Utbrent/utslitt?

[Gjest Gjest_Frua_*]

Noen som har erfaring?

[Gjest gjest1]

Ja, desverre

[Gjest Gjest_Frua_*]

Ja, desverre

←

Vil du si litt om det? Jeg lurer på om jeg er på vei i den retningen.

[Gjest gjest1]

Ta en titt på denne artikkelen

http://www.helsenytt.no/artikler/utbrent_helt.htm

For meg så skjedde flere ting på en gang. Jeg var fryktelig sliten, men gikk litt på autopilot som man ofte gjør. Jeg orket ingenting når jeg kom hjem fra jobb. Jeg var irritabel og hissig, noe jeg ikke vanligvis er, både på jobb og hjemme. Så sluttet jeg nesten å spise, og gikk ned mange kilo. Jeg sov nesten ikke, våknet ofte ved 3-tiden om natten og laget lister over alt jeg måtte huske. Til slutt klarte jeg ikke å gå på jobb, kroppen ville ikke mere.

Det har gått fint etterpå, men jeg har hatt et bra apparat rundt meg. Jeg har vært sykmeldt et halvt år, og har nå startet i ny jobb, og starter videreutdanning samtidig.

For meg var jobben den utløsende faktor, dårlig arbeidsmiljø og manglende støtte fra ledelsen. Så ta signalene fra kroppen din før det smeller ordentlig, prøv å finne ut av hva dette skyldes og gjør noe med det. For det går ikke over av seg selv, du må selv løse det, gjerne med hjelp fra folk rundt deg.

Lykke til.

[Gjest Gjesta]

Jeg tror det er viktig å gjøre noe med det før det går altfor langt.Jeg begynner å kjenne selv at jeg er veldig lei av eldreomsorgen. Jeg er irritert og kjempesliten etter jobb. Jeg gleder meg aldri til å gå på jobb med mindre noen av de kollegaene jeg liker best er der.

Jeg tror det er viktig å innse dette fort og skifte jobb, sykmelde seg og lignende før en møter helt veggen. Da kan det være for sent faktisk.

[Gjest Gjest_Frua_*]

Takk for svar.

Jeg har for tiden ingen arbeidsmotivasjon, og er bare negativ og ekstremt problemorientert. Jeg har en svært prestasjonsorientert jobb, der kun jeg selv må sette grenser skjønner jeg jo. Men det er lettere sagt enn gjort. Jeg blir presset fra alle hold, både fra arbeidsgiver og kunder. De siste par månedene har jeg vært mye lei meg, jeg tenker mye på dette, og gruer meg hver søndag til at uka skal starte. Alt dette i en småbarnsfase. Alle er bare opptatt av hva jeg leverer. Jeg orker rett og slett ikke mer av dette, men klarer ikke å se noen løsning akkurat nå.