utro en mnd før bryllupet:-(

[Gjest Anonymous]

sambo var utro i helga, en mnd før vi skal gifte oss. Det er slutt, slutt, slutt

[Astra]

Synes skikkelig synd på deg! Utroskap er en skikkelig uting!

Den eneste trøsten er vel at det var bedre det skjedde før dere gifta dere enn rett etter bryllupet...men som sagt en fattig trøst...

Trenger du en skulder er det bare å ta kontakt med oss i KG -her finner du mange skuldre!

Laaaang trøsteklem fra12

[Lisemor]

FØLER MED DEG!!!!

Bedre før enn etter brullupet.

At det går ann å vere så rotten!

Lykke til videre.

Låner gjerne skulderen min til deg.12

[Snuppis]

Huff- så forferdelig! Men- enig med Astra, det var bedre at du oppdaget hvordan han var før dere giftet dere... (sikkert en mager trøst nå.)

Håper han sitter med skikkelig dårlig samvittighet, og at det har gått opp for han hva han har mistet...

Stå på- du kommer gjennom det, og til slutt kommer du til å få det bedre enn du har hatt det!12

[Elma]

Oida...

Føler masse med deg!!!!

Stå på du, ikke la deg knekke...

Du får all den støtten du måtte trenge av oss på KG...

[Juli2003]

Huff og huff... Men jeg må bare støtte meg til de andre her og si at når så galt skulle være, er det jo en stor fordel at det skjedde en måned før enn en måned etter... Tenk for et nederlag det ville blitt, å skille seg etter en mnd... Møkkamann!!!

Jeg skal tenke masse på deg! Og det kommer alle de andre her til å gjøre også... Dette kommer til å gå over dette også!

Silje 12

[Marte]

Føler med deg!!

Bare skriv inn her når du har det som verst!!

MØKKAMANN!!!!!

[Kleopatra]

Stakkars deg, og for en dust! Han må jo virkelig være helt blåst som gjør slikt rett før et bryllup. Er det mulig å være så dum? Jeg føler med deg.

Mange klemmer fra Kleo12

[Gjest gjest 0]

uff da!! Stakkars deg! Jeg føler virkelig med deg! jeg vet hvor utrolig vondt det er å miste noen man elsker!!! Har han forklart hvorfor?? Var det for å ha et siste før han giftet seg eller ble det bare sånn?? Det finnes ingen unnskyldning for dette, men det gjør det kanskje bedre for deg å vite hvorfor... Du har sikkert tusen tanker i hodet og du må ikke være redd for å mase på oss her inne! Send meg gjerne private meldinger hvis du ønsker det.

Du kan låne min skulder å gråte på så mye du vil! Dette ordner seg selv om det ikke virker sånn akkurat nå...

12

[nanban]

Uffda!!

Hva gjør du/dere nå da? -Finnes jo ikke trøst for sånt. Men har det skjedd før? Har dere vært sammen lenge? Fortalte han det selv? etc. -Vet det er vanlig med panikk den siste tiden før bryllupet, men dette var vel ganske drøyt. -Noen ga meg engang et råd som kan brukes i nesten alle situasjoner: Tenk på en gammeldags vekt, med to skåler: "legg ting" på hver sin side. I praksis kan du lage en strek nedover midt på et ark, og skrive "bra" ting på den ene siden, og "dårlige" på den andre. Evt. "for"/"imot". -Mener ikke at du bare skal tilgi og glemme, men vi kjenner jo ikke historien. -En ting jeg vil si: Ikke hemmelighold dette, hverken for venner, din eller hans familie. Han har gjort det, og det får han stå for,-dette er ikke flaut for DEG! - Håper alt går bra for deg.12

[Gjest Snorkfrøken]

Uff, dette var grusomt! Føler med deg og lykke til videre - uansett hva som skjer!12

[Engel]

Grusomt! Stakkar deg!! For en dritt!!!

Håper det går bra med deg. Eneste trøsten man kan gi er at du fortjener noe bedre, kanskje godt at du oppdaget hvordan han er før bryllupet. Men sånt kan jo ødelegge hvem som helst. Håper du har gode venner som kan støtte deg nå!! Ellers har du i hvert fall oss her inne! 12

[La Guapa]

Nei,nei,nei....

For en tosk!Vel,jeg henger meg på de som sier at DETTE var det bra at du fant ut.Hvis du orker senere er det bare å skrive og få all dritten ut!Men først må du vel konsentrere deg om å få ut han dritten der hjemme!

Mange varme empati-klemmer fra pusseluskan

[høst]

Stakkars deg!!!! Dette er vel noe av det verste som kan skje før den store dagen. Dropp han, bruk energien på deg selv.

Du vil møte den rette du også og den rette er en mann som elsker deg så høyt at han aldri kommer til å være utro!

[Gjest Anonymous]

Tusen takk for alle gode ord og omtanken alle sammen, det er fint å lese.

Han mente nok ikke være det, og han fortalte det selv, og han angrer veldig. Han har ikke vært det før, og vi har vært sammen i 5 år. Og han fikk for mye å drikke, og det var ei der som var på han hele kvelden og en kompis av han mente at han "måtte gjøre det" en "siste" gang, og han hadde gitt han mere og mere og drikke, og det hadde bare "blitt sånn" Jeg vet ikke jeg, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Vi har jo ordnet så mye og vi har hjem sammen og alt.Og han er kjempesnill og alt sånn, og vi har hatt det helt vidundelig disse 5 årene, de har vært de beste i hele livet mitt, og jeg har følt at han er den eneste rette for meg. ..og nå vet jeg ikke, vet ingenting....

[lucy]

Jeg er enig med deg at du kanskje må tenke deg to ganger om før du bryter helt, men jeg ville ikke giftet meg med han nå.

Det er en ganske lang prosess å komme seg gjennom noe sånt, og jeg tror ikke jeg ville klart det på en måned. Det er vanskelig å vite hva man skal gjøre, og som du sier har dere et godt forhold som kanskje kan bygges videre på likevel. Men jeg ville absolutt ikke giftet meg, på tross av alle som får vite hva som har skjedd, hva det vil koste osv. Du må være 100% sikker på hva du gjør, for jeg tror det er verre å gifte seg, og så finne ut at det ikke vil fungere igjen, og så måtte gå gjennom en skilsmisse...

Stakkers deg, kjempevanskelig å vite hva man skal gjøre. Føler med deg.

[Gjest gjest 0]

Tja.. jeg hadde ikke klart å gjøre det slutt... men du kommer til å ha problemer med å stole på han igjen da...

Jeg tror jeg ville holdt han litt på pinebenken et par uker og se hva han gjør med det. Hvis han virkelig viser at han angrer og gjør alt han kan for å få deg tilbake ville jeg tatt han tilbake... Selv om det er fryktelig vanskelig å avgjøre dette.

Snakk sammen. Se på fremtiden. Hva føler han for deg, hva kan han gjøre for å rette opp i dette?

Jeg får sikkert mange imot meg nå, men det er tross alt menneskelig å feile. Og jeg vil tro det er naturlig å drite seg litt ut når nervene er helt i hundre... Men det finnes heller ingen unnskyldning for det han har gjort.

Klarer du å tilgi han så gjør det, vet du at du ikke klarer så er det bare en ting å gjøre... Dette er en ting DU må avgjøre.. Du er den som kjenner han best og vet hvordan han reagerer på forskjellige ting...

Jeg skulle så inderlig ønske at jeg kunne si hva du skal gjøre og ornde alt men det kan jeg desverre ikke... holdt oss oppdatert og pøs ut dine sorger!!

*klem*12

[diddi]

Slikt skaper en ubalanse i et forhold. Gjort er gjort, spørsmålet er jo hva man vil gjøre nå.

Tenk deg godt om. Vil du aldri mer kunne stole på ham? Eller tror du han aldri vil gjenta det?

At du har det vondt skjønner jeg. Vil du likevel bryte?

Jeg kan ikke råde deg til det ene eller det andre. Har opplevd følelsen selv. Men da var det (heldigvis) ikke noe bryllup i sikte.

Jeg bare føler med deg.

[mari]

jeg tror jeg ville utsatt bryllupet på ubestemt tid, jeg ville ikke avlyst det. Folk gjør dumme ting hele tiden og av og til så sårer man folk man er glad i.

jeg prøver ikke å unskylde han, men det er faktisk lov å feile, 1 GANG. jeg vet med meg selv at jeg ville tilgitt samboeren min, fordi jeg vet at jeg også kan gjøre feil, og da må han også få lov til det!

[Elma]

Kjære deg...

Jeg har ikke lyst til å dømme han/deg på noen som helst måte på bakgrunn av hva dere velger å gjøre.

Selvfølgelig er det ingen god undskyldning at "dårlige" kamerater gir han så mye å drikke og "presser" han til å være utro..Greit at "fylla har skylla", men han var den som til syvende og sist utførte handlingen...

Det at han fortalte dette selv mener jeg er et veldig bra tegn på anger og dårlig samvittighet. Han er så pass glad i deg at han ville at dette vonde skulle komme fra han selv og ikke fra andre...kanskje etter bryllupet i tillegg.

Nå er det opp til deg om du er villig til å tigi han dette, villig til å bygge videre...

Dersom dere velger å satse en gang til...usett bryllupet, det ville nok jeg har gjort. Tror ikke at jeg hadde klart å tilgi så "raskt" som i løpet av en mnd....gjør dere i allefall den tjenesten at dere vet 100% om dere vil dele resten av livet sammens før dere sier "ja"

Klem og lykke til med dine valg!