Gå til innhold

Bedt om å bli forlover - usikker


Fremhevede innlegg

Gjest Gjest_Anki_*
Skrevet

Aldri i verden om jeg hadde takket ja til noe sånt... Hvis en av mine beste venninner, kanskje ja... men aldri til en bekjent... Hun må vel kjenne noen litt bedre enn deg?? Hvis hun skal ha ett så stort bryllup er vel kanskje forloveren hennes også planlagt av familien...?? Merkelig hvor "snille" alle dere her inne er?

Jeg hadde heller aldri villet hatt en forlover som bare stilte opp fordi ingen av venninnene mine orket.... Kanskje hun har en god kompis... noen må vel like henne litt, hun har tross alt en kjæreste - eller... :)

Videoannonse
Annonse
Gjest Gjest
Skrevet

Tusen takk for gode svar, alle sammen!

Etter råd fra dere har jeg nå snakket med den vordende bruden. Det viser seg at det er nettopp det å ha noen der som forlover som er det viktigste for henne, ikke alt det andre med utdrikingslag, tale, følge til frisør etc. Hun har som sagt både mor og svigermor som er svært engasjert i dette bryllupet, så hun får all den hjelpen hun trenger fra dem, og så lenge jeg hadde en sang, var hun fornøyd (jeg er ingen kjempegod taler uansett). Så jeg kommer til å si ja. Hadde jeg sagt nei, sa hun at hun trolig hadde måttet velge sin mor, og det hadde vel blitt noe spesielt, det også.

Håper det kommer til å bli en fin dag, både for henne og meg. En litt underlig følelse er det dog, jeg var jo ikke hennes førstevalg, og det føles litt som om jeg gjør henne en tjeneste isteden for at det føles som en ære å bli spurt..

Gjest Hippopotamus
Skrevet
Tusen takk for gode svar, alle sammen!

Etter råd fra dere har jeg nå snakket med den vordende bruden.  Det viser seg at det er nettopp det å ha noen der som forlover som er det viktigste for henne, ikke alt det andre med utdrikingslag, tale, følge til frisør etc.  Hun har som sagt både mor og svigermor som er svært engasjert i dette bryllupet, så hun får all den hjelpen hun trenger fra dem, og så lenge jeg hadde en sang, var hun fornøyd (jeg er ingen kjempegod taler uansett).  Så jeg kommer til å si ja.  Hadde jeg sagt nei, sa hun at hun trolig hadde måttet velge sin mor, og det hadde vel blitt noe spesielt, det også.

Håper det kommer til å bli en fin dag, både for henne og meg.  En litt underlig følelse er det dog, jeg var jo ikke hennes førstevalg, og det føles litt som om jeg gjør henne en tjeneste isteden for at det føles som en ære å bli spurt..

Synes du gjorde et godt valg, jeg :)

Skjønner at du føler det som å gjøre en tjeneste og ikke som en ære, men det er vel ikke så galt å gjøre noen en tjeneste? Det er jo faktisk en positiv og snill ting å gjøre.

Skrevet

Ble ganske godt humør nå :)

Høres ut som om det ble en bra deal for dere begge to, iom at det ikke forventes allverden av deg. Flott at du stiller opp for bruden!

Skrevet

Så fint at det ordnet seg så greit.. :)

Så selv om det ikke blir dagen i ditt liv har du helt sikkert bidratt til at hun får en bedre kveld. Snill er du. :klem:

Gjest Gjest
Skrevet

Du fortjener dagens rose. Syns du har valgt å være veldig generøs. Slike personer skulle det vært flere av.

Husmusa

Gjest Very Victoria
Skrevet

Jeg hadde takket ja, det får da være måte på paranoid oppførsel.

Gjest Gjest
Skrevet
Jeg hadde takket ja, det får da være måte på paranoid oppførsel.

Hun har jo allerede takket ja!

Gjest Gjest
Skrevet

Så flott at du sa ja!

Jeg må også si at jeg synes det var tøft av kollegaen din å "stå fram" med ensomheten sin, spesielt når hun hadde spurt flere og fått nei. Brylluper kan nok være et slags utstillingsvindu for ensomhet, for dette er jo en dag man ønsker å dele med mange venner.

Jeg kjenner igjen litt av følelsen fra mitt eget bryllup. Vi var i en noe heldigere situasjon enn din kollega, i og med at jeg hadde to venninner og mannen min to kamerater. Dessverre ble den ene kameraten skadet i en ulykke, og min ene venninne ble lagt inn på fødestua samme helg som vi skulle gifte oss, så vi hadde kun to venner i bryllupet i tillegg til familien. Det føltes litt sårt at dette ikke ble den vennefesten vi kunne ønsket oss. Vi hadde også mange søskenbarn og hadde vært i deres brylluper som var fulle av venner, så det er ikke fritt for at vi følte oss en smule ensomme og mislykka på det området. (Fikk noen kommentarer på det også, forresten, da folk hadde drukket en del).

Anyway, vi har heldigvis flere venner nå, og det er godt å vite at det iallfall vil være noen der for kollegaen din. Du er snill!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...