Barn som ikke leker

[Gjest Gjest]

Har en gutt på snart seks år som ikke leker. I barnehagen leker han litt, tror jeg. Har prøvd å ta opp dette på foreldresamtaler, men har vel egentlig ikke fått endelig bekreftet hva han liker å leke med. Men han er veldig sosialt aktiv, og har mange kamerater. Men jeg har inntrykk av at de er veldig fysiske når de leker. (springer, hopper, lekeslåss, gjemsel, spionering o.l.) Og at det blir lite rolig lek med leker. Det eneste han sitter stille med der er spill / høytlesing.

Hjemme er han (fra mitt synspunkt) et urolig barn, som ikke finner roen med selvvalgte aktiviteter, bortsett fra dvd. Noe som jeg ikke synes er så veldig heldig. Ellers går han bare rundt og vandrer i dørene, og vet ikke hva han skal finne på. Prøver å sysselsette han med forskjellige aktiviteter som plastelina, lego, magnetbyggesett, tegning / skriving o.l., men han gidder knapt nok å delta når jeg sitter der sammen med han.

Men det som jeg synest er mest frustrerende er at han lar rastløshetten sin gå ut over spesielt lillebroren sin. Han er en annen type som legger seg på gulvet og leker med lekene sine i timesvis. Eller frem til storebror kommer og forstyrrer. Det gjør han ved å dytt / sparke borti lillebroren eller lekene han holder på med, tar i fra han de lekene han bruker, eller bare begynner å herje slik at lillebror blir forstyrret, og slutter med sitt.

Tåler godt støy, så lenge det er positiv støy (unger som leker og ler og har det gøy), det er bare det at de som regel ryker ihop og slåss. "han fusker", "han gjør feil" osv. osv. Dermed springer jeg rundt og skiller de to kamphanene som gjør sitt ytterste for å gjøre det av med broren sin.

Lurer så på hva jeg kan gjøre for å få han til å "finne roen". Jeg prøver å få tid til å lese for han (men det er ikke enkelt, for lillebroren skal helst ikke være med, da blir det bare bråk...) og som sagt å få han til å få interesser utenom dvd, men jeg kommer ikke lenger med det som er blitt gjort hittil....

[Gjest Gjest1]

Har du prøvd å ta dette opp med helsesøster eller lege?

[Gjest Gjest]

Jeg har også en fysisk aktiv 6-åring. Han har siste halve året funnet roen til å sitte mer enn 10 minutter med en aktivitet, som lego, spill etc.

Har du prøvd å holde ham oppe litt lenger enn lillebror? Kan det være en mulighet for at han skal få roen til å sitte sammen med deg og gjøre litt stille aktiviteter? Hva med å legge utover en stor voksduk, legg ut ark og gi ham maling.

Det er ikke alle unger som liker å sitte stille med aktiviteter, men plutselig finner de roen. Min fant først roen da jeg ga ham en haug med håndarbeidssaker. Han lager utrolig mye fint, og kan nå sitte stille i 2 timer og bare lage ting.

Det samme gjelder med lego. Han trengte litt større utfordringer der, og vi endte med å kjøpe mer avansert lego (husker ikke i farten hva de heter).

[shi]

Sier meg enig med siste gjest. Kan være at han trenger større utfordringer for at det skal være interessant. Leser du for ham? Har han begynt å lese? Bruke tall?

Sett litt mer alvorlig på det så kan det tyde på konsentrasjonsproblemer. Det betyr ikke nødvendigvis noe negativt, han har kanskje bare flere lopper i blodet enn broren. Prater dere om hvorfor han ikke liker å sitte stille? Er det kjedelig? Hvorfor får han lyst til å forstyrre/erte/slåss med broren?

Unger utvikler seg forskjellig og har forskjellige interesser. Kanskje han burde drive med en mer fysisk aktivitet? Barneidrett eller lignende for å bli fysisk sliten slik at hodet kan jobbe bedre? Idrett skaper ofte bedre konsentrasjon.

I værste sak kan det være et tidlig symptom på ADHD adferd. Så du kan gjerne følge første gjest sitt forslag om å snakke med helsesøster/lege. Ikke fordi at jeg tror gutten har dette eller at gutten må på medisin, men dess tidligere man kan finne diagnose og sette mottiltak som systematisk trening, forbedret kosthold (en del ADHD folk bryter ikke ned proteiner funnet i melk og mel, og en sukkerfri diett kan hjelpe mye i hverdagen) og kosttilskudd (f.eks div omega ting) kan føre til at gutten får et bedre liv uten medisinering, hvor ADHD kan holdes i sjakk på et mye lavere nivå.

Men, jeg tror ikke dette gjelder gutten din. Jeg tror gutten din er en helt normal aktiv gutt som er veldig forskjellig fra broren sin, noe som er helt normalt. Kanskje er han litt sjalu, noe som også er normalt, enten på at broren finnes, at broren liker å leke alene eller at broren ikke vil leke med han. Aktivitetsleker er ofte kjedelig å leke på egenhånd, man kan jo ikke lete opp eller jage seg selv derfor erter han på seg broren for å få han med på leken. Problemet da er at broren tydeligvis ikke er med på den leken...

[-Tone-]

Jeg syns du skal ta det opp med barnehagen igjen jeg. Førskolelærere (jeg er det selv) vet (skal iallfall vite...) hvor viktig det er med lek, og prøve å hjelpe barna inn i leken. Barna trenger å stimuleres på andre måter for å få et grunnlag til å hive seg inn i leken, blant annet ved å få oppleve ting eller bli lest til slik at interessen og fantasien fanges.

Når det gjelder å være fysisk aktiv... Dette er noe som er normalt, spesielt for gutter. Gutter ER mer fysiske og de trenger å være mer fysisk enn jenter er. Gutter må få lov til å være gutter, og dette innebærer også lekeslossing. På denne måten lærer de også å sette grenser for seg selv, og å forstå andres grenser. Men det finnes selvsagt de som er VELDIG aktiv, utover det normale. Nå vet jeg ikke hvordan din gutt er, men du kan jo høre med personalet i barnehagen hvordan de oppfatter din gutt i forhold til andre på hans alder? Be om ærlige svar.

Til sist vil jeg si; Barn som ikke leker + mye videospill = (kan få) fatale følger!

Fordi de ikke har lært å skille mellom "på liksom" og "på ordentlig". Det er det viktig å tenke på.

Ønsker deg lykke til- flott at du engasjerer deg i gutten din sin utvikling!

[Gjest Gjest]

Hvorfor ikke sende ham på noe organisert trening, feks fotball, turn, dans el?

Jeg var selv et veldig aktivt barn, klarte ikke å sitte stille, og kunne plage omgivelsene hvis jeg ikke hadde noe å gjøre. Jeg er jo jente, så det ble ikke tatt ut i form av aggresjon da.. Men det er jo ikke noe negativt at barn liker å bevege på seg? Konsentrasjonen kommer nok tidsnok, så det er jo egentlig bare positivt at han har mye energi. Det er ofte bare snakk om å kanalisere den energien. I dagens samfunn der vi bare sitter stille er det en stor fordel å like å holde seg i form. Selv ble jeg sendt på turning fra jeg var 4-5 år gammel. Der fikk jeg ut energi, men det er også konsentrasjonskrevende aktivitet som sikkert hjalp meg i min utvikling

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Tusen takk for svar!

Og ja, jeg vet at barn er veldig forskjellige. Jeg prøver ikke å sammenligne de to guttene mine på den måten. Jeg aksepterer at de er ulike, men jeg vil ikke akseptere at den ene konsekvent ødelegger for den andre og forsurer stemningen her hjemme til de grader.

Jeg prøver å legge til rette for aktiviteter som passer til han. Problemet er bare at vi alltid ender opp med at det er jeg som sitter og gjør det. Han sitter og ser på og kommanderer hvordan ting skal gjøres. Prøver selvsagt å få han til å gjøre ting selv, men det ender bare i masse hyling og skriking fordi han "ikke får det til".

Ja, jeg prøver også å lese for han. Leste på senga en periode. Det funka forholdsvis fint det. Men har en del møtevirksomhet på kveldstid, så det var ikke alltid det klaffet det heller. Og da ble det gjerne mye mas kvelden etter om at vi måtte lese dobbelt så mye. Og hvis jeg er hjemme, er som oftest mannen bort på kveldene, så da må jeg samtidig legge minstemann, som nå i det siste har funnet ut at han ikke vil ligge i ro.... Blir liksom ikke den rolige kosestunden som jeg hadde tenkt. Og storebror blir sur fordi lillebror er urolig og forstyrrer. Lillebror legger seg forøvrig ca en halvtime / time før storebror, men forstyrrer selv om han er lagt i senga.

Han har ikke adhd. I barnehagen mener de han ikke har behov for slik utredning.

Vi er blitt anbefalt ulike idrettsaktiviteter på ettermiddag / kveld, men jeg tror ikke dette er noen ideell løsning. Han går full uke i barnehagen og er temmelig sliten etter en hel uke med fart og spenning. Så å dra han ut døren om ettermiddagen tror jeg vil gjøre han enda mer trøtt og kranglete. Det er også praktisk vanskelig med tanke på arbeidsvakter, en bil o.l.

Prøver så godt jeg kan å stille opp for han og få han "på rett spor" (føler vi er inne i en ond sirkel nå med mye kjefting og smelling ). Men vet ikke hvordan jeg skal få det til når jeg og min mann stort sett møtes i døra... Blir liksom litt alene om dette. Hvis dere forstår.

[Gjest Gjest]

Kanskje det mangler VENNER å leke med hjemme utenfor barnehagetid? Er ikke sikkert det samme om DU eller lillebror er med og leker som en kompis fra barnehagen.

[Spirito]

(...)

Vi er blitt anbefalt ulike idrettsaktiviteter på ettermiddag / kveld, men jeg tror ikke dette er noen ideell løsning. Han går full uke i barnehagen og er temmelig sliten etter en hel uke med fart og spenning. Så å dra han ut døren om ettermiddagen tror jeg vil gjøre han enda mer trøtt og kranglete. Det er også praktisk vanskelig med tanke på arbeidsvakter, en bil o.l.

←

Dette er jo ting han før eller senere vil ønske selv, så det må jo gå an å finne en løsning på det nå?

[Gjest Gjest]

Tusen takk for svar!

Og ja, jeg vet at barn er veldig forskjellige. Jeg prøver ikke å sammenligne de to guttene mine på den måten. Jeg aksepterer at de er ulike, men jeg vil ikke akseptere at den ene konsekvent ødelegger for den andre og forsurer stemningen her hjemme til de grader.

Jeg prøver å legge til rette for aktiviteter som passer til han. Problemet er bare at vi alltid ender opp med at det er jeg som sitter og gjør det. Han sitter og ser på og kommanderer hvordan ting skal gjøres. Prøver selvsagt å få han til å gjøre ting selv, men det ender bare i masse hyling og skriking fordi han "ikke får det til".

Ja, jeg prøver også å lese for han. Leste på senga en periode. Det funka forholdsvis fint det. Men har en del møtevirksomhet på kveldstid, så det var ikke alltid det klaffet det heller. Og da ble det gjerne mye mas kvelden etter om at vi måtte lese dobbelt så mye. Og hvis jeg er hjemme, er som oftest mannen bort på kveldene, så da må jeg samtidig legge minstemann, som nå i det siste har funnet ut at han ikke vil ligge i ro.... Blir liksom ikke den rolige kosestunden som jeg hadde tenkt. Og storebror blir sur fordi lillebror er urolig og forstyrrer. Lillebror legger seg forøvrig ca en halvtime / time før storebror, men forstyrrer selv om han er lagt i senga.

Han har ikke adhd. I barnehagen mener de han ikke har behov for slik utredning.

Vi er blitt anbefalt ulike idrettsaktiviteter på ettermiddag / kveld, men jeg tror ikke dette er noen ideell løsning. Han går full uke i barnehagen og er temmelig sliten etter en hel uke med fart og spenning. Så å dra han ut døren om ettermiddagen tror jeg vil gjøre han enda mer trøtt og kranglete. Det er også praktisk vanskelig med tanke på arbeidsvakter, en bil o.l.

Prøver så godt jeg kan å stille opp for han og få han "på rett spor" (føler vi er inne i en ond sirkel nå med mye kjefting og smelling  ). Men vet ikke hvordan jeg skal få det til når jeg og min mann stort sett møtes i døra... Blir liksom litt alene om dette. Hvis dere forstår.

←

Barn om kommanderer/prøver å styre leken kan ha problemer med å forstå de "sosiale kodene" Dvs i lek er det mange andre ting enn språket som forteller hva som forgår, hvis barnet ikke forstår disse andre signalene skikkelig( kan være ansiktsutrykk, kroppsspråk osv) blir de usikre og vil derfor prøve å styre leken for å ha kontroll.

Jeg sier absolutt ikke at gutten din har ADHD, men barnehagen til min mente også at han ikke hadde behov for utredning, når jeg tilslutt tok kontakt med hjelpeapparatet selv endte han opp med en trippeldiagnose. Så jeg ville ikke tatt for god fisk alt barnehagen sier.

Råder deg til å kontakt ppt, de har mye kompetanse og kan gi deg mange nyttige tips.

Lykke til

[Gjest Gjest1]

Jeg lurer fremdeles på om du har kontaktet lege eller helsesøster. Han kan mangle noen næringsstoffer.

[Gjest Gjest]

Slik jeg leser innleggene, så har denne gutten ikke problem med å leke, han har problem med å være alene og å være rolig. Du sier jo at han leker mye i barnehagen (det å springe, lekeslåss, grave og alt det der er å leke), han er jo flink i den leken som er den aller viktigste: Sosial lek. Hadde vært mye mer bekymringsfullt om han bare ville leke alene og ikke ville være med andre synes nå jeg.

Nå vet jeg ikke hva du forventer av gutten din, men det høres litt ut som at han skal "leke" alenelek, slik at det blir ro i hjemmet. Jeg tror kanskje at han bare kjeder seg fordi han ikke har lekekamerater. Ingen barn er som sagt like. Noen er veldig stille og inadvendte mens andre er veldig sosiale av seg. Men forstår jo at det blir slitsomt med noen som springer andre (les lillebror, mamma, pappa) i hælene konstant fordi de kjeder seg.

Hva med å spørre de i barnehagen om han noen gang leker alene, eller om han har problem med å roe seg der? Hvis han har de samme problemene her, så må dere jo finne en løsning. Hvis ikke det er et problem i barnehagen så er det noe med miljøet, ikke gutten. Uansett så skal barnehagen kunne hjelpe til med en løsning. Og si rett ut hva som plager dere, det er ikke lett å hjelpe når noen hinter i det skjulte.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Joda, han kan leke! Heldigvis!!! Men jeg håpte også at han kunne finne roen når han lekte! Vi har ikke noen lekekammerater nær hjemmet, men det prøver vi å bøte på så godt vi kan med å ha med kompiser hjem etter barnehagen. Det er selvsagt VELDIG populært! Og vi synes det er ok både store og små.

Skjønner jo at han kjeder seg når han bare går hjemme med oss andre tre. Samtidig er jeg ikke vant med allverdens lekekammerater fra da jag vokste opp, og mener vel at han har godt av å roe seg litt. Det skal vel ikke være nødvendig at det går i 140 hele tiden. Og de gangene han har besøk, blir det kun herje-leking. De setter seg ikke ned og spiller spill etc.

Vi har vært i kontakt med ppt (det skar seg), så etterpå var vi i kontakt med bup. Heller ikke disse to instansene mente at det var grunn til bekymring. Jeg har også vært i kontakt med helsestasjon. Men ikke pga manglende rolig lek, men pga raserianfall som vi hadde problemer med å takle.

Jeg er vel bare en utslitt mor som synes jeg har prøvd det meste for at hverdagen skal fungere godt for gutten min, lillebroren hans og oss foreldrene. Og etter 3 års kamp skorter det etterhvert på oppfinnsomheten. Men alt i alt er det vel blitt litt bedre. Føler at i stedet for de store slagene, så har jeg gått over til å prøve å forbedre småting. Og ikke misforstå meg: Gutten min er som han er og jeg er uendelig glad i han, og det er ikke han jeg vil forandre på, men reaksjonene og oppførselen hans. (Hvis det var forståelig skrevet...)

[Gjest tingeling ikke innlogget]

Hei

Har ikke lest alle innleggene, men vil anbefale deg å prøve LØFT metoden. Det sto litt om det i aftenposten her om dagen ift adhd, men det er en metode som også brukes i arbeidslivet og i ekteskapsrådgiving blant annet. LØFT står for løsningsfokusert tilnærming og går ut på at man forsterker positiv adferd. Du finner sikkert en dal om dette på nettet eller så finnes det bøker på temaet. Tenker det kan hjelpe deg ut av den onde sirkelen med kjefting.

tingelig

[Gjest Gjest]

PMT er en annen metode som er utrolig bra. iden du er i kontakt med bup, eller har vært ville jeg spurt dem om det er mulig å få være med på et slikt opplegg.

Det går rett og slett ut på å gi foreldre til krevende barn en del verktøy for å kunne øke samarbeidet mellom barn og voksen. Også her er poenget å styrke positiv adferd. Opplegget rundt er veldig grundig og noe helt annet enn generelle "tips og råd" som ofte kan v ære vanskelig å følge opp hjemme

Søk på PMTO på google så finner du sikkert mer info. Dette har ihvertfall hjulpet oss veldig mye.

Lykke til

[Gjest Fruktkake]

Jeg har bare skummet gjennom svarene her, men jeg ser at ADHD er nevnt.(???)

HALLO? Gutten er SEKS år, han leker FYSISKE leker, han er RASTLØS... han er jo alt hva en seksåring skal være! Seksåringer er i en voldsom vekstperiode, og de trenger fysisk aktivitet i massevis for å blant annet strekke muskler og bli kjent med den "nye" kroppen sin. En seksåring jeg snakket med sa at det dirret i hele ham da han satt i ro! Og da er det jammen ikke rart at gutter på den alderen ikke har tålmodighet til å sitte stille og leke rolige leker. Iallfall ikke over lengre perioder.

Jeg er helt sikker på at du kan ta det med ro. Men jeg skjønner godt at dette kan være slitsomt. Hva med å la han starte på organisert idrett hvor han kan få rast fra seg?

[Gjest Gjest]

Joda, han kan leke! Heldigvis!!! Men jeg håpte også at han kunne finne roen når han lekte! Vi har ikke noen lekekammerater nær hjemmet, men det prøver vi å bøte på så godt vi kan med å ha med kompiser hjem etter barnehagen. Det er selvsagt VELDIG populært! Og vi synes det er ok både store og små.

Skjønner jo at han kjeder seg når han bare går hjemme med oss andre tre. Samtidig er jeg ikke vant med allverdens lekekammerater fra da jag vokste opp, og mener vel at han har godt av å roe seg litt. Det skal vel ikke være nødvendig at det går i 140 hele tiden. Og de gangene han har besøk, blir det kun herje-leking. De setter seg ikke ned og spiller spill etc.

Vi har vært i kontakt med ppt (det skar seg), så etterpå var vi i kontakt med bup. Heller ikke disse to instansene mente at det var grunn til bekymring. Jeg har også vært i kontakt med helsestasjon. Men ikke pga manglende rolig lek, men pga raserianfall som vi hadde problemer med å takle.

Jeg er vel bare en utslitt mor som synes jeg har prøvd det meste for at hverdagen skal fungere godt for gutten min, lillebroren hans og oss foreldrene. Og etter 3 års kamp skorter det etterhvert på oppfinnsomheten. Men alt i alt er det vel blitt litt bedre. Føler at i stedet for de store slagene, så har jeg gått over til å prøve å forbedre småting. Og ikke misforstå meg: Gutten min er som han er og jeg er uendelig glad i han, og det er ikke han jeg vil forandre på, men reaksjonene og oppførselen hans. (Hvis det var forståelig skrevet...)

←

Uff, ja det er veldig slitsomt med barn som er i 140 hele tiden. Nå synes jeg forstår bedre situasjonen dere er i, og hva du er ute etter. Er helt forståelig at du ønsker litt ro, ikke bare for de voksnes del, men også søsken og ikke minst for barnet selv. Det at du stiller opp så langt så mulig for barnet ditt og at du ser flere sider av denne saken synes jeg vitner om en veldig reflektert mor. Synes du er kjempeflink.

Det er utrolig dårlig at de ulike hjelpeinstansene ikke gidder å involvere seg, det er direkte håpløst. For selv om ikke gutten din har en diagnose, så sliter du/dere med situasjonen hjemme. Foreldre kjenner både den situasjonen og barna sine best, så de burde virkelig høre på dere! Vil si at det kan hende at dette gjenspeiler dårlige ressurser, at de ikke kan ta seg tid til å hjelpe uten de som har det aller verst.

Uansett så vil jeg oppfordre dere til å ta kontakt med barnehagen igjen. Krev å få en samtale, di tydelig ifra at selv om ikke gutten har diagnoser eller trenger utredning etter deres skjønn, så trenger dere hjelp likevel. Barnehagen skal bry seg mye mer enn hvordan et barn har det i barnehagen og barnehagen skal også være hjelp til foreldre, det er ikke et pedagogisk tilbud til barnet alene. Får dere involvert barnehagen, så tror jeg det er lettere å få involvert hjelp fra ppt eller bup. Dere kan også ta kontakt direkte med terapeuter og pedagoger, men det vil som regel koste noe fra egen lommebok.

Jeg vil anbefale Snoezelen (selv om LØFT også er en god metode, så synes jeg det blir best utnytte når en terapeut bruker det på "meg,oss" som vil ha hjelpen). Snoezelen er en metode som først ble utviklet for mennesker med spesielle behov, men som passer veldig godt for alle mennesker i alle aldre, både for de med og uten diagnoser. Har ikke vært innom slike sentre i Norge, men et kjapt søk fant jeg senter på disse stedene:

http://www.sansehus.no/

http://snoezelen.melhus.kommune.no/

http://www.aakershagan.no/pages/snoezelen.htm

Om du ikke bor i nærheten, så kan man sikkert ringe å høre hvor de har ulike steder. Jeg har i alle fall gode erfaringer fra dette, spesielt for å hjelpe aktive barn, og forholdet mellom foreldre - barn.

[shi]

Jeg har bare skummet gjennom svarene her, men jeg ser at ADHD er nevnt.(???) 

Hvorfor er det galt å nevne det? Hvorfor er det galt å ha det i bakhodet, uten at man på noe vis _påstår_ at gutten har denne diagnosen? Hvorfor er det galt å sette seg inn i hva denne (disse) diagnosen(e) innebærer, lære typiske trekk etc for å ta tak i et _eventuelt_ problem før det utvikler seg og skaper lærevansker, sosiale problemer etc for gutten? Hvor mange mennesker har ikke hatt denne diagnosen siden barnsben men ikke fått diagnose før de blir voksne med en ødelagt skolebakgrunn, tapte venner og kanskje også familie forhold bak seg?

HALLO? Gutten er SEKS år, han leker FYSISKE leker, han er RASTLØS... han er jo alt hva en seksåring skal være! Seksåringer er i en voldsom vekstperiode, og de trenger fysisk aktivitet i massevis for å blant annet strekke muskler og bli kjent med den "nye" kroppen sin. En seksåring jeg snakket med sa at det dirret i hele ham da han satt i ro! Og da er det jammen ikke rart at gutter på den alderen ikke har tålmodighet til å sitte stille og leke rolige leker. Iallfall ikke over lengre perioder.

Jeg er helt sikker på at du kan ta det med ro. Men jeg skjønner godt at dette kan være slitsomt. Hva med å la han starte på organisert idrett hvor han kan få rast fra seg?

←

Fullstendig enig med deg. Men, er det ikke bra å ta alle muligheter til ettertanke og vurdere situasjonen derifra, siden ingen av oss kjenner gutten personlig foruten moren? Vi kan tenke og tolke og analysere ut i fra de opplysningene som er gitt, men ingen av oss kan si hva som stemmer med gutten, foruten moren. Dette er jo tydelig noe som moren oppfatter som et "problem" og da kan jeg tenke meg at situasjonen _føles_ værre enn hva man oppfatter som _normalt_ blant 6-åringer. Det betyr ikke at noe _er_ galt, men man bør da virkelig få lov til å se og vurdere alt mellom himmel og jord for så å følge det som føles riktig for en selv.

[Lipstick]

Har så vidt skummet gjennom alle svarene her og er enig med mange!

Som førskolelærerstudent vet jeg hvor viktig leken er for barn. Og som jeg ser driver han med mye fysisk/sansemotorisk lek, noe som er veldig bra! Han er som nevnt i en voldsom vekstperiode og har et behov for å være fysisk aktiv for å stadig tilpasse seg en voksende kropp og fungere med seg selv. Jeg ville bekymret meg mer dersom han var mye i ro enn lite i ro. Med fare for å generalisere ser vi at gutter foretrekker uvøren lek mens jenter liker å holde på med puslespill, dukker og mer stillesittende aktiviteter.

Så var det det med rolige leker da.. Du sier jo at han sitter i ro med høytlesning og spill. Mener du da data- eller videospill, eller brettspill? I alle rolige aktiviteter skal vi vite at barn generelt ikke klarer å sitte i ro lenger enn ca. 20 minutter av gangen. Sitter de lenger begynner musklene deres å prikke og kile... Barn har mye mer vann i musklene enn oss, og det forklarer rastløsheten.

Jeg synes ikke du skal være bekymret for gutten din, men heller prøve deg frem og foreslå andre aktiviteter for han. Hva med å kjøpe inn noe formingsutstyr og prøve å drive med dette sammen med han en liten stund? Liker han å bygge?

Ellers kan det være interessant å ta han med i en setting hvor han kan kombinere fysisk aktivitet med rolig aktivitet, f.eks. på en tur i skogen (kombinasjon løping, klatring sammen med å f.eks. se på maurtue eller fiske).

Det er heller ikke unormalt at en søster eller bror er forskjellig fra han.

[Gjest Fruktkake]

Hvorfor er det galt å nevne det? Hvorfor er det galt å ha det i bakhodet, uten at man på noe vis _påstår_ at gutten har denne diagnosen? Hvorfor er det galt å sette seg inn i hva denne (disse) diagnosen(e) innebærer, lære typiske trekk etc for å ta tak i et _eventuelt_ problem før det utvikler seg og skaper lærevansker, sosiale problemer etc for gutten? Hvor mange mennesker har ikke hatt denne diagnosen siden barnsben men ikke fått diagnose før de blir voksne med en ødelagt skolebakgrunn, tapte venner og kanskje også familie forhold bak seg?

←

Neida, for all del. Man kan gjerne ha ulike diagnoser i bakhodet, men synes det altfor ofte blir konkludert med "han har sikkert adhd".