psykopat eller noe?

[Gjest minime]

Jeg har en søster somkommanderer alle, spesiellt meg. Hun kjefter på meg for ting som jeg ikke har gjort, men som hun selv har gjort (!?!?!). Hun anklager meg for å prøve å ødelegge for henne, og hun hisser seg lett opp, og det virker som om hun prøver å starte krangler. Hun skriker og kjefter og klarer ikke å si ting på en fin og høflig måte. Hun lyver om meg til andre, og jeg føler nesten at hun er ute etter å ødelegge for meg. Hun er uhøflig minst en gang i hver samtale vi har. Hun slenger uhøflige bemerkninger rundt seg og så ler hun en uskyldig latter for liksom å le det bort slik at ingen skal reagere negativt på oppførselen hennes. Hun kan si noe skikkelig sårende til meg, og så sier hun "neida, jeg bare tuller".

Jeg prøver å unngå henne og bare snakke overfladisk med henne, men jeg må jo treffe henne i familie sammenhenger, og av og til kommer hun på besøk. Vi bor i nærheten av hverandre, går på de samme stedene og har ganske lik omgangskrets. Jeg gruer meg hver gang jeg skal treffe henne, og jeg tør nesten ikke si noe for jeg er så redd for at hun skal være stygg.

Jeg treffer henne som oftest i familiebesøk. Hun er alltid frekk mot meg, og jeg får ikke noe støtte fra resten av familien når hun er sånn. Alle blir stille og hvis jeg prøver å forsvare meg selv, får jeg beskjed om å ikke krangle! Jeg blir så frustrert. Alle vet at hun går til psykolog, og at hun bruker flere slags piller mot psykologiske problemer.

Lurer på om noen av dere kjenner igjen problemet mitt. Jeg vet ikke hva som feiler henne, men hun virker ikke normal. Er det noen som har råd til hvordan jeg kan takle henne, evt få henne til å slutte med terroriseringen? Har prøvd å snakke med henne men hun er så hissig.

[snøfnugg]

Siden det ikke nytter å snakke med henne,kanskje du kan skrive et brev til henne?

Men du må vel trå forsiktig.

Hun har jo tydeligvis problemer.Vet du hva hun lider av? Virker som alle rundt deg rir av stormen og du er den eneste som går i klinsj med henne.

[snøfnugg]

Kanskje en ide å prøve å finne ut hva hun lider av. Kanskje det er sykdommen som gjør henne slik-eller har hun alltid vært sånn hele livet?

[Gjest Gjest]

Hun har alltid vært veldig sjefete og kommanderende, men har blitt verre med årene. Det er akkurat som en stor unge. Jeg har spurt henne om diagnosen, og hun sier at det er psyko-somatisk stress syndrom eller noe i den duren... god ide med brevet, tror jeg skal prøve det.

[mallina]

Kjenner meg litt igjen.. Hun holder på slik fordi alle lar henne. Hvorfor skal ikke du få forsvare deg?

Broren min var slik entid, og det kan være han prøver seg på en spydig en, men da sier jeg skikkelig skarpt: hold kjeft, og det funker..

Men det er ikke sikkert at det funker på søstera di, men forsvar deg, hvis familien din sier noe, så kan du bare si at di trenger ikke avbryte deg, for nå snakker du.

Ikke la dem gjøre slik, det må da være utrolig dårlig for selvfølelsen din når ikke familien din støtter deg.

Jeg hadde det akkurat likt, og det endte med at jeg bare måtte ta et oppgjør med hele familien.

[Gjest Gjest]

Ja, det er det jeg også tror, men jeg er den eneste i familien som ønsker å ta opp problemet med henne. Tror ikke hun kommer til å forstå det hvis det bare er jeg som klager, mens de andre ikke sier noen ting. Hun tror jo at hun har rett i å piske folk rundt.

Min far vil ikke at jeg skal forsvare meg. Før pleide jeg å gjøre det, men for hver "forsvars-setning" kom det en enda verre "angreps-setning". Til slutt endte det med skriking, trusler om selvmord osv...

Min far synes synd på henne pga vond fortid, og lar henne oppføre seg som en stor unge som får bestemme alt i huset. Kanskje han har dårlig samvittighet fordi han ikke klarte å beskytte henne.

Det merkelige er at hun glemmer helt de slemme tingene hun sier og gjør, det er akkurat som det aldri har skjedd. jaja.... you cant pick your family

[Gjest Gjest]

Uffa meg, stakkars du. Dette høres jammen guffent ut! Forstår veldig godt at du har prøvd/prøver å ta opp kampen; for det er ikke riktig, sykdom eller ei, at en person tyranniserer andre i nær familie på denne måten. Jeg vil bare råde deg til å heller ta et saftig(men så høflig som mulig!) "oppgjør".

Jeg har gjorde det for 6 år siden(min far var temmelig utrivelig mot oss andre, noe som gjorde at jeg hadde spiseforstyrrelser osv). Det lønte seg. Han forstso at hvis han ikke greide å oppføre seg på en normalt høflig grei måte mot oss andre, så ville jeg kutte all kontakt. Strengt, men det fikk han til å innse alvoret. Og han er blitt som et lam(slutt på all bjeffing, sure kommentarer, sarkasme osv)

Go for it; hardt men kanskje kommer du ut igjen på den andre siden mye lykkeligere.

[mallina]

Hvis ikke familien vil ta opp kampen, så uansett når du er med henne alene, så sett deg i respekt.

Jeg mener ikke at du skal være frekk, men grip tak i din indre styrke, og vis at du er sterk, at slike kommentarer ikke hjelper på deg.

Vær rolig og høflig, men vis at du ikke tolerer det.

Og ikke godta at hun kommer med "bare tulla" ettepå. Du kan jo sende henne hjem hver eneste gang hun er spydig? Da viser du at det hun gjør er feil.

Og i familieselskaper, så kan du bare overse henne totalt, ikke svare når hun snakker til deg, bare snu deg og begynne å snakke med noen andre.

Jaja du får finne ut om hva du føler er best for deg, og hvordan du kan få sette en stopper for det.

Ønsker deg lykke til

[Far til 2]

Jeg synes dette høres ut som å være en person med flere psykopatiske trekk.

Manipulerende, forsøker å gi deg dårlig samvittighet, inntar selv en ledende figur, kommer med negative omtale/løgner til andre om deg, etc, etc.

Om du kontakter en psykolog vil du få råd om hvordan du kan håndtere slike personer. Og du bør lære deg dette først som sist. Ofte er det sterke personligheter som ikke gir seg uten sverdslag, men stadig finner nye måter for å forsøke å knekke deg. Da må du være forberedt.

Beskrivelsen "psykopat" er sterkt misbrukt, også i forum som dette, men dette er velførste gang jeg er enig i beskrivelsen. Og du bør ta problemet alvorlig.

[NinjaTurtle]

Det høres ut som om søsteren din både er smart og har vanskeligheter. Uansett er det destruktivt for deg å føle at du blir tråkket på. Et forslag til å takle situasjonen, er at du umiddelbart påpeker at søsteren din er ufin. Du kan være direkte, eller du kan være ironisk. F.eks: "Er det noen spesiell grunn til at du sier.. " "Det var lite hyggelig av deg" eller "det synes jeg var en ufin bemerkning." Ironi og sarkasme er f.eks: Nok en slående kommentar fra min medfølende søster," "Det er av sine egne en skal ha det," eller som du selv sa "You can't pick your family"

Det positive med å ha en søster som viser drittsekktendenser, og som har problemer, er at du kan lære å håndtere sånne situasjoner. Det er nok av sånne drittsekker i livet ellers. Du kan velge å ta igjen med samme mynt, som om det var en konkurranse du ville vinne, eller du kan heve deg over det ved å komme med en annen reaksjon. Hovedsaken er at reaksjonen må være slik at du ikke må senke hodet for din egen del. Det er nå engang slik at det er ingen annen en deg selv her i livet som kan stille opp 100% for deg selv. Jeg er klar over at det er skuffende å oppleve dirty tricks fra folk som står deg nære, men det er nå engang slik at mennesker ikke er tversigjennom sympatiske, og selv familie kan ha psykiske problemer. Men for all del- ikke la hennes psykiske problemer bli dine problemer. Hvis du må som last resort kan du jo bare angripe henne personlig. Det finnes jo nok å ta av tydeligvis....

[snøfnugg]

Ikke at jeg har sååå peiling,men tror ikke at psyko-somatisk stress syndrom gjør at man behandler familien ille. Synes også det virker som om familien din "syr puter under armene" på søsteren din. At du er den eneste som sier i fra. Det skal du ha honnør for.

Synes du bør ta et oppgjør på kammerset med familien din i tillegg. Det kan jo også være at søsteren din ikke helt forstår hvordan hun oppfører seg. Hvis man alltid har gjort en ting på samme måte,så vil jo det være den eneste riktige måten for henne å være på - kanskje hun trenger en oppvåkning. Men tror som nevnt tidligere at du må gå varsomt fram.

Ønsker deg lykke til!

[Gjest Gjest]

Fint å få så mange smarte råd. TakK takk takk! Dere aner ikke hvor mye dere hjelper.

-minime

[Gjest Gjest]

Er hun alltid slik mot deg eller er hun uberegnelig slik at du aldri vet hvor du har henne?

Min ene søster er slik. Hun har diagnosen aggresiv personlighetsforstyrrelse.

Hun kan være kort mot andre og si at det ikke passer å snakke nå osv, men det er meg hun angriper verbalt. (Hun snakker nedsettende om typer jeg har blitt sammen med som hun paradoksalt likte før jeg ble sammen med dem, møblene mine, ting jeg har gjort og som jeg er klar over er feil og som er gamle saker, hun legger seg etter mine ekser og også når jeg har vært i forhold... osv)

Vår far har forstått, etter mange år, at hun er slik fordi hun har angrepet han også for par år siden. Da beskyldte hun han for at hun stadig mislykkes i parforhold, jobbsammenheng osv. pga at han ikke stilte nok opp for henne... Han stilte like mye opp for alle oss søsknene, men barn er forskjellige så jeg er ikke hundre prosent sikker. I alle fall ruset hun seg på kontaktlim i ett år da hun gikk på ungdomskolen, og jeg vet ikke hvor mye det kan ha skadet henne?

Vår mor er redd for å skape mer krangel og dekker over tingene. Det gjør også vår far, men han har endelig fortalt meg at han TROR meg (litt vanskelig å formulere for det var ikke ordrett det han sa), selv om jeg aldri har løpt til våre foreldre hver gang min søster er kvalm. Jeg har skånet dem pga. at de ikke kan hjelpe.

Vår far vet bare at det har vært mye uvennskap og isfront mellom meg og min søster som har vart i måneder. Hun har derimot løpt til foreldrene våre og fortalt hvor "slem" jeg er... Jeg har svart tilbake, men de siste årene har jeg sluttet. Jeg har bare gått, men det har plaget meg.

Våre foreldre innser at det er to sider av en krangel, men de har begge sett hvor hissig min søster kan være.

Akkurat nå er jeg venner med henne, men vet ikke hvor lenge det varer. En felles venn av oss har sagt at det virker som om hun alltid må ha en å krangle med. Nå er hun uvenner med kjæresten sin og da er jeg fin å ha.

Jeg vet ikke og orker ikke analysere for mye. Hun har ett problem, og jeg har innsett at det ikke er vits i å krangle med henne. Jeg unngår henne i de periodene der hun er en belastning.

Dette sliter på meg, for hadde hun vært en venninne ville jeg kuttet henne ut. Men våre foreldre plages hver gang det er isfront mellom oss, og av hensyn til dem, prøver jeg å balansere på linen...

Det kan høres ut som trådstarters søster har en form for personlighetsforstyrrelse. Diagnosen er ikke uhelbredelig, men lite kan gjøres. Det kan bedre seg i førti års alderen, uvisst av hvilken grunn.

Har din søster alltid vært slik? Min søster var manipulerende allerede da hun gikk i barnehagen.

[Gjest minime]

Hei.

Min søster er ganske ille mot alle. Hun forteller folk hvordan de skal gjøre ting og kjefter på dem hvis de gjør noe sun ikke er enig i, selv om det ikke har noe med henne å gjøre.

Hun er verst mot meg. Min far vil ikke innrømme at det er noe galt med henne. Han sier at hun er stresset og lei seg og at det er alt. Jeg er jo også stresset og lei meg, men jeg klarer jo å være hyggelig mot folk likevel.

Jeg har lagt ut dette inlegget på flere forskjellige forum, og de fleste svarere tror hun er psykopat. Det er bare en ting som ikke stemmer med psykopat: Jeg leste at psykopater nekter for at de har problemer og nekter for at de er syke, men min søster går til behandling hos psykolog. Der skal sies at det er av andre grunner da. Fordi hun har hatt en vond barndom og har hatt mange problemer som hun ikke takler så bra. Hun klarer ikke legge bak seg fortiden.

Min søster angriper meg også verbalt, og kritiserer alt hun kan. Hun liker å fortelle andre hva som er galt med dem og hva de må gjøre. Hvis noen motsier henne, får de høre det så ørene flagrer. Det går ikke an å være venner med henne, for jeg vet aldri når hun eksploderer neste gang.

Jeg har ikke noe interesse av å krangle med henne, og jeg har overhodet ikke noe problem med saklighet i diskusjoner, men det er umulig å diskutere noen som klarer å ha en en-manns-krangel. Hun kan nemlig ha en laaaang gkrangel med meg uten at jeg behøver å si et ord. Ganske morsomt etterpå, men ikke akkurat når det skjer. Blir jo like satt ut hver gang. Hun skjønner ikke selv hvordan hun holder på, og ingen tør å gå imot henne. Tror det er en stor del av problemet. Hun kan jo gjøre akkurat som hun vil, for ingen sier et ord uansett. -Og du vet jo hva de sier: "den som tier samtykker". Når det er kun en av ti av hennes næørmeste som går imot henne og forteller henne at hun gjør feil, så vil ikke det hjelpe henne så mye, for de andre ti som tier/samtykker forteller henne på en måte indirekte at hun har rett.

Min tolking av henne er at hun er psykopatisk, og at hele omgangskretsen hennes har vært med på å skape et monster fordi de ikke forteller henne hvor grensen går, og bare lar henne dure på akkurat slik hun vil.

[Far til 2]

...

...

Min tolking av henne er at hun er psykopatisk, og at hele omgangskretsen hennes har vært med på å skape et monster fordi de ikke forteller henne hvor grensen går, og bare lar henne dure på akkurat slik hun vil.    

←

Link: Borderline - Personlighetsforstyrrelse

Endret 25. mai 2006 av Far til 2

[Gjest Gjest]

om psykosomatisk stress

Kanskje dette kan hjelpe både deg og søsteren din

[Twigi]

Det er lett å bli manipulert av familiemedlemmer, særlig når de kan påberope seg psykisk sykdom, for da er de uangripelige for oss andre som ikke forstår noen ting, eller har noen respekt for psykisk sykdom.

Du kan enten sette deg inn i dette, eller så kan du sette grenser og beskytte deg selv.

"Dette finner jeg meg ikke i" kan du si, og så går du og snakker med noen andre.

Ikke ta kontakt, hold avstand, beskytt deg selv mot denne behandlingen!

[sEnsAtion]

Hun høres ut som en sosial avviker, og en som legger mye negativitet over på andre mennesker og nærmiljøet sitt.

På en måte er det synd på henne, fordi hun ikke kan leve som normalt og setter seg selv i en slik situasjon uten å kanskje være helt klar over det selv.

På en annen måte er det veldig vanskelig å omgås slike mennesker, utenom du er veldig tålmodig og kan ta henne for den hun er (og de problemene hun har), men jeg forstår enhver som ikke takler det!

Du har ikke så mange andre valg, om du ikke ønsker å kutte bånd med henne (og eventuelt flere) eller flytte langt vekk.

[Lemming]

Hvis jeg var deg ville jeg satt meg inn i diagnosen hennes, hva den går ut på, hva den gjør med et menneske. Da finner du iallefall ut om en slik oppførsel er vanlig blandt de med denne psykiske sykdommen. Dersom slik oppførsel ikke er typisk for de med psykosomatisk stress, så kan hun iallefall ikke "bruke" diagnosen sin for å rettferdiggjøre oppførselen sin.

Ellers høres det ut som hun stadig er "ute etter" noen å krangle med, derfor tror jeg det mest effektive for å få henne til å slutte å oppføre seg som hun gjør er å ignorere henne når hun begynner å gneldre om noe. Hadde det vært meg tror jeg at jeg først hadde tatt en rolig prat med henne, fortelt henne i korte trekk hva hun gjør som jeg ikke liker- "du kommer stadig med spydigheter og kommentarer, du sjefer, og du lyver om meg bak ryggen min", uten å gå nærmere inn på temaene, og uten å dra fram enkeltepisoder. Så ville jeg sagt at "jeg har prøvd å si ifra når jeg synes du oppfører deg dårlig, med det fører ingensteds hen, og nå er jeg lei av oppførselen din, og kommer ikke til å finne meg i det lengre.". Deretter ville jeg konsekvent ha sagt hver gang hun begynte å lage kvalme "dette gidder jeg ikke høre på", og snudd meg for å prate med noen andre, eller gått min vei. Det virker jo tydeligvis som at å motsi henne bare fyrer henne enda mer opp...

[c",)]

Hun holder på slik fordi alle lar henne.

←

Min lillesøster er også av typen som kommer med sårende kommentarer eller uttalelser til andre. Men hos henne får alle gjennomgå, det går ikke bare utover en person.

Sånn har det desverre blitt siden vår mor alltid har sagt at hun ikke orker krangel, å min storesøster og jeg har hørt på vår mor. Lillesøster blir alltid sint å lager masse bråk og misstemning hvis noen sier henne imot.

Dette har endt opp med at storesøster og jeg skyr kontakt med lillesøster, og må vi være i samme rom som henne så holder vi avstand, og passer på hva vi sier siden vi vet at lillesøster alltid har noe hun må ta oss på. Det kan være småting som å alltid rette på noe som blir sagt, sier noen f.ekks. et navn på feil måte med trykk på feil sted må hun rette på det. Selv om alle andre skjønner hva en person sier så må lillesøster høylydt rette på det som er sagt feil. Gjerne etterfulgt av latter.

Vet at det er vår feil som har godtatt dette i alle år å latt lillesøster holde på, men det begynte med at vi tillot det for å bevare husfreden, og nå unngår vi kontakt med henne for å slippe å bli ydmyket selv eller at barna eller samboere skal bli ydmyket.

Det er desverre endel mennesker som rett og slett ikke tenker på at de faktisk sårer andre, å de gjør det så lenge de får lov til å fortsette.

Har desverre ingen andre råd til deg enn at du prøver å sette deg inn i søsters diagnose, å ellers kan det være greit å bare ha sporadisk kontakt med din søster så lenge hun holder på som hun gjør.