. Det funket!!

Dagen etter denne episoden var klassen på tur, og da hadde sønnen min blitt tilbudt godteri av denne andre.

[Gjest Gjest]

God ide true barnet med fysisk vold. Kansje dette er en løsning på probleme til Ts.

[Gjest Embla s]

Noe så tragisk... Voksen mann true 10åring med vold for å stoppe 10 åringen fra å drive vold mot sønnen... Han lærte seg nok en lekse der ja

[snøfnugg]

Noe så tragisk... Voksen mann true 10åring med vold for å stoppe 10 åringen fra å drive vold mot sønnen... Han lærte seg nok en lekse der ja riste.gif

Klart at dette ikke var helt riktig gjort,men regner med at de har vurdert situasjonen før de skjedde.

Jeg vet et tilfelle der en gutt riper opp biler i nabolaget osv. Ungene tør ikke leke ute når han er der. Fordi han skal banke de...plage de osv.

Mor måtte tilslutt si til jenta si " Si at du skal slå nesen hans gul & blå hvis han ikke slutter opp"...Dette gjorde 5 åringen,gutten sluttet å plage henne hvertfall.

Så det fungerte. Videre gir foreldrene fullstendig f i naboer som tar kontakt for å få hjelp til å bedre situasjonen for de andre barna.

-Så det er ikke alltid så enkelt å snakke sammen om alle ting for å løse problemene.

Endret 15. juni 2006 av snøfnugg

[Tiit]

Holder en knapp på at det kan hjelpe og ta denne gutten fatt selv.

Ut fra det du sier så virker det som om faren hans er av den mening at hans sønn ikke gjør noe galt, og da hjelper det lite å snakke med foreldrene. Denne gutten har fått "ture" frem som han selv vil, for det blir jo ingen konsekvenser av det.  Det har nok begynt i det små, og "ballet" på seg etter hvert som det har blitt konflikter med de andre ungene. Nå som sikkert ingen vil være sammen med han og de jevaldrenede sikkert klarer å ta igjen med han, så søker han seg til dem som er yngre.

Min sønn hadde store problemer med en i klassen sin. Det var skikkelig ille en stund. Vi tok det opp med skolen gang på gang, men ingen ting skjedde. Så en dag sprakk det totalt for min mann (ikke far til sønnen min). Da hadde det vært en episode på skolen som gjorde at sønnen min ikke turde gå på fotballtreningen i frykt for denne andre gutten. Jeg ringte nok en gang skolen tvert og det var heller laber interesse for at denne gutten nok en gang hadde vært en pest og en plage for sønnen min hele dagen. Nå hører det også med at faren til denne gutten er lærer på skolen vår, noe jeg også gjorde skolen oppmerksom på at jeg var klar over og at vi (og også andre som hadde problemer med gutten) følte var grunnen til at skolen aldri gjorde noe.

I hvertfall, min mann var på dette tidspunktet hjelpetrener på fotballen. Han dro fra jobben og rett på treningen (holdt sønnen min hjemme denne gangen siden han ikke turte å gå) og tok denne gutten fatt. Han fikk klar beskjed om å ligge langt unna sønnen min. Denne gutten var på dette tidspunktet 10 år, og han gikk faktisk rett i ansiktet på mannen min og begynte å hyle og slenge dritt til mannen min (kalle han stygge ting osv.osv.) Og mannen min er 190 høy og stor, så jeg skjønner ikke at han turte. Mannen min hadde vist tatt tak i han og gitt han beskjed om at neste gang han plaget sønnen min så reiv mannen min øra av huet på denne gutten.

Vel, jeg skal være enig i at det ikke er helt riktig av en voksen mann og true en 10 åring. Men uansett, dette er ett år siden nå og sønnen min har ikke blitt plaget en eneste gang igjen av denne andre.  Det funket!!

Dagen etter denne episoden var klassen på tur, og da hadde sønnen min blitt tilbudt godteri av denne andre.

←

Klart at dette ikke var helt riktig gjort,men regner med at de har vurdert situasjonen før de skjedde.

Jeg vet et tilfelle der en gutt riper opp biler i nabolaget osv. Ungene tør ikke leke ute når han er der. Fordi han skal banke de...plage de osv.

Mor måtte tilslutt si til jenta si "  Si at du skal slå nesen hans gul & blå hvis han ikke slutter opp"...Dette gjorde 5 åringen,gutten sluttet å plage henne hvertfall.

Så det fungerte. Videre gir foreldrene fullstendig f i  naboer som tar kontakt for å få hjelp til å bedre situasjonen for de andre barna.

-Så det er ikke alltid så enkelt å snakke sammen om alle ting for å løse problemene.

←

Dette syns jeg er svært dårlige måter å løse vanskelige utfordringer på. "Det virker" er et dårlig argument for å opptre overfor barna på samme "bøllemåte" som de er på, og som er det man igrunnen vil ha dem til å slutte med. Da går de voksne foran med et svært dårlig eksempel, barna får doble budskap, får styrket et evnt inntrykk om at voksne ikke bryr seg eller er til å stole på, samt at man legitimerer den volden som man vil til livs. Og obs: mye "vanskelig atferd" kan ha sin grunn i at barnet er utsatt for vold. Det er mange barn i Norge i dag som utsettes for vold/er vitne til vold jevnlig. Disse barna kan utvikle stresslidelser som kan gi en svært vanskelig atferd. Blant annet...

Å snakke sammen, på ordentlig!, har faktisk svært mye for seg, og er en vei man burde bestrebe seg på å gå ofte og mye. Og å snakke med foreldre er også viktig, selv om man kan synes de er håpløse. De fleste foreldre bryr seg faktisk om barnet sitt, og vil at barnet skal ha det bra. Og de tar gjerne tilbakemeldinger om barnet om det gjøres med respekt og omsorg. Det er bare ikke sikkert de klarer å vise det med en gang.

Dersom snakking ikke fører noen vei, eller problematikken er så alvorlig at det utløser meldeplikt til barneverntjenesten, så er det også en vei å gå. Og mange tenker at det er rett å gjøre i enkelte tilfeller, men hvor mange er det som faktisk tar opp telefonen og ringer barneverntjenesten for å få råd/gi melding når de har alvolige bekymringer? .... noen svært få.

[Gjest Gjest]

Dersom snakking ikke fører noen vei, eller problematikken er så alvorlig at det utløser meldeplikt til barneverntjenesten, så er det også en vei å gå. Og mange tenker at det er rett å gjøre i enkelte tilfeller, men hvor mange er det som faktisk tar opp telefonen og ringer barneverntjenesten for å få råd/gi melding når de har alvolige bekymringer? .... noen svært få.

Hva kan et barn gjøre for at du skal ringe barnevernstjenesten da? Ringer men når det truer andre barn? Når det banker andre barn? Når barnet ødelegger ting?

Hva utløser meldeplikt?

Nyskjerrig..

[Gjest ii nå]

Sjelden eller aldri blir vel noen barn født ondskapsfulle, men det skjer...

Dessverre så er det alt for lett å si at det er en skikkelig drittunge/jævelunge, og man tenker ikke på at det er mye vondt som kan ligge bak.

Jeg er oppvokst med en nabogutt som alle kalte for jævelunge, han gjorde mye ugang, og fikk nok også skylden for mye han ikke hadde gjort. Han bråkte i timene, han sloss mye og gjorde mange rampestreker. Han hadde ikke så pene klær, og var ofte møkkete og med hjemmelaget "bollefrisyre"

Alle barn og voksne visste at han ble banket av stefaren, men ingen gjorde noe. Jeg har spurt min mor hvorfor ingen gjorde noe, men fikk vel bare til svar at de så på gutten som en uromaker, og antok at stefaren skulle straffe han. Ingen tenkte at uroen kom av mishandling hjemme. Gutten vokste opp i et hjem med mye alkohol og vold, men klarte seg relativt bra etter en turbulent ungdomstid.

Denne gutten var nok veldig kontaktsøkende, og det skulle nok ikke så mye til for å glede han. Jeg skulle bare ønske at de voksne kunne se det den gangen, og kanskje kunne vi gitt gutten flere ting å glede seg over... Bare det å få være hos en normal familie uten fyll og spetakkel en lørdagskveld, bare det å få bli med på båttur eller fjelltur. Ting som andre venner fikk lov til, men som denne gutten ikke fikk fordi han ble betraktet som trøbbel.

Når dette er sagt, så skal det også sies at ingen oppfattet gutten som ondskapsfull, kanskje det er derfor jeg synes det er så bittert at ingen gjorde noe for snart 30 år siden.

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, jeg følte bare for å fortelle historien.

Jeg håper at andre som havner i en slik situasjon, kanskje tør og orker å gi sånne "løvetannbarn" små gleder i hverdagen.

[Annie]

Holder en knapp på at det kan hjelpe og ta denne gutten fatt selv.

Ut fra det du sier så virker det som om faren hans er av den mening at hans sønn ikke gjør noe galt, og da hjelper det lite å snakke med foreldrene. Denne gutten har fått "ture" frem som han selv vil, for det blir jo ingen konsekvenser av det.  Det har nok begynt i det små, og "ballet" på seg etter hvert som det har blitt konflikter med de andre ungene. Nå som sikkert ingen vil være sammen med han og de jevaldrenede sikkert klarer å ta igjen med han, så søker han seg til dem som er yngre.

Min sønn hadde store problemer med en i klassen sin. Det var skikkelig ille en stund. Vi tok det opp med skolen gang på gang, men ingen ting skjedde. Så en dag sprakk det totalt for min mann (ikke far til sønnen min). Da hadde det vært en episode på skolen som gjorde at sønnen min ikke turde gå på fotballtreningen i frykt for denne andre gutten. Jeg ringte nok en gang skolen tvert og det var heller laber interesse for at denne gutten nok en gang hadde vært en pest og en plage for sønnen min hele dagen. Nå hører det også med at faren til denne gutten er lærer på skolen vår, noe jeg også gjorde skolen oppmerksom på at jeg var klar over og at vi (og også andre som hadde problemer med gutten) følte var grunnen til at skolen aldri gjorde noe.

I hvertfall, min mann var på dette tidspunktet hjelpetrener på fotballen. Han dro fra jobben og rett på treningen (holdt sønnen min hjemme denne gangen siden han ikke turte å gå) og tok denne gutten fatt. Han fikk klar beskjed om å ligge langt unna sønnen min. Denne gutten var på dette tidspunktet 10 år, og han gikk faktisk rett i ansiktet på mannen min og begynte å hyle og slenge dritt til mannen min (kalle han stygge ting osv.osv.) Og mannen min er 190 høy og stor, så jeg skjønner ikke at han turte. Mannen min hadde vist tatt tak i han og gitt han beskjed om at neste gang han plaget sønnen min så reiv mannen min øra av huet på denne gutten.

Vel, jeg skal være enig i at det ikke er helt riktig av en voksen mann og true en 10 åring. Men uansett, dette er ett år siden nå og sønnen min har ikke blitt plaget en eneste gang igjen av denne andre.  Det funket!!

Dagen etter denne episoden var klassen på tur, og da hadde sønnen min blitt tilbudt godteri av denne andre.

←

Jeg er ikke for at voksne truer barn eller utøver fysisk vold mot barn, men jeg syns også at det "pedagogisk riktige" har gått for langt. Barn har ikke rspekt for noen, hvrken barn eller voksne lenger. Ei heller andres eiendom. Kanskje vi må tilbake til tiden hvor hardhandskene var på? Mener ikke da at man skal slå barn, men det må være lov å snakke hardt til barn som ikke oppfører seg.

Et barn som har bestemt seg for å være jævlig nytter det sjelden med:" Vær så snill...." mentaliteten.

[Gjest Embla s]

Jeg er ikke for at voksne truer barn eller utøver fysisk vold mot barn, men jeg syns også at det "pedagogisk riktige" har gått for langt. Barn har ikke rspekt for noen, hvrken barn eller voksne lenger. Ei heller andres eiendom. Kanskje vi må tilbake til tiden hvor hardhandskene var på? Mener ikke da at man skal slå barn, men det må være lov å snakke hardt til barn som ikke oppfører seg.

Et barn som har bestemt seg for å være jævlig nytter det sjelden med:" Vær så snill...." mentaliteten.

←

Selvfølgelig kan man snakke hardt til et barn! Men å true barn med vold er å synke utrolig lavt i mine øyne.

Voldsforskere mener at "vold inn ett sted= vold ut ett annet sted". Så hvis en far truer "jævelungen" med juling, slutter han nok å plage sønnen hans, men finner sikkert en annen å ta det ut på isteden. Poenget er vel ikke å skremme han fra å plage andre?

Hvis en guttunge terroriserer et helt barnemiljø og foreldrene ikke griper inn syns i allefall jeg at det er omsorgssvikt deluxe. Så kanskje en ide å heller koble inn instanser som kan hjelpe gutten istedenfor å true ham med bank?

Ingen barn som oppfører seg slik har det bra. Barn er ikke slemme og onde helt av seg selv.

[snøfnugg]

Ingen barn som oppfører seg slik har det bra. Barn er ikke slemme og onde helt av seg selv.

Er helt enig. Vedr.volden...

Tenkte å lufte noe. En liten jente jeg kjenner på 13 år er ganske overvektig.

Hun er nydelig,men blir mobbet så inni h........ fordi hun er overvektig.

Hun kommer ofte gråtende hjem og hva sier vi som kjenner henne. "Du kan ikke vise at de har overtaket på deg,du må ta tilbake!"

-er det galt og be henne ta tilbake?

...jeg synes faktisk ikke det.

[Tiit]

Hva kan et barn gjøre for at du skal ringe barnevernstjenesten da? Ringer men når det truer andre barn? Når det banker andre barn? Når barnet ødelegger ting? 

Hva utløser meldeplikt?

Nyskjerrig..

←

Meldeplikten trår inn når en har grunn til at tro at barnet lever under forhold som kan skade dets helse og utvikling eller ved alvolige atferdsvansker. Dersom du er usikker på om en type atferd kan karakteriseres om det, går det an å kontakte barneverntjenesten for å drøfte bekymringen anonymt, og du får da råd i forhold til hva du kan gjøre.

[Annie]

Er helt enig. Vedr.volden...

Tenkte å lufte noe. En liten jente jeg kjenner på 13 år er ganske overvektig.

Hun er nydelig,men blir mobbet så inni h........ fordi hun er overvektig.

Hun kommer ofte gråtende hjem og hva sier vi som kjenner henne. "Du kan ikke vise at de har overtaket på deg,du må ta tilbake!"

-er det galt og be henne ta tilbake? 

...jeg synes faktisk ikke det.

←

Lær denne jenta noen forsvarsgloser. Av det uskyldige, men treffende slaget. På den måten har hun et forsvar når noen erter henne.

[Gjest Gjest]

Nå har jeg ikke lest hele tråden, men herregud, for en drittunge! Ingenting unnskylder en slik oppførsel (mulig noe kan forklare det, men det unnskylder den ikke!), og dere burde forsøke å komme i kontakt med barnevernet eller lignende om det gjentar seg. Dessuten, å drive vold mot andre, er forferdelig og en dag kan han skade noen alvorlig. Så vær så snill, ikke tolerer eller unnskyld oppførselen hans, gå til de det angår og la dem høre deres versjon av saken.

[Gjest Embla s]

Er helt enig. Vedr.volden...

Tenkte å lufte noe. En liten jente jeg kjenner på 13 år er ganske overvektig.

Hun er nydelig,men blir mobbet så inni h........ fordi hun er overvektig.

Hun kommer ofte gråtende hjem og hva sier vi som kjenner henne. "Du kan ikke vise at de har overtaket på deg,du må ta tilbake!"

-er det galt og be henne ta tilbake? 

...jeg synes faktisk ikke det.

←

Jeg syns heller ikke det er galt å be henne ta tilbake!

(hvorfor griper ikke skolen inn, vet skolen hva som foregår? Kan foreldrene kontakte foreldrene til de som plager henne? hun kan jo ikke ha det sånn )

[snøfnugg]

(hvorfor griper ikke skolen inn, vet skolen hva som foregår? Kan foreldrene kontakte foreldrene til de som plager henne? hun kan jo ikke ha det sånn tristbla.gif )

Mamman hennes er lærer selv på skolen.Ja de har gjort alt du beskriver over...Men det hjelper ikke.Dessuten er det når ingen voksne er tilstede det skjer.

Jeg hadde et innleg tidligere der jeg hjalp henne med nettsiden og de va der og skreiv jævlie ting i gjesteboken. Sånn som "din feite f.....","din stygge, feite xxxx osv.

Ikke lett å svare på sånt i direkte sammenheng...

Endret 17. juni 2006 av snøfnugg

[Gjest Gjest]

Slutter meg til de som mener at offentlige instanser bør kobles inn. Det er for mye ansvar å legge på et annet menneske det her, ts. Denne familien trenger masse hjelp og støtte, og det kan sikkert en eller flere naboer være med på - men fagfolk må hjelpe til. Hvis faren er konfliktorientert ute blant naboene, er han nok på samme måte innomhus også.

Hvis dere snart skal flytte er det selvsagt en vurderingssak hvor mye ressurser du vil legge ned i det. På den andre siden - du kan hjelpe noen som virkelig trenger det, og kanskje få gode venner med på kjøpet. Og det er jo ikke å forakte, er det vel ? Når det gjelder ferietiden - her må du og din familie investere ekstra tid for å sikre at denne ungen ikke plager din(e) barn. Vær sammen ute alle naboer, så ser han at dere passer på.

Det var en sånn unge som du beskriver i vårt gamle nabolag. Han gikk bevisst på de mindre ungene. Flere foreldre prøvde som du å være vennlig og inkluderende, men det hjalp ikke. Han var smigrende men snudde en annen side til når vi ikke så på. Han fikk etterhvert samme beskjed fra alle - hold deg unna hvis du ikke kan være grei. Det er mulig han følte seg utstøtt, men vi la vekt på å være vennlig uansett - ingen sure miner eller ugleblikk - bare bestemt avvisning. Denne gutten fikk heldigvis hjelp og ser faktisk veldig straight ut i dag. Men problemene var som sagt for store til at naboer eller en ekelt familie kunne gjøre noe helt på egen hånd - skolesituasjon, manglet venner, famileforholdene litt frynsete osv osv.

[Gjest Gjest_anonym_*]

Kjenner en trettenåring som oppfører seg på samme måte. Han går i klassen til datteren min, og hun forteller meg ofte hva han gjør. I fjor prøvde han til og med å tenne på skolen. Dette førte til barneværnbesøk, men dette er ikke foreldrenes skyld. Han har to brødre som begge er hyggelige, og ikke plager de som er yngre enn seg.

Jeg ville ha rådet dere til å snakke med gutten, for denne gutten har definitivt for frie tøyler.

[Gjest Gjest]

Mye uvitenhet her ser jeg;)

Det vil alltid være en fare for at et barn som utviser mye aggressiv oppførsel kan komme til å få preget sitt selvbilde av dette. Når barnets eggresjon møtes med avvisning eller de voksnes oppgitthet eller fordømmelse vil barnet begynne å tenke at det faktisk er slemt. ( JMF det barnet dere så pent kaller "jævelunge"..)

Dårlig selvbilde kan i neste omgang bli opphav til et stort spekter av vansker, deriblant økte aggresjonsproblemer;)

Sinte barn trenger kjærlighet, bare det å stemple ett barn på denne måten er forkastelig. Er ikke rart at familien hans har gått i forsvarsposisjon.

Prøv andre måter, inviter familien hjem, snakk med gutten, ros ham for sterke sider, oppmuntre ham til positiv adferd ..Ikke foksuer på det negative, prøv å snu handling..

Noen som er med?

[Bobeline]

Det er ikke skolens jobb å sjekke om gutten lever under omsorgssvikt. Det er barneverntjenesten. Skolen har plikt til å melde bekymring til barneverntjenesten også ved store atferdsvansker hos barn. Det kan private også gjøre, så gutten kan få hjelp!!!!

Dersom det er alvorlige atferdsvansker og sosio-emosjonelle problemer hos gutten, vil barneverntjenesten kunne få gutten (og familien!) utredet slik at han få rett hjelp. Men da må noen ta ansvar for denne gutten, og si fra.

Jeg er enig i dette. Ta kontakt med barnevernstjenesten. De har rutiner og erfaring med å ta tak i slike saker. Jeg tror saken er litt for omfattende til at trådstarter skal klare å løse dette alene. Og det kanskje være lurt at familien det dreier seg om får hjelp også etter at dere har flyttet.