8 år og sengevæter

[Lourdes]

Stesønnen min begynner i 4 klasse nå til høsten. Han må bruke bleie om natta fordi han stadig vekk har uhell. Bruker selvsagt nattbleie beregnet til store barn (DryNites tror jeg den heter).

Mitt spørsmål er om han noen gang kommer til å slutte med dette? Må jo etterhvert bli pinlig for han om kameratene finner ut av det når han ligger over eller lignende. Det har ingenting med viljen hans å gjøre. Han vil slutte han, men han klarer ikke. Har selvsagt prøvd minirin, men uten hell.

Og ja han får lite drikke om kvelden og må tisse rett før han legger seg.

Noen som har noen erfaringer å dele?

[Sunbird]

Har nok ingen gode råd og komme med til deg, men jeg vet litt hvordan du har det. Min sønn er snart 8 år og har også vært/er sengevæter. Vi har prøvd alarm på han uten at det fungerte, sov like godt han, mens resten av familien våknet. Nå er han akkurat ferdig med en runde med minirin. Og det ser ut som om det har hjulpet. Har snart vært tre uker uten uhell nå, men tør liksom ikke slippe "jubelen" løs riktig ennå. Har gått perioder uten uhell før så vi får vel bare håpe at dette ikke er en slik periode.

Om og når det går over er veldig vanskelig å svare på, men det er faktisk flere i nær familie her som har vært igjenom det samme, og til de har det gått over, men det ha tatt tid. (har vært rundt 10års alderen det har gitt seg tror jeg)

Lykke til videre

[Gjest Gjest_Stemor_*]

Min datter på samme alder har ei venninde som kan ha uhell på natten. Problemet hennes er ikke så stort at hun må bruke bleier, men når hun sover over her så går hun på do rett før hun legger seg, å når vi går å legger oss så tar jeg henne med på do.

Dette har jeg ikke fortalt til min datter siden barn fort kan få fortalt det til andre i en eller annen sammenheng, og dattern min sover når jeg henter jenta sent på kvelden.

Andre unger som ikke har problemet selv kan fort synes at det er rart at store barn tisser på seg på natten, å hvis de rette personene får greie på det kan det lett oppstå mobbing. Skjønner derfor godt at stesønnen din gjerne vil slutte selv også. Siden uhell på natten medfører skift og vask av sengtøy og dusjing så er det ikke alltid like lett for gutten å overnatte hos andre som ikke er klar over situasjonen.

Har dere prøvd homeopat eller naturmedisin?

Har hørt at det kan være effektivt.

Håper dere finner passende hjelp til gutten, og at han blir kvitt sitt problem.

[Sunbird]

Det finnes forresten mye informasjon på nett også hvis du søker litt. Jeg har lest litt på siden www.torrhelenatten.no

Kan jo hende du finner noe informasjon der

[Gjest Gjest]

Vi gikk til akupunktur og fotsoneterapi, samt at hun fikk noe fra en homøpat. Er ikke helt sikker på hva som hjalp, men tørr ble hun.

[Gjest Gjest]

Vår sønn var 10 år og hadde stadige uhell om natta. Ikke hver dag, men ofte, og gjerne i perioder med konflikter og "trøbbel" på skole og med kompiser. Løsningen kom med Minirin nesespray. På en-to-tre var han tørr

Nå har han med seg sprayen når han skal på overnatting til venner, og han er trygg og glad. Det hender en sjelden gang at han fremdeles tisser på seg om natta (nå er han 12), men til nå i år har det skjedd en gang!!!

Må legge til at både jeg og far var sengevætere, så det kan nok spille inn noe...

[Gjest EvaL]

De aller felste sengevæterne blir tørre i alderen 7-9 år, men ca 1 % av barna sliter med problemet inn i tenårene Det eneste som er sikkert, er at nevøen din kommer til å slutte å tisse på seg, når kroppen hans er ferdig utviklet vil tissingen ta slutt. Og det kan skje nesten ut av det blå, at han plutselig tisser skjeldnere og skjeldnere, også er han plutselig helt tørr.

Problemet med sengevæting er jo at man ofte ikke kan finne årsaken til tissingen, eller at barnet rett og slett sover så tungt at hun/han ikke kjenner at man må tisse. Like lite som man vet årsaken til tissingen, vet man hvordan man skal kurrere problemet, eller om det i det hele tatt lar seg gjøre å kurrere barnet for problemet. Det finne en rekke bahandlingsformer man kan forsøke, men ingen av disse kan gi noen garanti for at det vil gi noe positivt resultat. Man har medisiner (Minirin), alarm-matte, eller kiropraktor/fotsoneterapi (nerver som ligger i klem). Ofte kan det være slik at det å prøve for mye også blir et problem, for hvert mislykkede forsøk på å bli tørr, kan ofte medføre at barnet bare blir enda mer fortvilet over situasjonen. At hun/han føler seg enda mer misslykkete over at "jeg klarer aldri å bli tørr".

Ofte kan det beste være å faktisk slå seg til ro og akseptere at man har ett problem og at dette problemt vil gå over før eller senere. I mellomtiden må man bare gjøre det beste ut av situasjonen, og kanskje bruke et praktisk hjelpemiddel som bleier er for å gjøre konsekvensen av problemet så liten som mulig. Bleier kan man få på blå resept. Det er viktig at vi som foreldre skaffer masse informasjon om problemet og informerer barna om dette. F.eks. kan det for barnet være til stor hjelp å vite at ca. 10-15 prosent av alle klassekamerater (1 klasse) har samme problem og enten tisser i bleia eller sengen om natten. Eller at kanskje så mange som 2-3 av gutta på fotball laget, fortsatt ikke er tørre om natten. Det er bare det at ingen ønsker å fortelle om dette, derfor holdes det hemmelig, og man har følelsen av at "jeg er den eneste som fortsatt tisser på meg om natten". Dette stemmer altså ikke, og det kan være til hjelp for barnet å vite slike ting.

Det er synd at det skal være så tabu og medføre stor skamfølelse å ha dette problemet, det er jo på ingen måte noe barna kan noe for. Og egentlig burde det være like naturlig å bruke bleier når man tisser i sengen, som det er å ha på seg høreapparat eller bruke briller. Bare så synd at omverdnen ikke alltid ser det på samme måte......

[Gjest Mor til sengevæter]

Heisan. Har også et barn på 8 år og vi bleier fortsatt om natten her også

[Annie]

Jeg var sengeveter til jeg var 11. Fikk da alarm og det hjalp meg. Snakk med legen eller helsesøster. Syns ikke bleie er noe godt alternativ for så store barn.

[Gjest Tidligere sengevæter]

Syns ikke bleie er noe godt alternativ for så store barn.

←

Jeg er bare så uenig i dette. Jeg var også sengevæter, til jeg var 9 1/2 og jeg syntes det var en befrielse å ha nattbleie. Så slapp både jeg, pysjen, dyna og madrassen å bli våt. Kan ikke fatte å begripe at det liksom skal være aldersgrense for bruk av bleier når man har behov for et slikt hjelpemiddel. Hvorfor skal man som sengevæter måtte oppleve nerdelaget det er å tisse på seg hver natt, og våkne i våt og kald seng?

[Annie]

Hver sin smak. Jeg ville IKKE ha brukt bleie. Hadde sett på det som et forferdelig nederlag.

[Gjest EvaL]

Hver sin smak. Jeg ville IKKE ha brukt bleie. Hadde sett på det som et forferdelig nederlag.

←

Ja, her er det tydligvis forskjellige meninger. I vår familie er det tradisjon for sengevæting desverre, men vi har vel lært oss å leve med problemet når det nesten er gitt at alle nye familiemedlemmer får dette problemet. Majoriteten av sengevæterne i vår familie syns det gir en langt større nederlagsfølelse hver gang man våkner i en våt seng. Da føler man seg virkelig misserabel og får en dårlig start på dagen. Kan man bare kaste en våt bleie og så ferdig med den saken... ja så blir problemet mer en "bagatell".

[Gjest Gjest]

Jeg tisset i sengen til jeg var 12-13 år, hver natt og til og med 2 ganger på en natt enkelte ganger.

Men gikk heldigvis over. Jeg fikk en sånn nesespray som jeg KUN fikk lov til å bruke på overnattingsbesøk (ekstremt sjeldent). Huff, og sov ganske tungt.

Tenkte aldri på muligheten på å bruke bleie, heller det enn å tisse i sengen hver bidige natt!

[Melocoton]

Hvis jeg var deg ville jeg kommet meg til en kiropraktor så fort som mulig jeg!

De arbeider MYE med små barn som tisser på seg!

Det funker alltid!

[Gjest EvaL]

Hvis jeg var deg ville jeg kommet meg til en kiropraktor så fort som mulig jeg!

De arbeider MYE med små barn som tisser på seg!

Det funker alltid!

←

Nei ærlig talt, dette er da med respekt å melde bare tull!!! Det finnes ikke den kiropraktor som vil hevde at hun/han kan kurere enhver sengevæter fra tisseproblemene (og finnes det en slik person er dette kun en kvakksalver som lyver for å tjene penger). En kiropraktor kan kun hjelpe barn hvor årsaken til tissingen skyldes at en eller flere nerver hos barnet ligger i klem. Dersom årsaken til tissingen f.eks. er at barnets kropp ikke produserer nok av et hormon som skal redusere urinproduksjonen om natten, ja hvordan i all verden skal en kiropraktor kunne gjøre noe med dette? Vi har selv forsøkt kiropraktor med flere av våre barn uten at dette har hjulpet det minste på problemet. Så slutt å gi folk falske forhåpninger!

[Kara W]

Jeg tisset også på meg om natten lenge. Brukte ikke nattbleie så veldig lenge, men hadde plastmadrass i sengen. Det ble sjeldnere og sjeldnere, og jeg tror siste gang var da jeg var 11 år (når jeg overnattet hos en veninne. Kjempe flaut!). Det som hjalp meg var først og fremst å være super nøye på å gå på do før jeg la meg. Ble jeg liggende lenge våken etterpå, så sto jeg heller opp og gikk på do en gang til før jeg sovnet. Det andre jeg lærte meg var at hver gang jeg tisset på meg, så drømte jeg at jeg gikk på do (gjerne løpende gjennom lange ganger på leting etter toalettet). Selv om jeg sover utrolig tungt, så klarte jeg tilslutt å lære meg selv til å våkne hver gang jeg begynte å drømme om toaletter. Det tok tid, og hjelper sikker ikke for alle, men det virket for meg. Det var aldri et stort tema hjemme, så vi prøvde ikke noen medisiner eller andre behandlingsmetoder. Besteveninnen min viste om det, og vi kunne tulle om det, så det ble liksom en OK sak.

Jeg tror konklusjonen her er at det er helt normalt for en 8-åring å tisse på seg om natten. Han kommer til å vokse det av seg, og hva dere velger å gjøre i mellomtiden er helt opp til hva dere synes er mest behagelig for dere (nattbleier, tisselaken, akkupunktur, medisiner osv).

[Twigi]

Min sønn fikk god hjelp av kiropraktor, og i løpet av årene fra 6-9 roet problemet seg helt. Og plutselig oppdager vi at det er mange år siden det var noe problem. Så til ts - ja, det går over!

[Gjest Gjest]

Jeg er bare så uenig i dette. Jeg var også sengevæter, til jeg var 9 1/2 og jeg syntes det var en befrielse å ha nattbleie. Så slapp både jeg, pysjen, dyna og madrassen å bli våt. Kan ikke fatte å begripe at det liksom skal være aldersgrense for bruk av bleier når man har behov for et slikt hjelpemiddel. Hvorfor skal man som sengevæter måtte oppleve nerdelaget det er å tisse på seg hver natt, og våkne i våt og kald seng?

←

Jeg er enig med deg. Jeg var sengevæter til jeg var ca 8-9 år, og brukte bleie om natta. Etterhvert ordnet jeg med bleien selv, så jeg slapp at foreldrene mine måtte ta den på meg som om jeg var en baby. Skam og skyldfølelse er noe tillært, og jeg hadde ikke negative følelser rundt dette så lenge mine foreldre var så naturlige rundt dette.

Jeg husker ikke helt hvor lenge jeg var sengevæter eller hvorfor jeg sluttet. Og med det slutter jeg at mine foreldre taklet dette på en veldig bra måte: de laget ikke noe stress rundt dette. Det gikk rett og slett over av seg selv. Som man kan lese av denne tråden er det jo mange som har vært sengevætere i sin barndom.

Jeg tror foreldre kan gjøre situasjonen verre for barna enn den trenger å være ved å lage mye oppstyr rundt dette. Barna får skyldfølelse og blir flaue av situasjonen, begynner å grue seg til å legge seg.

For meg ble ikke dette til et vondt barndomsminne, men noe som jeg nesten ikke husker noe av. Nettopp fordi mine foreldre var så avslappete rundt det.

[Gjest Gjest_Bettan*_*]

Jeg tror problemet ofte ligger på foreldrene jeg når det gjelder holdningen til bruk av bleier, at foreldrene vil ha barna ut av nattbleiene for tidlig. At "nå som du er blitt så stor, så kan du ikke ha bleie lenger". Håpet er at ungene skal lære seg å kjenne at de blir våte når de tisser på seg og til slutt klare å holde igjen. Problemet er jo bare at som regel så klarer ikke en sengevæter dette. Når man så har tatt av bleien vil ikke foreldrene at barnet skal begynne med det igjen, de tror at bleien skal bli en sovepute (noe som bare er tull, det er ingenting mer her i verden en segnevæter ønsker seg enn å slutte å tisse på seg), eller så er de redd bleien skal virke som en fornærmelse for barnet. I stedenfor å presentere bleien som et hjelpemiddel barnet kan ha stor nytte av, så blir det en holdning som "stakkars hun/han kan da ikke ha bleie som en baby". Men barna som oftest ville hatt et avslappet forhold til bleier og bruken av disse om foreldrene også hadde det. Da kunne barnet bare ha brukt beskyttelse og problemet med tissingen ville ha vært redusert til et minimum.

[Leanne]

Det andre jeg lærte meg var at hver gang jeg tisset på meg, så drømte jeg at jeg gikk på do (gjerne løpende gjennom lange ganger på leting etter toalettet).  Selv om jeg sover utrolig tungt, så klarte jeg tilslutt å lære meg selv til å våkne hver gang jeg begynte å drømme om toaletter.

←

Sånn hadde jeg det også.. Jeg var/er sengevæter. Jeg hadde ingen bra barndom og sliter fremdeles med angst og depresjon i perioder. Når det er på sitt værste hender det faktisk at sengen er litt våt når jeg våkner..

Trådstarter:

ikke for å skremme deg men det kan jo ligge noen grunner bak sengevætingen, har det altid vært slik eller kom det plutselig?

hvis det plutselig kom så kan det jo hende at han ikke har det så lett, tenker på mobbing / erting/ sliter på skolen...