Gjest Gjest Skrevet 5. juni 2006 #1 Skrevet 5. juni 2006 Har kjent en kjempehyggelig mann i halvannet år nå. Han er helt min type, virkelig. Møtte ham i jobbsammenheng, og vi har hele tiden hatt kontakt gjennom fester, kurs, reiser til utlandet og sms. Han har to snart voksne barn, og en kone han har vært glad i, men antakelig er det ikke den store spenningen som er igjen (?) Det er vanskelig for meg å si, vi snakker nemlig ikke om akkurat det. Vi har det så utrolig fint sammen når vi treffes, og har kommet dithen at jeg lurer på hva man gjør videre. Jeg mener, jeg kunne tenke meg denne mannen. Spørsmålet er vel om han kunne tenke seg meg. Han har jo familie! Har noen vært i min situasjon, som leser her? Hilsen forelsket
Gjest Gjest Skrevet 5. juni 2006 #2 Skrevet 5. juni 2006 Du må jo selvfølgelig bringe temaet på bane overfor han! Ikke overfor oss! Sannsynligvis liker han å knulle deg i blant, uten noe mer forpliktelser.
Gjest Gjest Skrevet 5. juni 2006 #3 Skrevet 5. juni 2006 Du må jo selvfølgelig bringe temaet på bane overfor han! Ikke overfor oss! Sannsynligvis liker han å knulle deg i blant, uten noe mer forpliktelser. ← Jo, er for så vidt enig med deg i det. Likevel kunne det da være greit å høre andre synspunkter her på KG, en vet jo aldri hvem som leser, eller som kunne tenke seg å komme med en slags betraktning. Jeg har da ikke erfaring med dette fra før...kanskje andre har?
Gjest Gjest Skrevet 5. juni 2006 #4 Skrevet 5. juni 2006 Du må jo selvfølgelig bringe temaet på bane overfor han! Ikke overfor oss! Sannsynligvis liker han å knulle deg i blant, uten noe mer forpliktelser. ← Hvorfor så stygt ordforråd?
Gjest Gjest Skrevet 5. juni 2006 #5 Skrevet 5. juni 2006 Knulle er da ikke et stygt ord. Til trådstarter: Snakk med han om dette. Men siden han ikke har tatt opp temaet på halvannet år, og fortsatt treffer deg på fester, i jobbsammenheng og seminarer, kan det vel virke som han trives bra med å ha det slik, og ha kona si å gå hjem til. Dessverre. Du må nok bringe temaet på bane dersom du vil snakke om det (menn er ikke tankelesere).
c",) Skrevet 5. juni 2006 #6 Skrevet 5. juni 2006 Syns ikke det er lenge siden det var en helt lik tråd gående.
mallina Skrevet 5. juni 2006 #7 Skrevet 5. juni 2006 Syns ikke det er lenge siden det var en helt lik tråd gående. ← Det tenkte jeg og.... Men til ts: Hvorfor heller ikke finne noen uten forpliktelser, det gjør jo alt så mye enklere!
Gjest Gjest Skrevet 5. juni 2006 #8 Skrevet 5. juni 2006 TS her: jeg har ikke skrevet et innlegg om dette før, så hvis andre har gjort det får jeg kanskje prøve å finne det i søkemotoren. Jeg er selvfølgelig enig i at jeg bør snakke med ham, vil vel kanskje gjøre det snart. Samtidig er det ikke så enkelt...jeg mistenker jo at det er som dere sier, han har jo tross alt familie, kanskje han synes det er gøy med litt spenning ved siden av. Samtidig er det faktisk spennende og veldig givende også: vi passer så veldig bra sammen. Det forvirrer meg litt. Jeg er nok veldig redd for å høre svaret hvis jeg spør ham. Tror han vil svare at han ikke vil foreta seg noe annet enn slik det er nå. For menn pleier vel å handle og å si klart i fra hvis de egentlig vil noe annet. Hvertfall i min verden er menn slik. Er ikke vant med pingler.
Gjest Gjest Skrevet 5. juni 2006 #9 Skrevet 5. juni 2006 Men til ts: Hvorfor heller ikke finne noen uten forpliktelser, det gjør jo alt så mye enklere!← Jeg er enig og ønsker gjerne en single mann. Men jeg er over 30 år, og det er svært få single blant de jeg møter gjennom venner, på jobb osv. Enten er de gift, samboer eller veldig opptatt/ikke interessert (eller ikke min type...) Jeg skulle gjerne hatt en single mann jeg: en sporty, kjekk, veltrent, suksessfylt, hyggelig, omtenksom, sjarmerende, humoristisk og leken, selvsikker mann: slik som den gifte jeg nå har et slags forhold til. Men finner de ikke!
Tiit Skrevet 5. juni 2006 #10 Skrevet 5. juni 2006 Mitt synspunkt er at du skal ha respekt for at mannen er opptatt og har familie. Ikke gå inn for å ødelegge en familie. Klart du har det spennende og fint med å jakte på denne typen, men mitt synspunkt er at du må dra inn garnene.
mallina Skrevet 5. juni 2006 #11 Skrevet 5. juni 2006 Jeg er enig og ønsker gjerne en single mann. Men jeg er over 30 år, og det er svært få single blant de jeg møter gjennom venner, på jobb osv. Enten er de gift, samboer eller veldig opptatt/ikke interessert (eller ikke min type...) Jeg skulle gjerne hatt en single mann jeg: en sporty, kjekk, veltrent, suksessfylt, hyggelig, omtenksom, sjarmerende, humoristisk og leken, selvsikker mann: slik som den gifte jeg nå har et slags forhold til. Men finner de ikke! ← Ja de beste menn er vel opptatt i tredve årene. Hva hvis du hadde fått ham, og det hadde vært bra en stund, men så pleier jo spenninga å falle, hva om han hadde funnet seg ei ny, bare for spenning? Da hadde du jo mista noen år, bare pga, ham..
Gjest Gjest Skrevet 5. juni 2006 #12 Skrevet 5. juni 2006 Hei ts ! Er i samme situasjon, forelsket i gift mann med to nesten voksne døtre, han sier også at han ikke er glad i henne lengre (antar at han har sagt det samme til deg, ettersom du skriver det slik). De har vært gift i over 20 år, og han og jeg har hatt et forhold i 2 år nå. Jeg er redd for at dersom jeg ber om et valg, så ville han velge den han fremdeles er gift med. Fordi, som han sier "jeg vil ikke miste døtrene mine", som han tror vil skje dersom han går fra moren deres. Jeg synes dette ikke holder, men må respektere det han tror, og vil derfor ikke be ham om å gå fra henne. Uansett vil han ikke flytte sammen med meg, det har han gitt beskjed om, også dette pga døtrene (det ligger mer bak her, men for mye å fortelle). Vi treffes hver dag på jobb, er sammen på kurs og konferanser, og har helt vidunderlig sex sammen, når det passer seg slik. Høres dette ikke forholdsvis likt ut (i store trekk) som det du forteller ? Så til alle som i tidligere tråder har fortalt at slike menn vil holde på kona, og samtidig ha litt "på si" - ja, dere har helt rett, forhold som dette sliter bare, men er det ikke mange av oss kvinner som, når vi mener vi har funnet "den rette", forsøker å holde på det gode som skjer ? Så et råd til deg, som jeg jammen burde følge selv : ta det opp med ham, si at du ikke vil ha det slik - "jeg er mer verdt enn som så" - og at dere passer så bra sammen at dersom han ikke ser det og velger deg, så får han gå tilbake til kona.
Gjest Gjest Skrevet 5. juni 2006 #13 Skrevet 5. juni 2006 Hei ts ! Er i samme situasjon, forelsket i gift mann med to nesten voksne døtre, han sier også at han ikke er glad i henne lengre (antar at han har sagt det samme til deg, ettersom du skriver det slik). De har vært gift i over 20 år, og han og jeg har hatt et forhold i 2 år nå. Jeg er redd for at dersom jeg ber om et valg, så ville han velge den han fremdeles er gift med. Fordi, som han sier "jeg vil ikke miste døtrene mine", som han tror vil skje dersom han går fra moren deres. Jeg synes dette ikke holder, men må respektere det han tror, og vil derfor ikke be ham om å gå fra henne. Uansett vil han ikke flytte sammen med meg, det har han gitt beskjed om, også dette pga døtrene (det ligger mer bak her, men for mye å fortelle). Vi treffes hver dag på jobb, er sammen på kurs og konferanser, og har helt vidunderlig sex sammen, når det passer seg slik. Høres dette ikke forholdsvis likt ut (i store trekk) som det du forteller ? Så til alle som i tidligere tråder har fortalt at slike menn vil holde på kona, og samtidig ha litt "på si" - ja, dere har helt rett, forhold som dette sliter bare, men er det ikke mange av oss kvinner som, når vi mener vi har funnet "den rette", forsøker å holde på det gode som skjer ? Så et råd til deg, som jeg jammen burde følge selv : ta det opp med ham, si at du ikke vil ha det slik - "jeg er mer verdt enn som så" - og at dere passer så bra sammen at dersom han ikke ser det og velger deg, så får han gå tilbake til kona. ← TS her, jo dette høres nøyaktig ut som en kopi av slik jeg har det. Er det virkelig sant, trodde ikke det fantes flere! Jeg jaktet jo aldri på en gift mann i utgangspunktet! Det var faktisk han som "sjekket" opp meg, og han hadde ingen ring på fingeren, og nevnte ingen familie, så jeg tok det for gitt at han var single. Men det er han altså ikke. Jeg synes det blir litt vanskelig å backe unna. Føler at det er hans valg å gjøre det, jeg er jo single, og har egentlig falt veldig for ham. Har skikkelig sansen for ham, og tror vi passer meget, meget bra sammen. Jeg vet ikke hvorfor han ikke velger å bryte opp med sin kone. Kanskje det er vanskelig etter så mange år. De to barna er snart voksne...hvis han ikke tør i foprhold til dem, synes jeg det er merkelig: de vil jo ha pappaen sin uansett.
Gjest Gjest Skrevet 5. juni 2006 #14 Skrevet 5. juni 2006 Så et råd til deg, som jeg jammen burde følge selv : ta det opp med ham, si at du ikke vil ha det slik - "jeg er mer verdt enn som så" - og at dere passer så bra sammen at dersom han ikke ser det og velger deg, så får han gå tilbake til kona. ← TS igjen: takk for rådet. Det trengs...
Gjest Gjest Skrevet 5. juni 2006 #15 Skrevet 5. juni 2006 Hei TS Jeg ville bare gi deg en klem, og ønske deg lykke til. Bare ikke la han utnytte deg. Det virker som du er oppegående og har tenkt tanke på at han kanskje utnytter deg, det er noe du selv må finne ut av om du kan leve med. Lykke til!!!
Gjest Gjest Skrevet 5. juni 2006 #16 Skrevet 5. juni 2006 Hvorfor så stygt ordforråd? ← Budskapet blir faktisk mye mer ÆRLIG når man uttrykker seg i klartekst. Utelater på den måte tvil om hvorvidt mannen ønsker noe mer enn et knull da og da, slik han tydeligevis vil ha det.
Nabodama Skrevet 5. juni 2006 #17 Skrevet 5. juni 2006 TS her, jo dette høres nøyaktig ut som en kopi av slik jeg har det. Er det virkelig sant, trodde ikke det fantes flere! Jeg jaktet jo aldri på en gift mann i utgangspunktet! Det var faktisk han som "sjekket" opp meg, og han hadde ingen ring på fingeren, og nevnte ingen familie, så jeg tok det for gitt at han var single. Men det er han altså ikke. Jeg synes det blir litt vanskelig å backe unna. Føler at det er hans valg å gjøre det, jeg er jo single, og har egentlig falt veldig for ham. Har skikkelig sansen for ham, og tror vi passer meget, meget bra sammen. Jeg vet ikke hvorfor han ikke velger å bryte opp med sin kone. Kanskje det er vanskelig etter så mange år. De to barna er snart voksne...hvis han ikke tør i foprhold til dem, synes jeg det er merkelig: de vil jo ha pappaen sin uansett. ← Akkurat det at han sjekket deg opp uten ring på fingeren, og heller ikke sa noe om at han var gift, får meg til å lure på hvilket nr i rekken du er...
Gjest Gjest Skrevet 5. juni 2006 #18 Skrevet 5. juni 2006 Dersom dere tror at disse mennene ikke er glad i konene sine så er dere veldig naiv.
Gjest Gjest Skrevet 5. juni 2006 #19 Skrevet 5. juni 2006 http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=200147 Her var i hvert fall en av de andre trådene. Vel verd å lese.
Gjest Chantal Skrevet 5. juni 2006 #20 Skrevet 5. juni 2006 Siden jeg har lest en del kjærlighetsromaner, føler jeg at jeg har en del å bidra med i denne tråden. At dere jobber i sammen og har utviklet et bra vennskap er jo bare koselig. At du har satt deg i en situasjon hvor du sannsynligvis kommer til å bli den tapende part er det ingen tvil om. Selvsagt har menn forlatt både koner og barn pga en ny kvinne, men som regel er elskerinnen/flørten det lille krydderet han mangler og ikke noe annet enn det. Hvis du eventuelt stiller han opp i mot veggen og krever noe i fra han, så vil nok det han har hjemme være mer forlokkende enn det du er. Du har jo ikke sagt så veldig mye om hva han føler for deg eller ikke føler for deg, så dette blir jo mye synsing i fra min side. Hvorfor ikke bare spørre han? Se hva slags reaksjon du får. Da er jo problemet løst rimelig fort.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå