Bra artikkel

[Gjest gjest1]

..Kan noen være vennlig å beskrive barn som er "oppdratt" slik??

Jeg har et eksempel. Han ble ammet til 7 år, sov i sengen til foreldrene lenge, gikk ikke på do alene før 10, bestemte på vegne av hele familien hva de skulle spise, når de skulle spise. Han kunne reise seg opp fra stolen,rope på foreldrene at stolen sto litt skjevt -så kom de og snudde stolen ca 10 grader rundt.

Idag er han uføretrygdet i en alder av 25. Har adri fullført skole, eller noen form for jobb. Foreldrene ble skilt mange år siden da den ene parten ikke orket sønnens tyrrani. Hele famlien orket ikke ha dem på besøk fordi han krevde og krevde. Han bor hjemme hos den ene av foreldrene og kommer mest sannsynlig til å forbli der.

Som 18 åring ble han tatt på ferksen av naboen i forsøk på å stjele -familiens reaksjon var: Han må jo få prøve ut, han har det jo ikke så lett.

Muligens et meget ekstremt eksempel...men...ja ja.

Dessuten: barn i nesten hele den vestlige verden blir ikke ammet lenge, går i barnehage/før-skole fra 1 årsalder og enkelte land før det. Og det er da folk av de også??

←

Innlegget ditt sier kun noe om sammenfall mellom to variabler- oppdragelse og adferdsvansker. Det sier ingenting om årsak og effekt, om oppdragelsen er årsaken til adferden. Jeg tror ikke det ville være noe problem å finne en person som var oppdratt på en helt annen måte, som f eks. hadde fått lite oppmerksomhet og ikke blitt ammet, som også hadde problemer som liten og endte opp som uføretrygdet.

Endret 22. mai 2006 av Sukkerert

[Furstina]

Tråden rensad

/Furstina (moderator)

[Klips]

Jeg må innrømme at jeg ikke orket lese artikkelen, men jeg lurer likevel litt på dette tyranniet det står om.

Da jeg var liten var det vanlig å sette opp system etter klokken og la barnet skrike, så jeg burde vært både hjerneskadet og hatt andre utviklingsproblemer. Men nok om det.

Men i våre dager er det da ganske vanlig med selvregulert amming? Og de færreste babyer blir vel bare lagt vekk for seg selv? Bæresjal eller ikke, så vil jeg tro de får ganske mye kroppskontakt? Litt må de jo ligge på gulvet og trene også.

Jeg skjønner ikke helt hvor tyranniet kommer inn?

Så da står det med samsoving igjen, og det har vi jo diskutert ganske mange ganger før, det høres koselig ut, men passer ikke for alle.

[Klips]

... og en ting til, bæresjal er en fin ting (eller sele, som jeg har brukt, fordi vi arvet en). Men hvis barna skal henge der hele dagen må jo også mor stå og gå det meste av dagen? Hvor mye husarbeid gjør man egentlig i løpet av en dag? Er det bare jeg som er lat som heller sitter på sofaen med en avis (og da er baby litt i veien hvis den henger på meg...)

Dette er ikke ment som kritikk, altså, jeg har bare lurt på det mange ganger.

[Gjest Gjest_Katta_*]

... og en ting til, bæresjal er en fin ting (eller sele, som jeg har brukt, fordi vi arvet en). Men hvis barna skal henge der hele dagen må jo også mor stå og gå det meste av dagen? Hvor mye husarbeid gjør man egentlig i løpet av en dag? Er det bare jeg som er lat som heller sitter på sofaen med en avis (og da er baby litt i veien hvis den henger på meg...)

Min lille hadde kolikk - og var nok et urolig barn. Han skrek så han ble blå i ansiktet om vi la ham ned, og trengte MYE kroppskontakt de første tre-fire månedene. Man blir sliten i armene av å bære. Redningen ble et bæresjal.

Til å begynne var det tungvint, men man venner seg til det. Ikke noe problem å lese avisen, se på tv eller slappe av på andre måter.

For Sebbes del, hadde noe annet vært uaktuelt. Det ville vært barnemishandling å la ham gråte.

Men så har du min venninnes datter - hun fikk ikke sove hvis hun ikke fikk være i fred, og fortsatt liker hun å holde på med ting for seg selv - samtidig som hun er veldig sosial.

Jeg tror spebarna regulerer mye selv, jeg. Man hører forskjell på gråt.