Var uten piercinger i jobbintervju

[Gjest Cosmic Girl]

Hvis noen jeg hadde ansatt hadde møtt opp på jobbintervju med en stil, og kommet på jobb med en annen, ville jeg nok reagert.

Ikke at piercinger er en annen stil, men mange eldre og konservative vil reagere sterkt på det.

Ville derfor latt piercingene ligge igjen hjemme, dersom de ikke ble brukt under jobbintervjuet (spesielt de synlige). Det er alltid bedre å ikke gi for sterkt inntrykk de første ukene, men heller prøve deg litt fram.

Den i tunga hadde jeg ikke brydd meg så mye om.

Lykke til på jobb!

[Gjest splæsj]

Men en piercing i tunnga går ikke utover hygienen. Med mindre du bruker tunga aktivt på jobb, og det gjør du vel ikke i det yrket.

[Gjest splæsj]

Ikke at piercinger er en annen stil, men mange eldre og konservative vil reagere sterkt på det.

←

Jeg er faktisk ikke helt sikkert på det, jeg! I en periode hadde jeg kort, grønt hår. Den gruppen jeg fikk flest komplimenter fra var faktisk eldre! Jobbet på et planteutsalg på den tiden, så det var temmelig mange eldre innom hver dag.

Det var derimot unge jeg fikk negative kommentarer fra. Hadde regnet med at det skulle værrt omvendt. Et par av de gamle sa til og med at "hadde jeg vært ung, ville jeg også vært slik på håret". Jeg besøker mormor ofte, og hun bor i en blokk med mange gamle damer, som ofte stikker innom når jeg er på besøk. Når jeg stæsjer meg opp med svarte klær, nagler og mange sølvringer, får jeg også ofte høre av mange av de gamle at jeg er fin, kler meg flott, osv.

Og igjen; Det synes jeg er overraskende, det er en gruppe jeg ikke ville ventet meg det fra. Min konklusjon er derfor at jeg har bygget flere av mine antagelser om eldre på fordommer, eller hvordan jeg tror de vil reagere på visse ting.

Ja, litt OT men hvem kan vel si hva de eldre vil bli støtt av eller ikke. Særlig vi som er unge, ting er ikke alltid slik som vi tror.

[Gjest splæsj]

Kom til å tenke på, ei venninne av meg har piercing i nesa. Hun møtte til intervju med den på. Hun fikk spørsmål om hun kunne ta den av. Hun svarte "nei, det kan jeg ikke, den er en del av meg, jeg har hatt den i mange år, og den blir værende."

Hun fikk jobben.

[Gjest Cosmic Girl]

Da har vi nok litt forskjellig erfaring, G. Sky.

Min mormor og farmor var begge på gamlehjem hvor jeg også tilbrakte mye tid fordi det var såpass nærme. De reagerte begge sterkt på piercinger (og tatoveringer).

Da min søster farget håret sitt oransje, reagerte de begge med å bli triste. De synes faktisk det var trist (og ikke spør hvorfor, for det har jeg aldri skjønt).

Men også gamle er forskjellige fra hverandre. Ingen grunn til at de skulle være noe mindre ulike enn resten.

[Vannflaske]

Og en ting til - jeg ville beholdt den i tunga. Om du ikke har den irriterende uvanen at du går og leker med den hele tida og ruller den mellom tennene kommer ingen til å merke den. Om den ikke er gigantisk, da. Du kan jo bytte den ut med en liten en, så merker ihvertfall ingen den. 

←

Nettopp! Dessuten gror hullet i tunga igjen med en gang, så hvis man tar den ut for å gå på jobb, får man den sannsynligvis ikke i igjen etter jobb..

[Gjest Gjest]

Jeg ville nok ha tatt av meg piercingene på første arbeidsdag, og så tatt det opp med sjefen, spurt hva som ble praktisert på den arbeidsplassen. Forklart hva slags piercinger det er snakk om, og spør om du kan ha de på eller ikke.

[Gjest Gjest]

Jeg jobber også i helsevesenet, og kan bekrefte at det er mange som bryter regelen om å ikke ha smykker og piercinger Ei som jobber har stang i øret, og liten dobb i nesa. Vet også at noen har piercing i tunga, men det er ikke lett å legge merke til. De fleste bruker forøvrig øredobber, halssmykker o.l. (men ikke store øreringer ettersom vi har noen utagerende pasienter). Man skal jo se ålreit ut på jobb..?

Men håret skal være oppsatt, det følger så og si alle

Piercing i øret og munn regner jeg med går helt fint, men spør din arbeidsgiver om de andre du Hva slags avdeling du jobber på kan jo også spille rolle, det finnes jo ganske mange ulike jobber i helsevesenet.. Også har det jo noe med hva slags inntrykk en gjør på pårørende å gjøre også, man kan jo få galt inntrykk..