Sex med kamerat?

[Creo]

Dette er et tema jeg lurer litt på.

Jeg møtte en fyr for ikke lenge siden, hatt et par dater med ham, og pratet endel -

det vil si jeg ser på ham som en kamerat.

Vi bor langt fra hverandre, men treffes nå og da likevel.

Vi har nå, sammen, lekt litt med tanken på å ha sex med hverandre.

Jeg er ikke helt sikker på hva som vil skje etterpå - om forholdet utvikles, om det kun blir mer sex, eller om det blir en en-gangs-greie og at vi fortsetter som "mates".

Eventuelt om det går helt på trynet.

Det jeg lurer på er om noen har lignende erfaringer?

Hvordan taklet dere det etterpå?

Jeg er ikke så veldig bekymret for at den ene skal "føle mer" enn den andre - vi har et åpent forhold oss imellom, og jeg tror vi begge tør å si ifra om det skulle komme ekle følelser i veien.

Han er en veldig attraktiv mann, og jeg er tiltrukket av ham, men håper jeg greier meg med å ikke "eie" ham i tillegg. Jeg håper det... Hva med deg?

Hvordan fungerte det? Fortsatt like bra etterpå?

Jeg ser på det som en mulighet for god, trygg sex uten noe særlig forpliktelse.

One-night-stands med en ukjent mann tror jeg ikke kan gi meg noe særlig, men i denne situasjonen så kjenner jeg ham, og har da en forestilling om at det kan bli bra.

Samtidig er jeg litt usikker, siden vi liker hverandre som venner, og har i tillegg lyst på hverandre seksuelt.

Det blir jo en slags merkelig blanding av å ha følelser (vennskapelige dog) for sex-partneren, og kun ren sex for egen glede?

Kun noen tanker som spinner rundt etter sist samtale, blir glad om noen har egne tanker og/eller erfaringer rundt dette.

[Gjest Anonymous]

Tenk deg godt om før du gjør noe med dette.

Jeg hadde en kjempegod kamerat en stund. Han var morsom å være sammen med og vi hang sammen som erteris en periode.

Plutselig merket jeg at han så på meg med et nytt blikk og ringte meg ofte (det hadde han ikke gjort før). Jeg lot meg jo rive meg og det endte med at vi hadde sex.

Det endte med at vi ikke snakket sammen på lenge. Og når vi møttes ble det anstrengt og vanskelig. Nå vet jeg ikke engang hvor han bor. Skulle ønske vi hadde beholdt vennskapet i sedet for å ødelegge det på denne måten.

Sad

[Gjest sexysadie]

synes hele ideen m "sex mellom venner" er litt på kanten.D er jo ikke vennskap lenger da.Men en liten flørt og nyte den energien som kommer ut av d er bare deilig!

[Creo]

Takk for svar.

Anonym/Sad,

under hvilke "omstendigheter" skjedde det?

Var det alkohol inne i bildet, eller diskuterte dere det og lot det skje under mer "kontrollerte" (dårlig ordvalg kanskje ) forhold?

[Gjest sexysadie]

Jeg har en kamerat som jeg flørter helt vildt m og den sexuelle energien er til å ta og føle på.(D skjer hvor som helst vi møtes alkohol eller ikke!)Men vi vet begge at hvis vi skulle være så dumme og gå videre så vil d ikke være så artig lengre.

[Gjest Anonymous]

Det skjedde litt gradvis, men skal innrømme at alkohol måtte til for å fullføre det hele (om du skjønner)..

Huff... jeg savner virkelig denne gutten, men bare som kamerat. Har ikke sett ham på 7 år nå. Jeg vet at han har fått barn og muligens er gift. Og jeg er jo samboer selv, så jeg kunne ikke tenke meg å fortsette der vi slapp, men med noen mennesker sier det bare "klikk" og alt stemmer. Det viste seg at sex ikke hørte med mellom oss.

Sad

[katta]

Har hatt sex med en kamerat, det blev litt rart etterpå, men med litt jobbing fra begge parter fortsatte vi med å være venner etterpå. Men sånn fast kompis/sexvenn tror eg blir vanskelig å klare.

Lykke til

[Gjest Anonymous]

Heisann!

Jeg hadde (uheldigvis) sex med bestekameraten min på fest. Det hele endte med at vi ikke har snakket sammen på flere år. Jeg angret kjempemye etterpå, jeg også...

Tror det er dumt å blande vennskap og sex. La heller spenningen være der mellom dere, og lev med drømmen og fantasien i stedet!

Lea

[Creo]

Hmmm... Takk for svar alle sammen. Ser at stort sett alle har dårlig erfaring.

Men jeg vil, jeg vil...........

[Gjest Anonymous]

Jeg har ikke dårlig erfaring. Ennå, i hvert fall. Men nå var ikke vi spesielt nære venner fra før, vi tilhørte samme vennegjeng og så hverandre mye, men hadde ikke et spesielt nært forhold da. Nå derimot er vi veldig gode venner i tillegg til å være elskere, men jeg vet jo ikke hvordan det blir når vi en eller annen gang mest sannsynlig skal slutte å være elskere og bare være venner. Jeg tror det kommer til å gå helt greit, men man kan jo aldri vite, derfor reservasjonen.

Milly

[Lionda]

Denne situasjonen hørtes kjent ut..

Og for meg fungerer det helt greit. Jeg er ganske nyseparert og føler meg overhode ikke klar for et alvorlig forhold til noen, men likevel savner jeg kos og nærhet og sex og alt det man tar som en selvfølge når man er i et forhold. Og det å kunne ha noen å kose med helt uten forpliktelser, men likevel ikke helt uten følelser, er veldig trygt og godt og fint.

Vi har også et veldig åpent forhold og tror ikke vi kommer til å få noen problemer med følelser på avveie. Hvis det skjer, tar vi det når vi kommer til det.

Jeg vet jo ikke hva som kommer til å skje når/hvis vi skal slutte å være elskere og bare være venner. Det kan jo hende at ting kan bli vanskelige da. Men jeg tror ikke egentlig det. Jeg tror vi klarer å snakke oss igjennom det også.

Akkurat nå er det i hvert fall veldig godt å ha noen som bryr seg om meg, som jeg kan prate med og kose med og ha sex med, uten at jeg er nødt til å ta noen store avgjørelser jeg ikke er klar for å ta.

Og det er helt klart mye bedre enn one-night-stands, for vi kjenner hverandre og er venner og bryr oss om hverandre, og det blir en helt annen greie.

Så jeg har heller ikke dårlig erfaring med dette så langt. Det er helt klart mer komplisert enn et kjæresteforhold eller en one-night-stand, fordi det på en måte er en blanding av de to tingene, og hvis man ikke er veldig nøye på å snakke mye om det, kan man fort bli forvirret og lure på hva den andre tenker og mener. Men så lenge jeg hele tiden vet hva han tenker, er jeg trygg og har det bra og ser på dette som noe som er positivt for oss begge to.12

[Gjest Anonymous]

Nå har ikke jeg svar på det du spurte om, men jeg lurer på en annen ting:

Hvordan klarer menn å skille så godt mellom sexforhold og kjærlighetsforhold??

Jeg klarer det IKKE. Kanskje fordi jeg bare har hatt èn.

Det er nok grunnen til at så få menn har betenkeligheter med å bringe flere mennesker inn i senga sammen med partneren.

De klarer å skille ut sex fra kjærelighet.12

[Amarone]

Jeg og kjæresten min begynte på den måten... Det utviklet seg fra å være sex innimellom til hele helger ++ og følelser kom med i bildet. Og sjalusien selvfølgelig. Men vi ble altså sammen til slutt. Nå vil tydeligvis ikke du det, men jeg tror at det er KJEMPEVANSKELIG å ikke få andre følelser for hverandre når man har sex, selvom det "bare" dreier seg om en eiendomsfølelse. Man begynner å lure på hvor den andre er, hva den andre driver med, om den andre ligger med andre etc. Selvom dere har et nært forhold er det veldig vanskelig å snakke om slikt når avtalen er at man ikke skal bry seg, ikke bli sjalu og forelsket.

Lykke til!

Amarone

[Kristian (71)]

For meg er one-night-stands noe jeg styrer unna, har takket nei til slike tilbud, rett og slett fordi jeg føler at det er viktig å kjenne litt til den personen man har sex med. Det er altså ikke nok å bare se en flott jente og hoppe i køye med henne fordi hun er pen eller har en flott kropp.

Derimot har jeg tro på et seksuelt forhold mellom 2 som kjenner hverandre og som er trygge på hverandre, som begge er single og som har behov for kos og nærkontakt. Det har vi alle. Et slikt elsker forhold vil automatisk bli mer enn bare et samleie, for så å forlate hverandre som om ingenting har skjedd. Uten å bry seg om hva den andre føler, eller sitter igjen med av selvbilde om man bare lusker seg ut uten å engang takke for seg, i det minste ønske den andre lykke til.

Kjenner man hverandre får man automatisk mer enn bare et nummer, man får et hyggelig samvær med på kjøpet. Man kan snakke sammen, spise litt god mat, moro seg. Selvfølgelig kan det skje at elsker forholdet utvikler seg til noe mer, at det blir et forhold ut av det som flere skriver at er tilfelle. Det er vel ikke noe negativt med det om det skulle skje?

Det som kan bli et problem er at den ene parten blir forelsket etter en stund, og at man begynner å forvente at det skal bli noe mer enn bare sex mellom de to. Skuffelsen blir da stor om man finner ut at den andre ikke kan gjengjelde følelsene om kjærlighet. Derfor er det her som på alle andre plan veldig viktig med kommunikasjon. Skulle det skje at den ene parten blir forelsket, så må man si i fra om dette med engang, finne ut om det er gjensidig, og ikke fortsette som elskere i den tro at den andre også vil bli forelsket bare man tar tiden til hjelp. Da blir nedturen enorm den dagen den andre har truffet en kjæreste. Og man kan altså ikke forvente at den andre også skal bli forelsket. Man var ikke det før man hadde sex sammen, og man skulle tross alt ha sex for å tilfredsstille et behov. Det høres selvsagt brutalt ut, men det er ikke mindre sant av den grunn. Man må rett og slett akseptere at den andre fortsatt ikke har fått mer følelser over for seg enn som en god kamerat.

Et elsker/elskerinne forhold må baseres på gitte regler, og selv om det i utgangspunktet skjer for å tilfredsstille egne fysiske behov, så vet man at den andre har det samme behovet. Man vet det skjer for å tilfredsstille begges behov, i motsetning til one-night-stand der man kanskje går på byen, treffer en som finner deg interessant og håper på noe mer, og så bare ”feier” man over personen og tenker at ”ja ja hun/han fikk da i hvert fall et nummer”. Et elsker forhold kan ikke fungere uten at man viser hverandre respekt, at man ikke får en eiertrang og blir sjalu når den ene parten ikke har lyst eller ikke kan når man selv er tent. Jeg har hørt om tilfeller der den ene parten plutselig kan finne på å ringe midt på natten fordi personen er kåt og forventer at den andre også er det. At man rett og slett forventer å få seg et nummer akkurat når det passer en selv, eller at man fortsetter å ta kontakt etter at den ene ikke vil mer. Sjansen for at dette vil skje tror jeg er større dersom man har et elsker forhold til en man kjenner og vet hvordan er, fremfor om det er en ukjent person.

Mange skriver her at de har opplevd at kameratskapet tok slutt, det er synd og det høres litt rart ut når 2 voksne mennesker er enige om betingelsene på forhånd. Men det handler om følelser og man vet ikke hvordan man vil reagere før man står oppi situasjonen og det hele kommer da ned til om man ønsker å sette et vennskap på prøve.

Jeg tror som sagt et slikt forhold kan fungere dersom man vet hvem man innledere et slikt forhold til, og man vet at personene respekterer hverandre og kan snakke sammen.

12

[Lionda]

Vinga:

Jeg svarer deg, jeg, selv om jeg ikke er mann og ikke vet om det funker på samme måte for menn

Det ER ikke lett å skille mellom sexforhold og kjærlighetsforhold. For meg er det for eksempel uinteressant å ha sex med noen jeg ikke kjenner, liker, respekterer og har noe felles med også utenfor sengen. Men det betyr ikke at jeg må elske den personen jeg skal ha sex med. Det er mange grader av kjærlighet, og for meg er det ikke nødvendig med den store altoppslukende kjærligheten for å ha glede av kos og sex. At det er følelser med i bildet er det ingen tvil om, men det er ikke de samme følelsene som for en kjæreste. Jeg vet ikke om jeg kan forklare det noe bedre, jeg.

Jeg tror jeg godtar flere (eller andre typer) feil ved en elsker enn en kjæreste. Det kan være ting jeg vet jeg ikke ville klare å leve med i et kjæresteforhold, men som jeg overser fordi det ikke er et problem så lenge forholdet er uforpliktende og ikke ment for å vare evig. Egentlig er det lettere å ha et elsker-forhold til noen når jeg VET det aldri blir noe mer enn hvis det ikke er helt utelukket at det kan utvikle seg til noe mer. Muligheten for et kjæresteforhold senere gjør at jeg vurderer og tenker og grubler mye mer enn jeg gjør hvis jeg har funnet en eller annen ting som gjør at jeg vet at det er uaktuelt å være noe mer enn elskere.

Generelt:

En ting som jeg synes er viktig hvis man går inn i et elsker-forhold (og som Kristian(71) var inne på) er at man er klar over at 1. Det er alltid en fare for at man blir forelsket i den man elsker med og 2. Hvis det skjer er det mitt problem og ikke hans. Hvis begge har lyst til å gjøre om forholdet til et kjæresteforhold er det veldig fint, men hvis jeg får følelser for ham som han ikke gjengjelder, gir ikke det meg rett til plutselig å forvente noe mer av ham. Eller omvendt, selvsagt.

Jeg kjenner ei som ble forelsket i elskeren sin, som hele tiden hadde sagt at han ikke ville være noens kjæreste nå, og som i ettertid påsto at han hadde utnyttet henne. Fordi hennes følelser hadde forandret seg og ikke hans. Sånn går det ikke an å tenke.

Kristian(71) - veldig bra innlegg. Du sier mye av det jeg tenker.

1212[ Dette Innlegg er endret av: Lionda den 2002-03-22 17:59 ]

[Gjest Anonymous]

Til creo:

kan jeg få spørre deg om hvordan dere kom frem til å ha sex sammen? I de tilfellene jeg husker det har skjedd hos meg, så har det skjedd rimelig spontant der og da, og endt med sex samme kvelden. JEg bare lurer, syntes det hørtes interessant ut.

Ellers er jeg enig i Kristian.

[Creo]

Takk for mange svar - litt positive også nå... good!

Anonym,

vi snakket litt om fantasier og sånne ting, og han foreslo en av mine

Som en spøk først, jeg svarte også med fleip tilbake.

Etterhvert spurte han hva jeg egentlig hadde syntes om det, og vi snakket litt om det.

Har ikke ended discussion ennå, men jeg synes det virker som et ganske så bra forslag jeg.

Får se hva som skjer...

[ Dette Innlegg er endret av: Creo den 2002-03-22 21:42 ]1212[ Dette Innlegg er endret av: Creo den 2002-03-22 21:43 ]

[Gjest Anonymous]

Kristian(71): Gjeeeesssp.....

[Gjest Anonymous]

hei

jeg har hatt et slikt forhold med en kamerat , og det har fungert både negativt og positivt. det jeg råder deg til er å være ærlig mot deg selv. hvis du merker at du vil ha mer enn vennskap og sex. innrøm det for deg selv. og finn ut om du vil kutte ut sexen, eller om du klarer å leve med å ha det slik. en annen ting er at hvis du får følelser for han, skill mellom hva som er dine følelser og hva han egentlig gjør. jeg tilla elskeren min egenskaper som drittsekk, slem osv fordi jeg var forelsket i han og det gjorde meg vondt når han drev med andre. en annen ting jeg syns er viktig, er balansen i deres forhold. pass på at det ikke bare blir en av dere som ringer den andre osv. nå har jeg det topp med kameraten min. jeg nyter sexen og det fine vennskapet vårt. for nå er jeg trygg på meg selv og mine følelser. jeg ønsker ikke noe mer av han lenger.det viktigste er at du ikke sårere deg selv. men at du får glede ut av det

[Creo]

Til den anonyme som gjesper over svaret til Kristian(71):

jeg synes Kristian ga et godt og reflektert svar, og det var også det jeg var ute etter.

Det er følelsene som henger sammen med et elsker-forhold jeg er usikker på, og det har jeg fått flere svar på.

Hadde jeg kun ønsket meg et knull hadde jeg gått på byen og tatt det. Det har jeg ingen spørsmål til.

Setter derimot stor pris på seriøse svar!