Utbrent?

[Gjest Gjest]

Vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive situasjonen, men jeg er tom. Klarer ikke å jobbe. Sitter og tuller rundt på nettet i stedet for å gjøre noe.

For ett års tid siden fikk jeg drømmejobben. Spennende arbeidsoppgaver, god lønn. Jeg har lang utdannelse, og hadde gått en stund uten å få noe relevant, så jeg svevde. Følte at alt hadde falt på plass i livet mitt. Endelig.

Det har vært et år med tildels veldig stort arbeidspress. Det har særlig vært ett kjempestort prosjekt som har sugd ut energi av meg. Tidsbruken på prosjektet overskred budsjettet, og jeg føler et press på fremtidige oppgaver på grunn av det. Bortsett fra det ble vel resultatet ganske bra, men...

Nå har prosjektet vært avsluttet en stund, og jeg skal i gang med nye ting. Har fått det mindre travelt, og har tatt meg noe ferie. Men jeg føler ikke at det er nok. Aner ikke hvordan jeg skal få tilbake energien og "drivet".

Hva skal jeg gjøre? Jeg vurderer å gå til lege og forklare situasjonen, si at jeg rett og slett må ha en sykemelding. Vet ikke om jeg får det. Og hva skal jeg i så fall si til arbeidsgiver? Jeg tenker at hvis jeg sier det som det er, så vil det alltid være slik at "hun fikser det ikke". Fikser ikke jobben. Knekker sammen. Det vil henge ved meg, vet ikke om jeg noen gang vil få samme tillit igjen.

Jeg bør kanskje også nevne at jeg har to barn, og det gjør det jo ikke enklere å få tilbake overskuddet. Er det noen her som har vært i samme situasjon, som har råd å komme med?

[Gjest Gjest_gjest_*]

jeg synes du skal ta dette på alvor jo før jo heller. gå til legen din du, arbeidsplassen din har ikke krav på å få vite grunnen til en evt sykemelding.

[Gjest Gjest]

Føler meg egentlig litt som deg..

Siste året har gått i ett!!!

50-60 timer hver uke..jeg klarer ikke lenger koble av når jeg er ferdig for dagen, ser bare rett frem i tid til vekkerklokka ringer neste gang..

Jeg er lei av jobben min..jeg føler jeg har valgt feil..føler jeg ikke mestrer.

Det som holder meg litt oppe er trening..tro det eller ei men det gir overskudd.

Den siste tiden har jeg gått skadet..og ikke fått trent.. jeg balanserte på en topp, men nå har jeg gått rett i kjelleren..

Jeg har vært til lege, nevnte ikke jobben, men forklarte hvordan jeg følte meg.. har tatt en rekke prøver å venter nå på svar.. han tok meg heldigvis på alvor..viste at jeg normalt var full av energi..

Vet ikke hvordan folk blir utbrent..men jeg føler meg også helt TOM som du sier..

Tror jeg ville tatt en legesjekk hadde jeg vært deg..det kan rett å slett være du mangler vitminer, jern o.l også.. og isåfall er jo det en 'enkel' sak.. det kan også hende du trenger hvile..

Det kan bare legen din svare deg på..ingen her inne..

ta vare på deg selv..det er ingen andre som gjør det..

[Gjest Markblomsten]

For noen måneder siden følte jeg meg slik du nå beskriver.

Jeg gikk rett og slett til sjefen og fortalte hvordan jeg hadde det og ble møtt med mye forståelse. Jeg som normalt jobbet 50-60 timer i uka ble pålagt maks 8 timers dager og halve dager på fredag slik at jeg kunn ehente meg inn. Jeg fikk da ikke mere arbeidsoppgaver enn at det var greit å overholde disse arbeidstidene. Nå har veldig mye av energien kommet tilbake og jeg ser frem mot både bryllup og hus med glede og iver. Slik var det ikke i februar...

Det er slett ikke sikkert sjefen din mener du ikke mestrer jobben selv om du forteller situasjonen. Sjefen min sa han nesten hadde ventet på det slik som jeg hadde jobbet, og ville gjerne legge til rette for å slippe sykemelding. Fikk ta langhelger når jeg trengte det også.

Håper du finner ut av situasjonen enten det blir å gå til lege eller snakk emed sjefen.

[Gjest Gjest]

For noen måneder siden følte jeg meg slik du nå beskriver.

Jeg gikk rett og slett til sjefen og fortalte hvordan jeg hadde det og ble møtt med mye forståelse. Jeg som normalt jobbet 50-60 timer i uka ble pålagt maks 8 timers dager og halve dager på fredag slik at jeg kunn ehente meg inn. Jeg fikk da ikke mere arbeidsoppgaver enn at det var greit å overholde disse arbeidstidene. Nå har veldig mye av energien kommet tilbake og jeg ser frem mot både bryllup og hus med glede og iver. Slik var det ikke i februar...

Det er slett ikke sikkert sjefen din mener du ikke mestrer jobben selv om du forteller situasjonen. Sjefen min sa han nesten hadde ventet på det slik som jeg hadde jobbet, og ville gjerne legge til rette for å slippe sykemelding. Fikk ta langhelger når jeg trengte det også.

Håper du finner ut av situasjonen enten det blir å gå til lege eller snakk emed sjefen.

←

Dette høres ut som en klok sjef!!!

[Belit]

Alle har umotiverte perioder på jobben. Det er normalt. Det er ikke et sykdomstegn å kjede seg i perioder, å være daff i perioder.

Utbrenthet henger vel som regel sammen med konkrete helseplager over lengre tid, som søvnløshet, uforklarlige muskel- og skjelettsmerter, depresjoner osv.

Personlig ville jeg ikke gått til lege med denne situasjonen før jeg hadde prøvd å endre på arbeidsdagen med hjelp fra leder/kolleger, og før jeg hadde holdt ut en god stund til for å se om det ikke er en helt ordinær "down"-periode som går over. Livet, og langt mindre jobben, er ikke en eneste lang fest.

[Gjest Fruktkake]

Ta problemene dine på alvor før alt forverrer seg!

Selv om jeg er ung, møtte jeg "veggen" før jul. Det var etter et halvt år som var vanvittig krevende på mange plan. Jeg grudde meg til jobb (jeg som vanligvis ikke kan vente med å komme på jobb etter en helg!), og jeg tok meg selv i å gråte i bilen på vei hjem innimellom.

Det som skulle til var en sykemelding på to uker hvor jeg fikk pustet ut, og en henvisning til samtaleterapi. Der fikk jeg utrolig mye veiledning, råd og tips, og jeg fikk tømt meg for alle tanker som svirret rundt. Jeg lærte mange teknikker som førte til at jeg takla arbeidsdagen på en god måte på tross av mine rammebetingelser. Slutta i terapien etter tre måneder, og jeg tenker ofte på terapauten og at jeg skylder ham en stor takk.

På en måte er jeg glad jeg opplevde dette såpass tidlig, for nå er jeg mye mer bevisst på faresignalene.

Så mitt råd er: SØK HJELP! Selv om det føles helt håpløst nå, så er det ikke sikkert det tar så lang tid før du finner gnisten igjen.

[Gjest Gjest]

Det som skulle til var en sykemelding på to uker hvor jeg fikk pustet ut, og en henvisning til samtaleterapi. Der fikk jeg utrolig mye veiledning, råd og tips, og jeg fikk tømt meg for alle tanker som svirret rundt. Jeg lærte mange teknikker som førte til at jeg takla arbeidsdagen på en god måte på tross av mine rammebetingelser.

←

Hva slags type terapi var det? Psykolog eller?

[Gjest Fruktkake]

Hva slags type terapi var det? Psykolog eller?

←

Psykiatrisk sykepleier.

[lillesky]

Gå til legen, om så bare for å ta en prat om hvordan du har det. Det er viktig å gjøre noe med situasjonen før det er for sent.

Hilsen klok av skade...