7 års helvete!

[kaysi]

Jeg er en ung kvinne (23), som sliter mer og mer med å ta et utdanningsvalg. Jeg har fått mange velmenende tips, vært hos flere såkalte "veiledere" på ulike skoler, og søkt aktivt etter alle utdanningsinfo over nett og i blader. Karakterene mine er ikke av de beste, jeg har kanskje 4,3 i snitt, muligens litt over...men j kan heller ikke si at det er de som hindrer meg, for jeg vet jo ikke hva jeg vil bli. Og ja, jeg har tatt alle personlighets/ yrkesvalgtester som finnes tror jeg...Sasken er den at j nok kan se meg selv i så mange jobber/ situasjoner. Tror jeg har lett for å tilpasse meg det meste egentlig, bare ikke altfor stillesittende arbeid. Da blir jeg rastløs. Jeg blir altså ikke klokere. Elsker å danse, det er min lidenskap, men kan ikke jobbe med dette pga. kneskader. Så det er egentlig ganske uaktuelt. Jeg har jobbet i ulike butikker- for kjedelig i lengden. Jeg har jobbet i barnehage- helt greit for en periode, men ikke noe for meg. På tross av dette har jeg begynt på 4- årig lærerutdanning, ferdig med 1 året nå, men får en vond klump i magen når jeg tenker på at jeg skal bli lærer. Eneste grunn til at jeg begynnte der var at jeg følte meg presset til å gjøre noe fornuftig etter flere år med folkehøyskole, danseakademi, jobbing osv. Alle mente det var kjempefornuftig. Jeg mente det var viktig å følge hjertet heller enn fornuften. Jeg lot de andre overkjøre meg, og tenkte st de sikkert hadde rett. Føler meg som et utskudd som mener at det er viktig å brenne for jobben sin. Jeg vet jeg kunne bli en god lærer, er flink med barn, men jeg har ikke lyst!! Det er bare det.... Er ganske kreativ som person, liker å komme tett innpå mennesker- men ikke noe død og blod og sånn. Sykefag vurderer jeg ikke, for å si det sånn. Jeg er glad i å spille teater, men har lite erfaring, og er nok ikke gira nok til å gå den veien heller. Så da sitter jeg igjen med en "drøm" eller ide, som jeg vet har ligget litt i blodet lenge..Det er å bli en slags livsstilsveileder, ernærings/ trenings konsulent eller noe i den dur. Jeg vil oppmuntre, motivere og hjelpe folk. Og jeg vil bruke hele meg som menneske. Er glad i å "grave litt i dypet", røske litt i folk!! om dere skjønner hva jeg mener. Noen tips om hva j bør gjøre? Please??!!

[Gjest Gjest]

Hva med å bare jobbe et par år til, og så finne ut av hva du vil bli underveis?

[Gjest Thalassa]

hvorfor gjør du ikke det du har lyst til da??

Drit i hva andre sier, jeg har fått så mange dårlige velmenende råd opp gjennom at hvis jeg skulle fulgt dem hadde jeg nok ikke kommet noen vei.

Gjør det du brenner for, hvis man ombestemmer seg kan man ta skoler siden, videreutdanning er så vanlig nå at.

[Majka]

Psykolog, psykologi med rådgiving, ergoterapeut , fysioterapeut, kaospilot, lærer med rådgiving, lærer på folkehøgskole...

Endret 5. juni 2006 av Majka

[Gjest Gjest]

Jeg er 40 år og kjenner meg igjen i det du skriver, bortsett fra at jeg var så lei skole etter videregående at jeg tok "vanlige" jobber for å slippe mer skole.

Nå har jeg endelig fått selvtillit og guts nok til å ta en høyskoleutdannelse. Det jeg har angret mest var at jeg vegret meg for å ta et valg av frykt for at det ville være "feil" for meg (NB: Å la være å velge er dessverre også et valg, men jeg skjønte ikke det da )

Jeg hadde samme problem som deg, jeg visste jeg ville være flink innen svært mange yrker, og var handlingslammet med tanke på å skulle VELGE!

Nå har jeg lært at jeg godt kan jobbe noen år med noe jeg har kommet inn på, og etter hvert som jeg kjenner at jeg ønsker å endre retning eller gjøre noe annet, så GJØR JEG DET!

Ikke vær så redd for at valget ditt er feil! Jobb med dette noen år, og se deg om etter noe annet/en ny mulighet/påbygging av det du har. Og du er "så ung" at du har ennå flere muligheter enn meg...(jeg ser jo at toget er gått for enkelte lange universitetsstudier for meg...)

Du må jobbe for å dempe perfeksjonisten i deg. Veien blir faktisk til mens du går. Jeg misforsto litt før. Jeg trodde veien måtte være ferdig planlagt og bestemt før jeg tok det første skrittet (håper du forstår hva jeg mener?)

[honey21]

Jeg vet hvordan du har det

Jeg er i nøyaktig samme situasjon som deg. Jeg er riktignok bare 21 år, men har de siste årene ikke hatt PEILING på hva jeg vil bli. Da jeg var liten ville jeg bli lege, men pga. at jeg fikk kronisk sykdom på videregående klarte jeg ikke konsentrere meg om å få gode karakterer. Nå er det for sent... men jeg studerer språk og samfunnsfag i hvertfall selv om jeg ikke har den minste anelse om hva jeg skal bruke det til. Jeg har tatt hundre fag (ok, ikke så mange da) om alt mulig uten at jeg vet hva jeg vil satse på - jeg liker nemlig alt! Kunne like gjerne ha studert astrofysikk som pedagogikk Det verste jeg vet er når folk spør hva jeg studerer, da må jeg bare si "eeeeh, samfunnsfag" fordi jeg blir så flau av å ikke vite hva jeg konkret studerer. Altså, jeg går egentlig på bachelorprogrammet i språk, men jeg tar bare så mange forskjellige fag vedsiden av liksom. Men jeg tror at man danner seg meninger på veien om hva man vil bli eller studere, og man modnes underveis også. Hvor mange kan si at de de begynte å studere som 18-19-åring var det rette for dem? Man må bare prøve og feile litt, og så blir det bra til slutt!

[Saeria]

Jeg var i samme situasjon som deg. Jeg er 26 og har tatt opp en del fag fra vgs. for å forbedre snittet mitt, sånn at jeg har flere muligheter for videreutdannelse. Nå har jeg søkt meg inn på det jeg tenkte på da jeg var 17, nemlig bioingeniør.

Jeg hadde null peiling på hva jeg ville. Jeg gikk et år reiseliv og ble reiselivskonsulent, men det var ikke noe for meg. Jeg har et år i militæret og et år på universitetet hvor jeg tok forberedende og arkeologi. Slutta fordi det er null jobb å få som arkeolog.

Etter jeg begynte å ta opp fag, tråla jeg alle skolene her i Bergen på nettet. Jeg leste om allt typer utdannelse og endte opp med bioingeniør på førsteplass på søkerlista.

Videre har jeg politisk økonomi, radiograf, sammenliknende politikk og samfunnsøkonomi.

Det som jeg synes er fint med bioingeniør er at det er et felt som ligger mellom ingeniørfag og helsefag. Vi har ikke så mye med pasienter å gjøre, såfremt en ikke jobber i blodbank.

Hva med å se på hva høyskoler og universiteter tilbyr, sjekk evt. tilleggskrav og snittkrav. Se om du finner noe DU har lyst til. Ikke gjør hva andre vil du skal. Det blir bare feil. Dessuten er du ikke så gammel. Jeg er eldre enn deg. Min søster som er 9 år eldre enn meg holder på å ta studiekompetanse før hun til neste høst begynner på sykepleie, så det er virkelig ikke for sent. Du har maaaange år i arbeidslivet foran deg enda. :-D

[liv]

Har du vurdert barnevernspedagog? Jobbe på institusjon med ban/ungdommer, da får du god bruk for kreative fag! Du får komme tett inn på mennesker og bidra til at det skjer forandringer i livet deres, oppmuntre, motivere og hjelpe folk!

[majva]

En lærerutdanning trenger ikke å bety at man må jobbe som lærer i skolen. Kjenner mange lærerutdannede som har helt andre jobber idag. Hvis du liker dans, hvorfor ikke bruke lærerfaget til noe kreativt innen det:)

Lykke til! Føler med deg, er nok selv en av dem som ikke helt har funnet -mitt- yrke. Men er på god vei

[Gjest Rose21]

Hei!

Ville bare si at jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver. Har fundert på hva jeg vil jobbe med helt siden jeg var ferdig på vgs i 2003.

Ønsker meg en jobb der jeg får treffe mye folk, være til nytte og ikke sitte i ro hele dagen. Er som deg kreativ og liker ikke helsefag. Det er så frustrerende når ingen av studiene i søkerhåndboka er særlig fristende... Jeg føler jeg må vite hva jeg skal bruke kunnskapen til, om jeg skal ha motivasjon til å studere.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Bli ferdig med det og ta et valg. Bli ingeniør! Tjen gresselig mye med penger!

[Tiit]

Du kan jo ta brevkurs i lingvistisk programmering.....

(Uff, føler meg litt slem i dag. Skal gå å se frustrerte fruer istedet...)

Endret 6. juni 2006 av Tiit

[Gjest Gjest]

teater instruktoer? laerer i vgs ved dans og drama linjen?

[lillesky]

Kjenner meg igjen jeg og (er 25)!

Jeg synes det viktigste er å gjøre hva man selv vil, ikke hva andre mener. Ikke så lett alltid å vite hva man vil.

Sett deg ned og skriv liste over alt du vil, uten å tenke på hverken penger eller skader. Skriv for og mot for de yrkene du setter opp.

Ellers er jeg enig i at det kan være lurt å jobbe noen år til. Det er iallefall dumt å fortsette med en utdannelse som du ikke har lyst til å bruke.

Og husk: det yrket du velger nå, du må ikke holde på med det til du blir pensjonist! Det er mye mer vanlig i dag enn før at man skifter karriere underveis i livet.

Lykke til!

[Spirito]

Dansekoreograf?

[kaysi]

Vil bare si takk til alle som har svart meg, det varmet noe helt enormt Jeg tror/trodde ikke at det var vanlig å stresse så mye med yrkesvalg som det jeg har gjort (trass min unge alder). Fikk mange gode forslag og ideer fra dere alle sammen, og det er veldig godt å høre at det ikke er bare jeg som sliter med dette!!! Det var en av dere som sa at man skulle være mindre perfeksjonist, og heller la veien bli til mens man går. Det er jeg egentlig helt enig i. Allikevel merker jeg at jeg stresser litt med selve "VALGET", for jeg har allerede endel lån, og kommer til å ha mye,mye mer når jeg er ferdig med lærerutdannelsen(viss jeg fortsetter..). Og da tenker jeg som så at det ikke er bare bare å begynne ny utdannelse- hvordan i huleste skal jeg få råd til det?? Jeg har tenkt å sette en dato for meg selv, der jeg må bestemme meg. Og det skal ikke bli lenge til. Kan ikke gå hele sommeren og gruble, blir jo helt gal av sånt.. Men som sagt; tusen takk for at dere gadd svare og dele tankene deres, det hjalp veldig:))

Hilsen Kaysi

[Gjest Gjest]

Ingeniør, lærer, sykepleier? Bra betalt, variert, gode arbeidstider/turnus og givende!

[Gjest Gjesten]

Ikkje bli lærar om du ikkje verkeleg, verkeleg har lyst! Du må nesten ha eit kall for å arbeide i skulen, og det er absolutt ikkje noko å satse på som berre ein jobb. Det kan eg love deg!

[Gjest Gjest]

Jeg har samme problem som deg og jeg er snart 29

Må si jeg følte meg veldig truffet av denne kommentaren:

Du må jobbe for å dempe perfeksjonisten i deg. Veien blir faktisk til mens du går.

Et tips til som jeg syns er veldig hjelpsomt: Les stillingsannonser! Jeg finner veldig mange tips der som gir meg ideer til hva som kan være interessant å studere videre. Det finnes veldig mange jobber som jeg ikke ante at fantes en gang.

Jeg er et år unna ferdig batchelor, og da har jeg ikke råd til å studere mer.

[Gjest Rognebær]

Du kan jo ta brevkurs i lingvistisk programmering.....

(Uff, føler meg litt slem i dag. Skal gå å se frustrerte fruer istedet...)

←

Jeg har studert det (dvs språk, logikk og informasjon), og det er kjempegøy!

Men ikke nødvendigvis noe for trådstarter.

Til deg: Jeg har også virret en del og ikke ant hva jeg ville, men en slags rød tråd har det da blitt etterhvert! Kan ikke si annet enn at du må gjøre det DU har lyst til, helt uavhengig av press herfra og derfra.