Bedt om å bli forlover - usikker

[Gjest Gjest]

Huff, jeg er kommet i en lei situasjon her!

Saken er at jeg har en jevnaldrende kvinnelig kollega. Hun er fryktelig ensom, jeg tror ikke hun har noen venninner, heller ingen søsken/svigerinner. Vi har snakket noe sammen i lunsjen etc., men ikke så veldig nært, og har heller aldri gjort noe sammen utenom jobb. Nå skal hun altså gifte seg, og begge foreldreparene ønsker stort bryllup. I går kveld fikk jeg en mail av henne der hun ber meg være hennes forlover...

Den stakkars jenta er tydeligvis helt fortvila. Slekta planlegger stort bryllup, hun har drøssevis med søskenbarn, det samme har mannen. Hun skriver i mailen at hun har spurt 2-3 av de kusinene hun har hatt mest kontakt med (ikke så mye tydeligvis) om å være forlover, og de har takket nei. Det virker som om jeg er den siste muligheten hennes til å få en jevnaldrende forlover, og jeg tror hun synes det vil være så flaut å ikke få tak i noen.

Synes så synd på henne, men vet ikke om jeg vil... Jeg kjenner henne egentlig ikke, vi er nok altfor ulike til å kunne bli venninner, og tror kanskje jeg ville føle meg ganske ukomfortabel i situasjonen. Skulle jeg arrangere utdrikningslag med bare henne og meg? Hva skulle jeg si i en tale når jeg ikke kjenner henne? Ser ikke helt for meg at jeg reiser byen rundt sammen med henne for å finne kjole, frisør etc. Samtidig er dette i mine øyne det en forlover skal gjøre. Jeg synes det skal innebære noe mer enn å bare sette navnetrekket sitt på et papir... Samtidig sympatiserer jeg jo veldig med situasjonen hennes, jeg har ikke så mange venninner, jeg heller, og vet hvordan det føles å være ensom.

Bør jeg si ja?

[La Luna]

Jeg tror nok jeg hadde sagt ja..

[flickan]

Huff for en lei situasjon..

Jeg tror jeg også hadde takket ja. Det er tydelig at hun er ganske desperat etter å få noen... Du trenger jo ikke være med å prøve kjole, frisør etc. Det er slett ikke alle som forventer det. Det viktigste for henne er nok å kunne vise til andre at hun har jevngamle venninner.. Og det er mange forlovere som ikke holder tale, kanskje kan du lage en sang.. Det er mange måter å fylle en forlover-rolle på. Kanskje klarer du å finne ut noe som kan funke for dere begge og som ikke "koster" deg for mye..

Samtidig tror jeg ingen ville klandre deg om du takker nei..

[Scorpina]

.....Slekta planlegger stort bryllup, hun har drøssevis med søskenbarn, det samme har mannen.  ....

←

Virker som om det er SLEKTA som skal gifte seg og ikke denne stakkarslige damen... Men, i dette tilfellet hadde jeg sagt takk, men nei takk. Å være forlover for noen innebærer jo LITT mer som du sier enn å bare skal bevitne et giftemål og skrible ned et navn på et ark. Å være forlover for ei som man IKKE kjenner venner til, IKKJE vet noe særlig om foruten om i jobbsammenheng, og SÅ liksom skulle være "snill og grei mot" å holde både utdrikninslag, hjelpe til med ditt og datt - når alt, unnskyld meg, virker helt på halv fjorten.

Virker som slekta arrangerer bryllup og hun er bare med i dragsuget... Si til henne det du skrev til oss her da vel, at det ikke føles helt rett for deg, og at hun tross alt fortjener en flink forlover som kjenner henne, og kan gjøre en god jobb. (Sier ikke at ikke DU kan det..men du skjønner hvor jeg vil hen??)

Det er ikke gøy å såre noen. Overhodet ikke - men hvorfor skal du gå på akkord med deg selv i denne saken? Si ja bare for å være GREI når alt inni deg sier nei?

Men, gå i deg selv kjenn på magefølelsen, da finner du svaret, selv om noen kanskje blir skuffet.

[shi]

Tror jeg hadde sagt ja, også.

På sett og vis er det et kompliment å bli bedt, hun ser tydeligvis noe i deg som er bra og som hun liker. Det kunne jo være at du oppdaget at det er noe mer hos henne enn du først tror og at dere faktisk kan bli venner. Noen trenger litt lengre tid enn andre på å vise hvem de egentlig er. Ensomhet skyldes ofte sjenerthet og utrygghet, siden hun er temmelig fortvilet nå så kan du jo se på det som en god gjerning for dein neste å gi henne en flott forlover i gave til bryllupet. Jeg vet jeg ville ha satt stor pris på det. Det er jo også mulig å spørre henne hva hun forventer av en forlover, kanskje har hun kjolen i boks?

Uansett er det du som bestemmer, men jeg håper jeg kan ha satt saken i perspektiv og kan hjelpe deg i valget ditt.

[JallaJalla]

Uff, stakkars jente. Jeg får vondt i magen av henne.

Jeg hadde svart ja.

Jeg hadde vært helt ærlig med henne og sagt at ettersom vi ikke kjenner hverandre så veldig godt ville jeg satt pris på å få vite hva hun ønsker seg av meg som forlover. Deretter ville jeg strukket meg langt for å etterkomme ønskene hennes.

Jeg ville også forsøkt å snu det fra noe slitsomt og negativt til en tilittserklæring/nødhjelp, til noe positivt og at man kan hjelpe noen som virkelig trenger det.

[Susan Sto Helit]

Hmmm... Jeg er tydeligvis ikke særlig snill....

Jeg hadde ikke svart ja til å være forlover for noen jeg kun kjenner fra jobb, hvis jeg ikke hadde kontakt med personen utenom.

Jeg synes det er ganske dårlig gjort av hennes søskenbarn å takke nei, for de kjenner henne i det minste. (Og ville ikke følt seg ukomfortable blandt familien.)

[Gjest gjest1]

Jeg tror jeg hadde takket ja selv om det nok hadde føltes rart.

Det viktigste for henne er at hun får en forlover, virker det som. Tror ikke hun vil kreve all verdens av deg.

[Gjest HB]

Jeg ville vært mer skeptisk til å signere forlovererklæringen, jeg. Det er jo faktisk en signatur på et offentlig dokument, og du skriver jo under på at du går god for bruden. Selv om ingen sikkert har blitt "straffet" for "falsk forklaring", så bør du jo kjenne henne litt.

Er det naturlig å bli bedt i dette bryllupet dersom du ikke er forlover? Hvis svaret er nei, blir det jo helt feil å påta seg en av de viktigste rollene i et bryllup.

Jeg ville heller tilbudt meg å være med på noen kjolevisninger og vært en diskusjonspartner når det gjelder bordkort og blomsterdekorasjoner dersom hun mangler venninner å prate med.

Lykke til med valget!

Hilsen Lille meg

[Gjest Hippopotamus]

... at hun tross alt fortjener en flink forlover som kjenner henne, og kan gjøre en god jobb.

←

Problemet her er vel at denne bruden faktisk ikke har noen andre til å "gjøre jobben", verken en god eller dårlig jobb.

Jeg hadde sagt ja og gjort det beste ut av det.

Jeg hadde ikke greid å "dytte" henne ut i den situasjonen at hun må stå i sitt eget bryllup og skilte med sin egen ensomhet foran hele slekta i form av å ikke ha greid å skaffe seg en forlover.

Forstår at det vil være ukomfortabelt i forhold til slekt og familie, men talen kan jo byttes ut med et dikt eller noe, kan den ikke? Finnes jo en del fine dikt som passer i et bryllup. Kjole og sånt er det slett ikke sikkert at hun forventer hjelp med; jeg har ikke involvert min forlover i den slags. Utdrikningslag er det heller ikke sikkert at hun forventer, dersom hun faktisk kanskje ikke har noen å be.

Forøvrig er denne jenta helt sikkert klar over du ikke føler deg som noe naturlig valg.

Du må selvfølgelig ta hensyn til dine egne følelser i forhold til dette; stritter alt inni deg imot så bør du nok si nei, men jeg hadde som sagt sagt ja. Hun er kanskje ikke din beste venn, men du er kanskje hennes?

[Gjest Hippopotamus]

Jeg ville vært mer skeptisk til å signere forlovererklæringen, jeg. Det er jo faktisk en signatur på et offentlig dokument, og du skriver jo under på at du går god for bruden. Selv om ingen sikkert har blitt "straffet" for "falsk forklaring", så bør du jo kjenne henne litt.

←

Snakk om å være paranoid...

[Gjest Gjest]

Hadde nok svart ja.. hvem er det som sier nei til noe sånn?? Tenk så fælt for den som spør da..en så viktig dag i hennes liv, men ingen vil være forlover..

Jeg hadde blitt skuffet om noen jeg hadde spurt hadde takket nei til noe sånn.

Syns kusinene hennes oppfører seg dårlig!!!

[Gjest Gjest]

Jeg tror også jeg hadde sagt ja. Snakk med henne om hva hun egentlig forventer av en forlover, og fortell hva du kunne tenkt å bidra med. Det virker jo som om hun ikke har andre å spørre.

Selv er jeg ikke overvettes interessert i bryllupsforberedelser, men ville faktisk tatt det som en utfordring og som litt hyggelige og uvanlige fritidssysler for denne perioden. (Men jeg synes det er gøy å få innblikk i forskjellige ting!)

Når det gjelder tale i bryllupet ville jeg rett og slett latt bruden selv komme med innspill til tale, og følge det dersom du følte det var riktig.

[Gjest Gjesta]

Jeg hadde svart ja, men også forhørt meg om hva hun forventet at jeg skulle gjøre.. Det er jo tydelig at hun ikke har noen som stiller opp for seg... Uff!

[evilla]

Jeg ville først snakket med henne om hva hun forventer av en forlover. Tror nok ikke heller hun forventer et utdr. lag da hun ikke har noen hun kan invitere. Kjole fikser hun nok og selv. Og det finnes vel en del "standard" sanger du kan ha. Ikke en personlig, men en litt generell. Det er mange måter å være forlover på.

Ellers syns jeg det var veldig dårlig gjort av søskenbarna å si nei. Og jeg må si jeg syns veldig synd på denne jenta/damen..

Du må slevfølgelig gjøre som du føler for, men jeg hadde snakket med henne først, og dersom hun ikke forventer så mye av deg ville jeg sagt ja.

[Gjest HB]

Snakk om å være paranoid...

←

Jeg er absolutt ikke paranoid, men jeg har lært meg i andre sammenhenger at jeg ikke setter signaturen min på hva som helst uten at jeg kan gå god for det jeg signerer på. Som jeg skriver er det vel ingen som har havnet i trøbbel for å skrive under på en forlovererklæring uten å vite om bruden/brudgommen har vært gift før, men siden det faktisk er dette som er hovedoppgaven til en forlover, ville jeg vært litt betenkt når jeg knapt nok kjenner bruden.

Det jeg muligens vil frem til er at jeg også ville følt meg beklemt i en forloverrolle i selve bryllupet, dersom man er en nødløsning. Samme hvor synd det er på bruden. Hun er jo forresten ikke nødt til å ha en kvinnelig forlover heller.

Hilsen Lille meg

[Gjest Gjest]

Lille meg; det e rikke noe problem å signere. Man svarer uansett ut fra sin egen kunnskap, og så fremt man da er sann, så er det helt greit.

[Gjest gjest1]

Jeg ville sagt ja, men det er fordi jeg er

[Gjest Gjest]

ville absolutt ha sagt ja jeg oxo.....

synest du kunne være så pass "grei" å få bryllupet hennes i boks...

tenk om det var deg? og ingen ville være din forlover.... huff

[Saeria]

Jeg tror nok jeg ville sagt ja. Da hadde jeg i såfall prøvd å bruke litt av forberedelsestiden til å bli bedre kjent med henne. Det kunne jo hende at hun etterhvert hadde blitt en god venn.