Hvordan si det?

[Gjest dame]

Anonym nå, fordi mannen min kjenner nicket mitt. Mannen min er overvektig (180 cm, 90 kg), men han ser det ikke selv! I følge BMI er han nærmere "fedme" enn normalvekt. Jeg synes han burde slanke seg ca ti kilo, fordi han da vil se bedre ut og bevege seg lettere. Han mener han har en liten mave, kanskje to kilo for mye, og det er jo ikke noe å bry seg om. Sannheten er at han har en real øl-vom. Han har ganske kraftige skuldre, men ikke noe eksepsjonelt, ikke noe som vil påvirke vekten hans. Han har litt muskler, men han selv mener tydeligvis at han er en muskel-mann, så det er ikke så rart at han veier litt mer enn andre. Men han er da ingen muskel-mann!! Noen ser seg selv i speilet og synes de er tjukke; mannen min ser seg i speilet og synes han er atletisk. Hva skal jeg gjøre? Jeg vil jo ikke fornærme han, og jeg er jo glad i ham med mage og alt, men jeg tror kanskje jeg ville ha syntes han var mer tiltrekkende om det var noen kilo mindre av ham. Vet jeg ikkje burde tenke sånn, men det gjør jeg altså. Hva kan jeg si eller gjøre for at han skal skjønne at han burde slanke seg?

[Gjest Zalomine]

Man sier ikke til den man elsker "du er blitt feit" dersom han ikke mener det selv... Det kan jo rett og slett være både sårende, og vanskelig å si.

Hva med å bare innføre en generellt sunnere livsstil? Nyttårsforsett: Gå tur, spise mer grønt, mindre snop etc? Og la det omfatte dere begge

[Tusenfryd]

Helt enig med Fredagsbarn - hvorfor skal nå vi kvinner da også forandre på våre menn hele tiden? Hvis han er glad og fornøyd, og dere lever et sunt liv, ja, da synes jeg du skal la ham få være i fred! 180 cm og 90 kilo er da heller ikke sååå mye? BMI har vi sluttet å tro på, for den tar ikke høyde for kroppsbygning og at muskler veier mer enn fett...

Og er du klar over - i vårt skjønnhetsidealsamfunn - hvor befirende det er med et menneske som faktisk er fornøyd med kroppen sin? Ta vare på den du.

Og husk at en dag kanskje blir du gravid og legger på deg 20 kilo - håper han liker deg da...?

Men - ingen har vondt av å trene og leve sunt - det kan man oppfordre alle til, tykke eller tynne.

[RoadQueen]

Enig med deg tusenfryd - så lenge man har en vekt man trives med så la det være med det. Verden er full av syke idealer og kroppsfiksering - la oss som trives med oss selv slik vi er få leve i fred.

[Gjest ¤_Fairytale_¤]

Vet du, Tusenfryd.. BMI brukes blant leger. Virker som leger er frelst av BMI-oppfinneren! :blunke:

Men tilbake til hun med den feite mannen.

Hva med å foreslå at dere kan dra og trene sammen, gå tur, sykle osv?

Og istedenfor mange stillesittende sofakvelder, prøv å finne på noe. Dra på teater, kino, i svømmehallen eller andre ting. Bare det å bevege seg LITT mer enn vanlig hjelper.. Så sett i gang du også! Du må gå frem som et godt eksempel vettu. :blunke:

[Gjest hjelp til selvhjelp]

Min x var litt rund. Jeg sa det til han. Rett ut. "Jeg synes du har litt mye rundt magen". Hva fikk jeg i retur? En real overhøvling og beskjed om at jeg burde ikke snakke for høyt; jeg med den tjukke rumpen min.

Vel, saken er den at rumpen min er flott. Den er feminin og ikke noen flat sak, dessuten er den godt trent. Jeg hadde tidligere fått mye skryt av rumpen min, både av min x og andre, kvinner som menn. Det får jeg også stadig den dag i dag.

Det beviste igrunnen for meg hvor varsomt man må tre. Her ble et motangrep beste forsvar mot noe som tydeligvis svei hos han. Skal man si ifra om sånt, må man pakke ting godt inn noen ganger, hvis man ikke er klar for å få på pukkelen selv. Han var ellers en mann med stor selvtillit, og heller ikke misfornøyd med kroppen sin. Noe jeg i utgangspunktet synes er kjempeflott.

Hva ble løsningen? Turgåing, etpar runder i solarium, en kampanje for å drikke mye vann, kutte ut unødvendig "kosemat" og fete sauser/dressinger, alle varer ble handlet i lett/light-versjon, fruktfatet var alltid fullt, salater ble middagsmat osv - for begge to. Formen og kroppen hans kom seg masse. Min egen rumpe hadde ikke vondt av det, den heller.

Hva med et gavekort til treningsstudio til din mann? Det gir masse overskudd og god helse uansett. Eller hva med å ta turen i svømmehallen sammen? Skiturer? Dere kan gjøre noe kjekt sammen og ha god samvittighet etterpå begge to. Hva med å hinte litt om fotballtrening eller innebandy med gutta; det styrker vennskapsbånd og gir også mye moro. Kjøp en bok om helse, livsstil, kosthold, trening o.l.

Ellers har foreldrene mine en tone seg imellom som gjør at de holder hverandre i sjakk kroppsmessig. De gir hverandre beskjed når de synes den andre har lagt på seg mye i det siste. Samtidig er de flinke til å fortelle hverandre når de synes den andre ser godt ut. De trimmer en god del sammen og hver for seg. Dessuten er de nøye med kostholdet hjemme, og leser mye om og er opptatt av helse og livsstil. Jeg synes selv at det skal være rom for å si ifra om når man synes ens partner har lagt seg mye ut. Jeg vil selv ha beskjed og hjelp hvis jeg skulle få problemer/se feit ut - og om jeg ikke ser det selv; ihvertfall da! Men jeg skjønner at det ikke er alle som tenker som meg, og heller ikke takler å få klar melding. En kommentar om rumpen min får jeg ta med i beregningen om jeg skal si ting rett ut. Like for like.

Uansett: Vær også flink til å fortelle hva du er fornøyd med og når du synes han ser flott ut. Vekt er irrelevant. Personlig synes jeg BMI er noe sprøyt. Det er hvordan man tar seg ut og hvordan man trives med kroppen som teller. Den helsemessige gevinsten ved å holde seg i form skal heller ikke glemmes, samt en god del mer energi i hverdagen er et stort pluss. Kjappe slankekurer med vekten som monitor er bortkastet, begi dere ikke ut på det. Legg om livsstilen istedet og inkluder deg selv, Dame.

[Gjest Zalomine]

Mine foreldre har ikke noe problemer med å si "nå har du fått mage", og det har forsåvidt ikke jeg og min samboer heller. Poenget er, vi ser det selv! Om noen er fornøyd, så synes jeg ikke man skal klage, for å påføre dem krav om idealer!

Jeg er ikke så stor tilhenger av BMI egentlig. Ifølge den har jeg vært undervektig hele mitt liv! Og etter at jeg la på meg 5 kilo, på magen, grunnet potetgull og sjokolade, og null bevegelse, så kom jeg meg knapt over grensa for "normaltvekt". Men er det seriøst bedre for meg med 5 kilo "snopefett" på magen, enn en flatere mage?

Jeg har aiitid hele mitt liv vært tynn. Jeg spiser bra, slanker meg aldri og har det helt bra med denne vekta. ALtså UNDERVEKTIG. Derfor henger jeg meg ikke opp i BMI, men i at jeg trives med den jeg er. Sambo har mer å ta av på magen, og det vet vi begge, og fleiper med at han er gravid. Men jeg klager slett ikke. Vi kutter tidvis ut all sjokolade og potetgull... vi spiser tidvis masse rå gulrot i stedet for snop. Vi går ofte til jobb. Om dette er begunnet med økonomi, eller "snopestreik til Brann begynner å vinne igjen" det er ikke så farlig. Vi legger aldri opp til å klage over livsstil eller hverandres kropp. Det synes jeg ikke man skal gjøre.

Men han ønsker oss en hund, da må vi gå masse tur....

[Tusenfryd]

Vet du, Tusenfryd.. BMI brukes blant leger. Virker som leger er frelst av BMI-oppfinneren!  :blunke:  

Jeg vet det! Og det kan være feil. Alle leger burde vite at du kan ha BMI som sier du er ekstremt overvektig, mens du kanskje er rund men er i knallform. Eller som Fredagsbarn her som kommer innom normalvekt, men som har 5 kg sjokolade rundt magen. Leger må SE på kroppen og gå ut fra det.

Men at det kan være en veiviser ja - for all del. Er du syltynn og ikke noe fett på kroppen - eller vagger og disser avgårde, så har det helt klart noe for seg - men for mange er det ikke den hele og den fulle sannhet.

[Gjest Mazzy]

Hei dame...

Jeg skjønner problemstillingen.

Liker selv å ta vare på kropp & sjel, det samme ønsker jeg hos en partner.

Det som er utfordringen, er jo at det faktisk kan hende mannen din er fornøyd med kroppen sin - selv om han ser akkurat det samme som deg.

Da er det ikke stort annet å gjøre enn å akseptere ham, er det?

Jeg antar du har en ganske sunn livsstil selv, siden du "plukker" på ham (). Hva med å innføre den mer generelt for familien, som noen har foreslått før? Sunnere mat, lite "godt" i skapet. Få med familien ut i helgene.

Pass deg for å tråkke i salaten - spesielt siden han selv "tror" det er muskler som gjør ham svær. Ømtåelig tema for noen, spesielt siden du faktisk sier rett ut (til oss, riktignok) at du finner ham mindre attraktiv pga kroppen hans.

Hva tror du selv ang. forslaget om en omlegging av livsstil?

[Gjest Zalomine]

Nå har jeg ikke 5 kilo sjokolade rundt magen lengre da, Tusenfryd Måtte jo få buksene til å passe igjen... og snopestreik til Brann begynte å vinne igjen funker utmerket i så måte... vi vet jo alle hvor mye Brann presterte i år....

Men jeg kan trygt legge på meg minst ti-15 kilo jeg, og fortsatt være normalvektig. For jeg er tross alt egentlig helt på grensa til undervektig. Men det har jeg vært hele mitt liv, og jeg mener at jeg har det helt bra på den måten, derfor ser jeg ikke noe poeng i å gå med 5 kilo snopefett på kroppen, bare for å være normalvektig, når min "normalvekt" elelr "trivselsvekt" eller hva du nå enn kaller det, er en anelse undervektig. Jeg har levd sånn i 23 år, og har ingen planer om å endre på det grunnet BMI-beregninger

[Gjest Dame]

det er jeg som startet denne tråden. Jeg har selvsagt allerede tenkt på å foreslå å gå turer sammen, eller trene sammen. Kan jo også innføre lettere livsstil i hele husholdningen (som forøvrig bare er meg og mannen min), slik at han må spise slankekost om han vil eller ikke (dere skjønner hva jeg mener?). Men ting er litt vanskelige fordi jeg selv har en fysisk krevende jobb, løper rundt hele dagen, og har etterhvert fått problemer med å holde vekten min oppe. Jeg har slett ikke behov for, eller noe ønske om, å bevege meg mer enn høyst nødvendig i fritiden. Er totalt utslitt, og selv en måneskinnstur virker som et ork for meg. Jeg trenger alle kaloriene jeg kan få. Litt vanskelig å ha to sorter kosthold, når han selv ikke vil....

Dessuten liker han slett ikke trening. Han hater fotball (så der er jeg jo heldig ), og han synes jogging/turgåing/skigåing er det kjedeligeste som finnes. Treningssenter er uaktuelt. All fysisk aktivitet er bare fælt, kjedelig, slitsomt og unødvendig (han er jo i flott form, synes han!) Han vil bare sitte og se på video eller sove.

Jeg vet at BMI må takes med en klype salt, og det gjør jeg. Men på Grete Roedes sider står det at det er lagt inn slingringsmonn for menn/kvinner og ulike typer kroppsbygning. Min mann er ikke ekstremt muskuløs (selv om han liker å tro det selv), og holder seg nok godt innenfor standard kroppsbygning.

Vi sliter litt med sex-livet (les:han synes at jeg ikke har ofte nok lyst på sex). Har i det siste begynt å lure på om det likevel kan ha noe med utseendet hans, selv om jeg alltid har benektet det. Jeg synes ikke han er noe sexy. Huff, føler meg slem og utakknemlig og pateteisk av å si det, men det er realiteten. :oops: Det burde ikke være sånn :cry: Jeg tror kanskje at jeg ville ha hatt oftere lyst på ham/lyst på sex, om han ikke disset sånn.....

I tillegg kommer en bekymring jeg har tatt på forskudd. Min mann er i midten av tyveårene nå, men når han blir 50... jeg frykter for at han blir hjerte-pasient. Han har kroppsfasongen til å få hjerteinfarkt, hvis dere skjønner hva jeg mener. Ikke noe koselig å tenke på.