Hvordan velge studie?

[Gjest Gjest_Rio_*]

Jeg har interesse for psykologi, og jeg har fullført et årsstudium innen dette faget. Nå er jeg usikker på veien videre med tanke på mulige jobber en bachelorgrad evt mastergrad i psykologi vil gi meg. Blant annet oppgir studiestedet at en "utdannelse vil kunne gi jobb innenfor undervisning, saksbehandling, konsulentvirksomhet, ledelse, medier og organisasjonsarbeid. Studiet er også aktuelt som videreutdanning for grupper innen sosial- og helsevesen, og andre som ønsker å kvalifisere seg til administrasjons- og ledelsesoppgaver innenfor eget fagfelt". Jeg vet ikke helt. For meg er det ganske diffust, og klarer ikke se for meg en slik utdannelse bli brukt til noe.

Så har jeg et annet alternativ. Jussen. Det er jo et veldig teoretisk fag som sies å være allsidig, og det er mange som begynner på dette studiet nettopp fordi de ikke vet hva de helt vil bli. Men lærer noe spesifikt, man får en tittel, og det finnes (ut fra det jeg har forstått) veldig mange veier å gå etter man er ferdig å studere. Det er et fag som kan brukes til så mangt.

Jeg ser altså ikke konkret for meg hva jeg kunne tenke meg å jobbe som enda, og vil gjøre noe som på en måte gir meg åpne kort. 1.alternativ er interessant, men jeg klarer ikke se for meg å bruke faget mitt i en jobbsituasjon. 2.føles for meg som et trygt og bra valg, selv om det ikke er noe jeg har stor interesse for (enda). Likevel er det noe jeg innbiller meg jeg kunne klart fint (teoretisk anlagt), og har lyst å prøve. Det som tiltrekker meg mest er at det er et nyttig fag på mange måter, både privat og i de fleste aspekter av yrkeslivet. Alle er underlagt lover og regler.

Jeg tror kanskje jeg prøver å rettferdiggjøre at jeg velger vekk en interesse, og er i ferd med å velge noe jeg ikke synes er fullt så interessant. Dermed blir det litt skummelt å skulle sette i gang med det. Men jeg tenker langt fremover nå, for første gang, og har lyst å sitte igjen med noe som samtidig er håndfast og åpent. På en måte

Innspill?

[Gjest Gjest]

Jeg tror en master i psykologi er like anvendelig og brukbar som en jussutdanning. Selv om du ikke ser for deg noe konkret nå oppdager du mye underveis og vil antagelig også få en klarere følelse av hva du kan tenke deg å jobbe med og hvilke områder du trives best med.

Juss er sikkert også bra, men det er faktisk ikke så lett å få jobb, i hvert fall ikke "den jobben man ville ha". Det er et tungt studium, så hvis du ikke har særlig interesse for fagene vil det kunne bli vanskelig å motivere seg. Her er det nok også viktig å sikte seg inn mot et mål ang. hva du vil når du er ferdigutdannet, hvis ikke får du nesten like vage kvalifikasjoner som det du tenker på med en master i psykologi.

Jeg kjenner ellers en som har tatt psykologi og master innen rådgivning (sånn ca). Det kan være en attraktiv utdanning, det, hvor man kan jobbe f eks som konsulent for bedrifter o.l.

Jeg personlig synes ikke one av utdanningene du har tenkt på virker ufornuftige, men det er kanskje fordi jeg selv valgte bort alt som var lurt og fornuftig etter hvert og tok en utdanning hvor jeg ikke var sikret jobb i det hele tatt og måtte skape min egen arbeidsplass. Har aldri angret:-) Synes du bør velge etter interesse når du er såpass fornuftig allerede...

[Gjest Gjest]

En gang stod også mitt valg mellom de to samme fagene og fremtidene som du nå ser for deg å velge mellom. Jeg tror for øvrig det er veldig mange unge kvinner som blir tiltrukket av nettopp det to fagene, ettersom de blant annet synes å tilby konkrete titler. Jeg havnet for øvrig til slutt inn på noe helt annet, og det er jeg glad for i dag.

Det jeg ikke tenkte så mye på den gangen jeg valgte min utdannelse, var selve jobbsituasjonen. Hvordan kommer arbeidsdagene mest sannsynligvis til å bli? Hvordan vil jeg som person trives med det? Hvordan er arbeidsmarkedet? Hva kommer jeg til å tjene? Jeg var mer kortsiktig den gangen, og la mer vekt på hvor jeg ønsket å studere, hvordan fagene var også videre.

[Gjest Gjest]

Ja hva gjør en konsulent egentlig? Diffust.

Og bachelor i psykologi gir ingen tittel.

Jeg sliter altså med at jeg ikke klarer å se hva jeg kunne tenke meg å jobbe med. Å ha konkrete kunnskaper, og kunne løse problemer med disse kunnskapene og jobbe på et kontor virker ikke så fjernt. Dette er vel saker en jurist driver med? Med en psykologi utdannelse lærer man om mennesker. Selv om det er et interessant fag, frister det lite å jobbe med mennesker på måten man gjør i f.eks personalsaker, ansettelser osv.

[Gjest Gjest]

Uansett hvilken av de to utdannningene (eller noe annet) du velger, vil du jå få konkrete og mindre konkrete kunnskaper du kan bruke på en arbeidsplass. Jeg skjønner jo at det kan være vanskelig å se det for seg allerede nå, sæelig om du ikke har vært så mye ute i arbeidslivet "høyt oppe" heller.

Jeg skjønner jo hva du bekymrer deg for også, men er det fordi du ønsker å vite "helt konkret" hva din framtidige jobb skal gå ut på fordi du ikke trives med andre oppgaver, eller er det fordi du bekymrer deg over å ikke få jobb?

Men det kan jo godt hende det er jussen som er riktig for deg:-) Jeg bare synes det minner meg litt om en situasjon jeg var i for noen år siden, da jeg begynte på et "lurt embedsstudium" for å være fornuftig og sikret jobb. Underveis fant jeg jo fort ut at jeg ikke hadde lyst til å jobbe med disse konkrete tingene, selv om faget i seg selv var interessant nok. Jeg hoppet av og gjorde noe helt annet. Kanskje, om jeg hadde valgt samme fagområde som embedsstudiet (realfag) i første omgang, ville jeg holdt meg innen det området og kanskje blitt forsker e.l. I stedet ble det eneste rette for meg å bryte tvert...

Hvis du er dyktig og interessert i det du studerer er det håp for deg uansett.

[Gjest Gjest_rio_*]

Jeg bekymrer meg egentlig ikke så mye for noe som helst, bortsett fra at jeg skal ende opp med ingen utdanning i det hele tatt. Du sier at du hoppet av. Likevel så begynte du på et studie, og du fikk muligheten til å finne ut til at du ikke ville dette. Kan jeg spørre om hva du hoppet av til? Jeg må nesten gripe sjansen til å prøve og feile Jeg føler jussen er det første jeg må prøve, for psykologien vet jeg hva dreier seg om. Jeg er 22 og har fullført et år med studier, jeg har lyst å studere mye mer.

[Ciara]

Jeg valgte etter interesse, og angrer ikke. Det åpner seg en del muligheter som man ikke ser før man har begynt å studere. Men når man begynner å forstå bransjen bedre, er det lettere å se for seg arbeidsplasser.