Går det an å forandre personlighet?

[tuji]

Går det egentlig an å forandre sider ved personligheten sin? Jeg, for eksempel, er ganske pessimistisk av natur, og kunne tenkt meg å forandre på det. Dessuten vil jeg gjerne bli litt mer utadvendt og flinkere til å ta kontakt med nye mennesker.

Hva kan man gjøre for å forandre noe ved seg selv som "alltid" har vært sånn?

[Scorpina]

Vel, du vet jo hvor "problemet" ligger - i at du er negativ og har problems med å komme i kontakt med folk. Cluet blir vel å si til seg sjøl at du skal gjøre en forandring og TVINGE deg til å gjøre noe som -egentlig - går mot din natur, nettopp å bli flinkere med å tenke positivt på ting og å ta kontakt med mennesker.

Joda, det går an å "omprogrammere" en selv, men det skal mye viljestyrke til og ikke minst, et sterkt ØNSKE - om å forandre ting (til det bedre !!!! )

Lykke til da *S*

[tuji]

Jeg tror kanskje ikke det er så enkelt, i hvert fall ikke det med at jeg er pessimist. Å være flinkere å ta kontakt med folk er litt mer konkret, så det kan jeg tvinge meg selv til (noe jeg også gjør ganske ofte). Men å tvinge seg selv til å tenke annerledes synes jeg er vanskeligere. Det kan gå i en liten periode, men så glemmer man seg, og er tilbake i det gamle sporet. Men du har nok rett i at det er viktig å vite hva som er problemet, ellers får man ikke gjort noe.

[Gjest Gjest]

Du kan arbeide systematisk med dette ved hjelp av psykolog. Kognitiv terapi kalles denne metoden. Det er absolutt mulig med endring, men du må påregne å bruke tid.

[Scorpina]

...... men du må påregne å bruke tid.

←

Dette "løser" seg ikke over natten akkurat!!

Men så ble ikke Rom bygd på èn dag heller så!

Jobbe, jobbe jevnt og trutt så skal du se at det ikke BLIR en endring (og lys i enden av tunellen)

[Sympatia]

Jeg hadde noe med personligheten kjæresten min misslikte som var generelt dårlig side, vi ble enig at fra et visst klokkeslett skulle jeg sjerpe meg og tenke masse over det så jeg ikke gjor og sa det igjen. Og det fungerte. Jeg tok meg i det flere ganger og holdt kjeft...slik fungerte det for meg.

[Gjest gjest1]

Det går an, men det er vanskelig slik tuji sier. Man glemmer seg, men hvis du tenker en negativ tanke, så må du straks tenke det motsatte og gjerne flere ganger for å "ta knekken på" den negative...

Vi kan velge hvordan vi skal reagere på vanskelige situasjoner til en viss grad. Men jeg tror det er usunt å bare være positiv og prøve å utslette alle depressive følelser.

Var på et seminar engang i jobbsammenheng, der vi ble fortalt at hjernen ikke kan oppfatte ordet "ikke"... Jeg vet jo ikke om det stemmer, men man skal altså f.eks. ikke tenke at "jeg skal ikke tenke negativt". I stedet skal man si til seg selv at "jeg skal tenke mer positivt".

Tenker du at "jeg skal ikke tenke negativt mer", så oppfatter hjernen at du skal tenke negativt.

Det skader i alle fall ikke å prøve.

Jeg har selv oppdaget hvordan tankene kan styre humøret mitt, men bare til en viss grad. Men så er jeg for lat til å hele tiden omprogrammere sinnet/tankene.

Men våkner man opp og har en dårlig dag, så hjelper det å si til seg selv at ting ordner seg, dette klarer du, ting kunne vært verre osv.

Jeg vet ikke om det endrer personligheten, men det kan endre dagen slik at den blir litt bedre.

[tuji]

Det er ikke noe alvorlig problem for meg, så jeg trenger ikke terapi eller noe. Det dreier seg mer om småting, som å bli flinkere å småprate med folk jeg ikke kjenner så godt, få nye venner og slikt. Det var egentlig mer et undringsspørsmål, om hvordan man kan jobbe med seg selv for å forandre grunnleggende holdninger.

[Gjest Gjest]

Er nok vanskelig å forandre på personlighet med mindre man blir psyk. Det du kan forandre på er holdninger, men det tar tid å forandre seg.

[Gjest Gjest]

En pessimist er en optimist med erfaring. Optimister blir vel ofte skuffa, selv om de ikke viser det, men smiler og sier "sånn er livet" og "ordner seg sikkert".

Tror det er litt sånn at optimistene tenker "jaja, det gikk ikke helt som jeg ville, men jeg får gjøre det beste ut av situasjonen" mens de smiler og ler.

Tror man kan nå lenger som pessimist. Man får mer stå på-vilje av å være litt negativ og bestemt på å få det akkurat som man vil, man godtar ikke det nest beste da.

Det er nesten bedre å ofte tenke negativt og forvente det verste, for da blir man positivt overrasket flere ganger!

Men positivitet er i mange tilfeller bra.

Lån noen bøker som handler om livsglede, mestring, positivitet og selvutvikling på biblioteket..?

[Gjest Gjest]

Jeg tror kanskje ikke det er så enkelt, i hvert fall ikke det med at jeg er pessimist.

←

Hehe - du er i hvert fall en EKTE pessimist når du sier du tror det er vanskelig sånn uten videre.

Jeg vet ikke, jeg. For min egen del tror jeg jeg har vært flinkere (heldigere?) med å forandre den delen av meg selv som ser positivt eller negativt på ting, enn i hvordan jeg tar kontakt med og omgåes folk. Nå har jeg kanskje ikke vært pessimist, men hatt lite tro på meg selv og vel også folk rundt meg. Dette har ført til at ulike hverdagslige ting, karrierevalg o.l har vært vanskelige fordi jeg ikke har trodd at jeg skulle få det til, at det ikke kommer til å gå bra osv. Jeg har nok ikke bevisst gått inn for å tenke annerledes, men tror det kan funke for andre, altså, at man er obs på hvordan man tenker og prøver å forandre tankemønstrene. Det JEG har gjort er å -innimellom når jeg har følt meg litt tøffere enn ellers - gjort ting jeg egentlig ikke trodde jeg ville få til. Noen ganger får man bekreftet at man ikke klarer, eller at andre ikke vil ha en osv, men overraskende ofte går jo ting bedre enn forventet. Dette vokser man på, og neste gang blir en utfordring enda lettere.

Når det gjelder å være omgjengelig og imøtekommende har jeg nok blitt bedre enn jeg VAR pga bedre selvtillit, mer trygghet osv, men jeg er fortsatt en tilbakeholden person som sikkert karakteriseres som innesluttet og sjenert. Jeg har innsett at jeg i grunn trives med denne avstanden til folk "flest", så da ser jeg ikke på det som sannsynlig at jeg endrer meg så mye der. Om jeg virkelig ønsket å være mer utadvendt og inviterende måtte jeg imidlertid prøvd å endre atferd, ja...

[Gjest Gjest]

Dette med å tenke "det kunne vært verre".. Hva er det? Selvsagt kunne ting ha vært verre, men de kunne pokker meg vært mye bedre og.

At det alltid finnes noe som er verre gir ofte ingen trøst, men at noe kunne vært bedre gir vilje til å kjempe for det!

[Gjest Gjest]

Å omgås positive mennesker er også en bra ting om man selv ønsker å bli mer positiv!

[tuji]

Hehe - du er i hvert fall en EKTE pessimist når du sier du tror det er vanskelig sånn uten videre.

←

Ja, ikke sant!

Tar meg selv i å sitte her og tenke sånn som han i Posten-reklamen ("nja...skeptisk") når dere foreslår ting jeg kan gjøre for å bli mer optimistisk.

Er det kanskje greit å være litt pessimist sånn som en sier? I noen tilfeller, kanskje, men ikke alltid. Jeg er litt sånn at hvis jeg f. eks. føler meg litt uvel en dag, så tenker jeg automatisk at jeg kommer til å bli syk i flere dager, og hvem skal da ta seg av datteren min, og stakkars mannen min som må passe på både meg og henne - og hva om han også blir syk osv.

Skjønner?

Sånn pessimisme er unødvendig, og det jeg ønsker å bli kvitt.

Dette er en egenskap jeg har arvet av min far, mistenker jeg. Så det er godt innarbeidet...

[Gjest gjest1]

Det er ikke noe alvorlig problem for meg, så jeg trenger ikke terapi eller noe. Det dreier seg mer om småting, som å bli flinkere å småprate med folk jeg ikke kjenner så godt, få nye venner og slikt. Det var egentlig mer et undringsspørsmål, om hvordan man kan jobbe med seg selv for å forandre grunnleggende holdninger.

←

Du må bare tvinge deg selv, bli bevisst på situasjonene og øve deg når de dukker opp.

jeg er stinkende elendig på småprat selv jeg, men det er fordi jeg er redd for å kjede folk jeg ikke kjenner med prat som antakelig ikke er interessant for dem. Resultatet blir vel at jeg kjeder dem allikevel fordi jeg ikke har noe å snakke om.

Bit deg merke i hva andre snakker om når de småprater, og hør om det egentlig er noe interessant - antakelig er det ikke det, det er bare prat om alt og ingen ting, og da kan du gjøre det også.

Jeg har blitt litt flinkere med årene, men enkelte mennesker er lettere å holde en samtale med enn andre også da... Jeg trives best med folk som prater, for jeg har blitt ganske flink til å følge opp, så lenge det ikke blir mitt initiativ som skal holde det i gang..

Ellers finnes det bøker hvor man kan lære seg å omprogrammere hodet sitt.

Michael Tøraasen har en som heter "Tenk rett - lev i overflod". Den er muligens laget for nettverkere og direkteselgere, men den går på det mentale i deg selv og er veldig lett å lese. Om du ikke finner den, så gi meg et hint.

[Gjest gjest1]

Jeg mente ikke at "ting kunne vært verre", spis opp maten din jente og tenk på barna som sulter i Afrika. Det var ikke slik jeg mente det.

Men hvis du har gjort en bommert, så kan du likevel harmonisere det litt og ikke grave deg dypt ned i en grøft.

La oss si at jeg ble uenig med en venn om f.eks. ett politisk tema. Vi var ute på byen og gikk og satte oss med andre og holdt avstand fordi en av oss ble usaklige... Når jeg våkner dagen etter og er fyllesjuk, så husker jeg at vi krasjet og synes det er leit å tenke på, men ting kunne vært verre. Noen kunne brukt vold eller noen kunne blitt drept, men det skjedde ikke. Det var bare en krangel.

Typisk gjest å ikke tørre logge seg inn, men samme for meg. Ting kunne vært verre, du kunne vært her og nektet å gå og jeg hadde måttet ringe noen for å få hjelp til å sparke deg ut.

[Gjest Gjest]

Dette med å tenke "det kunne vært verre".. Hva er det? Selvsagt kunne ting ha vært verre, men de kunne pokker meg vært mye bedre og.

At det alltid finnes noe som er verre gir ofte ingen trøst, men at noe kunne vært bedre gir vilje til å kjempe for det!

←

Litt enig, samtidig hender det man har godt av å se at problemene en har kanskje ikke er så store at en MÅ ned i kjelleren og grave seg ned, liksom. Det kan være fint å sammenlikne litt, selv om det kanskje ikke er den metoden som funker best heller. Om jeg er deppa for noe som har skjedd meg, bryr det meg jo fint lite der og da at det er flom et eller annet sted i verden eller at noen andre er sykere enn meg osv. Samtidig er det ikke dumt å være klar over at sett i forhold til hva man faktisk kan forvente av livet er man egentlig heldig (ikke alle er det heller, da, men JEG er det, f eks). Om man skal kunne nyte og være fornøyd med det man har oppnådd eller det man KAN oppnå er det dumt å henge seg for mye opp i bekymringer om "alle mulige bagateller", ting som KAN gå galt osv. Jeg tror ikke det er dumt å se potensialet til forbedring, samtidig er det godt å kunne slappe av og nyte det man har. For meg, når jeg får til dette, gir det meg samtidig ro til å jobbe videre med ting jeg VIL forbedre. Om jeg hadde vært veldig opptatt av negative bagateller ville jo det tatt mye av oppmerksomheten fra det som faktisk er viktig også.

Ellers tror jeg ikke det er noe galt i å være litt "føre var" og pessimistisk. Jeg vet i hvert fall med meg selv at jeg hadde møtt mange store skuffelser om jeg hadde trodd det beste om alt mulig.

[Gjest Gjest]

Akkurat den krangle med venninne om politikk i fylla-situasjonen synes ikke jeg er så ille. Da er det greit å tenke "kunne vært verre" og ferdig med det, men i andre mer alvorlige situasjoner så bør man kanskje tenke annerledes. For å komme på rett vei, og ikke stagnere.. Å ikke finne seg i alt.

Jeg ser forresten ikke helt vitsen i å logge seg inn her. Har ikke noe behov for det, og er her veldig sjelden... Har ingenting med hva jeg tørr eller ikke tørr å gjøre. Har ikke angrepet noen eller skrevet noe galt her jeg, vel?

Det var i hvert fall ikke meningen å si jeg har rett og Vega tar feil eller noe...

Pessimisme og optimisme har mye med enkelt-situasjoner å gjøre. Jeg har ikke noen gode eksempler akkurat nå, på når de to "egenskapene" bør brukes. Men man trenger nok litt av begge!

[Gjest gjest1]

Ting kunne vært verre, sier vel mer om at man skal prøve å være takknemlig for det man har. Selv om det er vanskelig.

Jeg er forøvrig uenig i at man skal tenke det verste for å unngå å bli såret. Men man skal heller ikke være hyper-optimist. Vanskelig å forklare, ,men kjører du f.eks. en sak mot en annen part innenfor xxx overfor rettsapparatet, så nytter det ikke å sette seg ned og tenke at det ikke nytter fordi xxx har mer ressurser.

Du må tro at du vinner, og da gjør du kanskje det, men ingen har garantier.

Eksemplet mitt om en krangel er relevant til ting jeg har opplevd, men vi er ikke uvenner selv om vi er uenige.

Men jeg tror ikke man kan endre personligheten sin, men man kan forbedre seg.

[Gjest gjesta]

Jeg synes nå det er en mager trøst at noen andre alltids har det verre