Føler meg lurt og utnyttet

[Gjest sexysadie]

I går kveld var jeg på fest; der traff jeg en god venn av meg som fortalte meg noe som jeg ikke skulle vite; At hun hadde blitt invitert på fest hos en meget god venninne av oss, men dro ikke fordi hun var sur fordi jeg ikke var invitert.(Jeg visste heller ikke om festen)hun fortalte også en hel del annet som jeg ikke skulle vite noe om.Hvordan skal jeg klare å late som ingenting overfor denne venninnen?

Må ta m at jeg har hjulpet denne damen i hele høst m alt ifra flytting/husvask ærendgåing til kjøring/henting/bæring av pikkpakk i Levanger for den nevnte venninnnen.

Føler meg nu brukt og utnyttet og ikke så rent lite snørt;fordi jeg synes d at når jeg hjelper ¨så mye som jeg gjør så bør jeg få ta del i godene også.

Eller d kan jo være d at jeg har misforstått:At vi ikke er venner i d hele tatt men at "jeg bare er god å ha".

:cry:

[Tusenfryd]

Æsj - kjerringer!

Hun som fortalte deg dette er en god venn som vil deg ditt beste. Hun andre kan du drite og dra i - og det er slutt på all hjelp til henne. Bare bryt tvert - hun vil aldri gi deg noe som helst, du vil bare fortsatt føle deg utnyttet og det er en motbydelig følelse. Jeg synes ikke du skal gjøre noe mer overfor henne - bare visk henne ut av livet ditt.

Ja, så lett hva? Nei, selvsagt er det ikke det. Det er veldig, veldig trist - man føler seg så trampet på, og det er lov å faktisk føle sorg nå. Det du har gitt av deg selv, det du har villet godt for henne, blir ingenting verdt plutselig. Sånn kjennes det sikkert - sånn har i alle fall jeg kjent meg.

Rull deg i forsmedelsen en dag eller to, og kom deg videre i livet ditt. Hun er ikke verd at du tenker på henne - du må bare klare deg gjennom det selv - men det er som sagt lov - for det er for deg og din egen skyld.

Og neste gang hun spør deg om noe, bare si nei, tusen takk, jeg vil heller hjelper venner, eller ha litt tid for meg selv.

Stor klem til deg!

[Tilde]

:o

Fy søren så sleipt!

Utrolig dårlig gjort! Jeg hadde blitt skikkelig lei meg viss det var meg.

Tror jeg ville tatt det opp med henne, eller kanskje bare holdt meg laaangt unna....

Men er du sikker på motivene til den andre personen, at det er ikke en person som er ute etter å ødelegge for andre?

Det kan jo være en god forklaring på hvorfor du ikke ble bedt også...

[koldbruna]

Som de andre her skrev før meg..Glem henne som venninne.Hun utnytter deg.Og hun som sa det til deg er virkelig ei venninne du kan stole på,hun sier fra.

Venner er dyrebare heter det,men likevel bryt kontakten med henne og finn deg venner du stole på og som ikke går bak ryggen din.

*klem* til deg....

*koldbruna* 8)

[Gjest Kinga]

Hva med å be om en forklaring fra "festarrangør-venninnen"? Og samtidig gi henne noen meldinger om hva du synes om hennes oppførsel - hvis det stemmer det som ble deg fortalt?

Det er gjerne vanskelig å bryte all kontakt med dårlige venner som er venner av gode venner. Løsningen blir vel et slags kompromiss med en normalt høflig tone utad, men aldri mer å regne dette menneske som en virkelig venn.

Jeg føler med deg, Sexy Sadie, og er forbanna på dine vegne. Du virker som en god venn, det er den andre som nå har tapt en virkelig venn i deg.

Hennes tap, din gevinst; du vet mer om hvem som er virkelige venner av dem du har rundt deg.

Bare så synd at det skal gjøre så vondt.

Klem,

Vibeke

[Usikker]

Jeg tror jeg ville konfrontert henne med det jeg hadde fått høre............la henne få en sjanse til å forklare seg! Så ville jeg sagt at den slags vennskap ikke er noe å samle på - og hvis hun trenger hjelp en annen gang - så trenger hun ikke å kontakte deg!

Dette er ikke venner. Venner gjør ikke sånt. Skjønner godt at du føler deg utnyttet SS!

[Leonora]

Føler med deg. Hadde selv blitt veldig såret. Jeg vet ikke helt hvordan jeg ville reagert ovenfor venninden, men tror jeg først bare holdt meg på avstand. Ventet på at hun kontaktet meg. Da ville jeg prøvd å få frem en forklaring på hvorfor jeg var utelatt samtidig som jeg ville gitt henne en mulighet til å komme med en forklaring på hvorfor denne festen. Var det en fest for "syklubben" en spesiell venninde gruppe eller noe annet hvor det ikke var naturlig at jeg var bedt. Hvis det ikke var en veldig naturlig forklaring ville jeg sagt at jeg ble veldig såret og lei meg.

Jeg ville nok ikke hatt mye med henne og gjøre etterpå da.

Håper du forstår hva jeg mener selv om fremstillinga blir rotete når det skrives ned. (Tankene flyr fortere en fingrene)