Nyansatt, planlegger graviditet

[Gjest Gazelle]

Vil høre KG-medlemmenes syn på dette:

- Hvor lenge "bør" man ha vært ansatt (i en liten bedrift) før man blir gravid.

(Jeg vet selvfølgelig at man har retten på sin side når man blir gravid - uansett om dette er kort etter ansettelse. Det jeg er ute etter er hvor lang tid det helst bør gå dersom man vil unngå "sure miner" og ha et fortsatt hyggelig forhold til sjefen etter permisjon).

[lakkalis]

Jeg ville i alle fall ha ventet ett år om det hadde vært meg. Da viser du arbeidsgiver at du ikke tok jobben bare får å bli gravid og gå ut i permisjon.

[Gjest Embla s]

Enig med over. Du er selvsagt i din fulle rett til å bli gravid, men det gir et svært dårlig inntrykk å begynne et nytt arbeidsforhold med "oi, jeg er visst gravid jeg". Spesielt hvis det er en liten, eller på andre måter sårbar bedrift. Jeg vet også at man er i sin fulle rett til å ikke si noe om slike ting på intervju, men jeg syns likevel det sier noe om folk at de kjemper for å få en jobb for så å fortelle at de er gravid så snart kontrakten er tegnet.

[Gjest Gjest]

Enig med de to over.

[Gjest Gjest]

jeg syns likevel det sier noe om folk at de kjemper for å få en jobb for så å fortelle at de er gravid så snart kontrakten er tegnet. 

←

Kan ikke gravide ha legitime karriereønsker som alle andre? De skla jo tilbake i jobb etter permisjon.

[Gjest Cosmic Girl]

Det at noen går ut i permisjon i en liten bedrift, har veldig stor innvirkning på resten. Det å ansette en ny person som vikar koster både mye penger og tid. I tillegg må denne læres opp. Bedriften risikerer å måtte ut med doble lønnsutgifter i (i vårt tilfelle) 2-3 måneder FØR permisjon, i tillegg til 1-2 måneder etter at vedkommende kommer tilbake fra permisjon.

Det er selvfølgelig litt avhengig av hvilken stilling det er snakk om, og hvor liten bedriften er.

Utifra min erfaring, ville jeg dessverre ikke tatt meg jobb i liten bedrift dersom jeg er i en situasjon hvor jeg ønsker å bli gravid. Jeg ville ihvertfall ventet 1-1,5 år fra jeg begynner til jeg hadde fortalt arbeidsgiver at jeg skal ha barn (og da er man vel stort sett 3 måneder på vei?).

Men som noen har nevnt over, du har alle rettigheter på din side. Det å få barn i en liten bedrift har så stor påvirkning på alle i bedriften, og merkes bedre for alle i bedriften, enn om man jobber i stor bedrift som har bedre kapasitet for å takle slikt.

PS: Tror det er veldig stor forskjell på tankene til folk rundt dette tema. Spør du en fra en liten bedrift som har fått føle det på kroppen selv, får du nok veldig andre syn enn du får hos folk som jobber i store bedrifter. Du får helt sikkert også forskjellige råd utifra om du snakker med arbeidsgivere eller arbeidstakere.

Gjør det du selv føler er riktig! Det er tross alt du som må stå for den beslutningen du tar, så pass på at det er den riktige for deg

[Gjest gjest1]

Jeg ville i alle fall ha ventet ett år om det hadde vært meg. Da viser du arbeidsgiver at du ikke tok jobben bare får å bli gravid og gå ut i permisjon.

←

Det at noen går ut i permisjon i en liten bedrift, har veldig stor innvirkning på resten.  Det å ansette en ny person som vikar koster både mye penger og tid.  I tillegg må denne læres opp.  Bedriften risikerer å måtte ut med doble lønnsutgifter i (i vårt tilfelle) 2-3 måneder FØR permisjon, i tillegg til 1-2 måneder etter at vedkommende kommer tilbake fra permisjon.

Det er selvfølgelig litt avhengig av hvilken stilling det er snakk om, og hvor liten bedriften er.

Utifra min erfaring, ville jeg dessverre ikke tatt meg jobb i liten bedrift dersom jeg er i en situasjon hvor jeg ønsker å bli gravid.  Jeg ville ihvertfall ventet 1-1,5 år fra jeg begynner til jeg hadde fortalt arbeidsgiver at jeg skal ha barn (og da er man vel stort sett 3 måneder på vei?).

Men som noen har nevnt over, du har alle rettigheter på din side.  Det å få barn i en liten bedrift har så stor påvirkning på alle i bedriften, og merkes bedre for alle i bedriften, enn om man jobber i stor bedrift som har bedre kapasitet for å takle slikt. 

PS:  Tror det er veldig stor forskjell på tankene til folk rundt dette tema.  Spør du en fra en liten bedrift som har fått føle det på kroppen selv, får du nok veldig andre syn enn du får hos folk som jobber i store bedrifter.  Du får helt sikkert også forskjellige råd utifra om du snakker med arbeidsgivere eller arbeidstakere. 

←

[Gjest Embla s]

Kan ikke gravide ha legitime karriereønsker som alle andre? De skla jo tilbake i jobb etter permisjon.

←

Selvfølgelighar mange gravide karriereønsker som alle andre! Gravide er vel som folk flest de? :klø:

Men har du en karriereplan er det kanskje ikke så taktisk lurt å ikke nevne at du er gravid (elller prøver hardt å bli det for tiden) i et intervju. Det gir et dårlig førsteinntrykk når denne nyheten slippes rett etter at kontrakt er signert. Men ikke et uopprettelig dårlig inntrykk!

Og ja, jeg vil definitivt tro det er forskjell på en liten, sårbar bedrift som ikke har mange å spille på, der den gravide nyansatte kanskje utgjøre hele kompetansen på sitt felt og kanskje er vanskelig å erstatte. Skaper man mye bry for kolleger og arbeidsgiver får de vel automatisk et dårligere inntrykk og et inntrykk av at vedkommende ikke er lojal og helt ærlig.

[Gjest Gjest_Mina_*]

Dette er et vanskelig tema som det er veldig mange som sliter med. Det passer jo aldri å få barn...! Først skal man studere noen år. Innen man kommer i fast jobb er man gjerne 26-27 år. Hvis man ikke har funnet MANNEN før, skal man jo helst ha noen år på "PROSJEKT MANN". Vips; du er 30! Det begynner å tikke....

Alt dette vet de som ansetter.

- Hvilke reelle forventninger til graviditet har sjefer som ansetter "etablerte" kvinner på +/- 30?

Noen sjefer her??

- Noen som har fått kommentarer om dette (reelle forventninger) fra sjef eller kolleger når de har offentliggjort en graviditet?

Vanskelig å svare på trådstarters spørsmål om hva man "bør", jeg ville syntes det var guffent å komme med nyheten rett etter nyansettelse, men kanskje et år etter er greit. Vet ikke. Ville i hvertfall ikke latt være å fortelle om graviditet ved tilbud om jobb. Det synes jeg grenser til illojalt.

[samsons mamma]

først og fremmest vil jeg ønske deg lykke til med barneprosjektet ditt, det er en koselig og spennende tid du går i møte.

Sett fra en sjefs side, kan jeg nevne noen faktorer som vi ser på. Du er som sagt ikke pliktig til opplyse til samtale at du venter barn eller ønsker det snart men noen gange kan det godt betale seg å være ærlig.

Når man ansætter en ny og dette er en etablert kvinne eller mann 30+ er det naturlig å spørre om vedkommende har barn eller planer om dette. Hvis vedkommende ellers er kvalifisert vil jeg bare syns det var naturligt.

Men hvis vedkommende kommer etter 3 måneder og sir de er gravid og det var planlagt vil jeg nok ikke være helt blid. Selvfølgelig ikke overover den kommende foreldre, dette skyldes ikke barnet men det faktum at man akkurat har brukt en mengde resourser på å opplære vedkommende også må man se de gå i permisjon. Jeg tror det er veldig forskjellige fra sted til sted og hvilken stilling du bestrider. Er det en stilling hvor ting ikke vil have forandret seg til du kommer tilbake og bedriften er stor, tror jeg alle vilvære positiv, hvorimot en mindre bedrift eller en sted med flere forandringer konstant kanskje ser lidt anderledes på det. Men uansett er du først ansatt i fast stilling så kan din arbeidsgiver ikke gjøre så myeved det. Mht hvor lenge du bør vente med barn etter påbegynt ny stillling er igjen veldig individuel, personligt vil jeg nok vente 1 års tid.

[Bauche]

Nå vet jeg ikke om du har barn fra før eller ikke, men det er jo noe med at ingen har en garanti for at man skal bli gravid på første forsøk heller. En sjef som ansetter en dame i alderen 30+/- bør ikke bli overrasket om arbeidstakeren blir gravid.

For bedriften vil det ikke være dobbel utbetaling gjennom hele permisjonstiden - Trygdeetaten utbetaler jo lønna, så det er iallefall ikke et argument...

Ikke det at jeg mener du skal bli gravid i det du blir ansatt, men når du føler du kjenner rutinene i jobben etc, så synes jeg at du fint kan begynne å tenke på det.

[Gjest Gjest]

Jeg er og av den oppfattning at når bedrifter ansetter etablerte kvinner rundt 30 årene, så må de ta høyde for en eventuell graviditet. Hvis dette er et problem så bør de heller ansette noen andre. Jeg skal selv begynne i ny jobb snart. Vi hadde egentlig tenkt å begynne å prøve til høsten, men forskyver det nå til våren heller. Lenger venter ikke jeg. Under intervjuet la jeg ikke skjul på at jeg var i et etablert forhold, og jeg nærmer meg 30 så det burde ikke komme som en overraskelse hvis jeg i nær fremtid kommer og sier at jeg er gravid. Og jeg vil egentlig ikke ha dårlig samvittighet for det, da jeg mener de burde ansatt noen andre hvis dette ville bli et stort problem

[Gjest Gjest]

Tja...dette er vel en vanskelig problemstilling. Jeg tenker vel at man gjør det lettest for alle parter dersom man har vært ansatt et års tid når man går ut i permisjon...da har du blitt litt kjent med jobben og kan lettere komme tilbake etter permisjon, og bedriften føler seg kanskje ikke "lurt" i den fortsand at du forsvinner like etter at du har begynt. Men så vet du jo ikke hvordan et evt. svangerskap vil forløpe for deg. Kanskje blir du kjempedårlig og må sykemeldes fra dag 1 omtrent, og selv om du har alle rettigheter på din side, kan det vel hende at du vil føle set litt lite komfortabelt... Men på den andre side: Vi planla barn og begynte å prøve da jeg hadde vært ansatt i min jobb i ca. 4 mnd...vel, jeg har nå vært ansatt i tre år, og ingen barn er på vei enda her. Vi skal adoptere, og er i mål om ca. 2 år, så vår planlegging fungerte veldig dårlig, og jeg innser at man kanskje av og til må tenke på seg selv og ikke bare på arbeidsgiver. Men krysser selvfølgelig fingrene for at du ikke vil oppleve det samme (selv om vi er veldig fornøyde med å skulle adoptere nå!!!!).