Bilder i stua, kunst eller familie?

[Gjest Frøken Dings]

Noe av det verste jeg ser er stuer hvor veggene bugner over av bryllupsbilder, familiebilder, 1-års, 2-års og 3-årsbilder, barnehage/skole/konfirmasjonsbilder, ja rett og slett bilder, i alle former og størrelser. Skrekkeksempelet er nok bryllupsbilder i såkalt plakatstørrelse, og gjerne i flere eksemplarer.

Hvordan har dere det? Familiebildene mine får henge på soverommet. (Bryllupsbilde og bilde av gutten vår, resten i album.) I stua har vi rammet inn et par store plakater jeg kjøpte i Frankrike da jeg var yngre, som betyr mye for meg. Vi har også et mindre bilde av en mor og et barn, som er en reproduksjon av et bilde av Picasso.

Sammen med et par lamper av typen "skjold" utgjør dette pynten i stua vår.

[Lula]

Vi har en leilighet som er innredet i lyse farger med moderne møbler med litt "strenge" linjer. Hos oss passer det IKKE med de tradisjonelle familiebildene; type oppstilt hos fotograf i farger. Vi har kun moderne kunst på veggene i stuen.

På kjøkkenet har vi noen profesjonelle sort/hvitt foto m/kjøkkenrelatert motiv (kan vel kalle det det).

På gjesterommet har vi også originalkunst.

I den ene gangen har vi faktisk et familiebilde av min familie, men det er tatt i sort/hvitt av en kjent fotograf og er ganske spesielt. På soverommet har vi et gedigent gammelt maleri i en massiv antikk eikeramme. Det gjør seg strålende over sengen :-)

Ellers er det jammen ikke flere familiebilder....eller det henger noen baby og bryllupsbilder på kjøleskapet da ;-)

Som du skjønner er jeg enig med deg. Jeg kan godt ha familiebilder på veggen, men det må jo passe LITT inn. Noen flotte og spesielle sort/hvitt bilder kan gå greit. Etterhvert får vi vel flere familiebilder, men de havner nok på en vegg der de ikke syns så veldig godt, tenker jeg.

[Litago]

Det sies at baken er som smaken, - den er delt! :D

Synes at bildene bør passe inn med den øvrige møbleringen jeg.

Vi har familiebilder oppover i trappen og i hallen/gangen i 2. etasje . Det er blitt et kjempefint familie-"galleri"!

I andre oppholdsrom har vi stort sett litografier, grafikk eller malerier som vi har samlet opp gjennom årene. (Jada, jada, jada, vet hva du tenker: jeg er litt eldre enn flesteparten her..... )

[Gjest gjesta]

Fargebilder av barn og annen famillie har jeg samlet på en vegg. Her er alle rammene holdt i sort med hvitt passepartou. Syntes det roer det hele ned.

Jeg har endel gamle sort hvitt bilder av foreldre, besteforeldre og oldeforeldre. Disse har jeg samlet i gangen over en gammel kamfer kiste.

I stuen har jeg noen få bilder av barna i sort - hvitt.

Når man henger opp masse bilder på en vegg er det viktig at man henger de opp i system. Rammene bør passe til hverandre. Jeg prøver meg alltid frem før jeg henger bildene opp (dvs at jeg legger bildene utover gulvet til jeg er fornøyd) Har ikke sansen for bilder i king size!

Disse bildene, samt endel gamle arvemøbler er noe av det som gjør hjemmet mitt personlig!

[Tusenfryd]

Vi har bryllupsbilder og familiebilder i gangen vi. Og på arbeidsrommet.

I stuen har vi originalkunst - noen grafikker, en akvarell etc - som vi har kjøpt selv og fått i gave og som betyr mye for oss.

Jo, vi har forresten noen små stårammer oppå bokhyllen og sånn av oss selv i spesielle situasjoner.

Vi har et meget ekletisk hjem med mye samlinger etc, masse bøker og røffe møbler. Det er ingen tvil om hvem som bor her - eller at det bor noen her.

Vårt neste hjem skal ha renere linjer - men vi kommer likevel til å ha vårt personlige preg på det - med bl.a bilder.

[Gjest Hilde]

Jeg har endel fotografier hengende nede i gangen - det er bilder som betyr noe spesielt for meg. Ellers har jeg masse kunst i alle rom - både litografier, akvareller, tegninger og malerier. Kunsten har vi samlet gjennom mange år, men mesteparten har jeg arvet.

I stuen har jeg også endel små-bilder (fotografier av barna våre og nevø og nieser) i forskjellige rammer - dette er stående rammer og disse har jeg plassert oppå to lave bokreoler som vi har i stuen.

[Gjest Lea]

Her er det hummer og kanari.. hehe!

Vel, vi har ikke familiebilder annet enn i albumet da.

Stueveggene våre er prydet med diverse malerier. Det er et par billige plakater med fine farger (Van Gogh) med enkle gullrammer. Så har vi noen store akvareller med litt kraftigere gullrammer, et par litt spesielle oljemalerier og et par bilder moren min har malt (akvareller).

Det meste er kjøpt på reiser og ingen av dem er verdifulle eller malt av kjente kunstnere.

[gla]

Fotografier kan også være kunst...

Lekkert med en serie av et barns skiftende ansiktsuttrykk... Slik som dette :

Helst i sort-hvitt...

Men bildene må få en vegg for seg selv og være linet bortover (og henge rett). Slik som dette: :cry: :evil: :oops: :x :o

[Gjest Anonymous]

Jeg liker litt av begge deler jeg. Spørs hvordan det går overens med resten av hele stua. Jeg er litt nøye der. Alt må stemme. Men ellers går jeg god for det meste.

[Gjest care]

Noe av det verste jeg ser er stuer hvor veggene bugner over av bryllupsbilder, familiebilder, 1-års, 2-års og 3-årsbilder, barnehage/skole/konfirmasjonsbilder, ja rett og slett bilder, i alle former og størrelser. Skrekkeksempelet er nok bryllupsbilder i såkalt plakatstørrelse, og gjerne i flere eksemplarer.

vår.

Smaken er som baken, som Litago også har nevt. Jeg bryr meg fint lite om andre og gidder som regel ikke nevne det om jeg hadde syntes det var ille.

Hos oss har vi både familiebilder og kunst i stue, gang og kontor. Det er så fint så...

[Gjest gigi]

[Tullerusk]

Vi har også litt forskjellig, både kunstplakater, akvareller, trykk m.m

Og vi har også noen fotografier, brudebilder av oss, jenta vår som brudepike, og ett bilde hver av ungene hos fotograf. De henger i toppen av trappa, og i trappa henger det andre bilder....

[RoadQueen]

Hver sin smak - men har jeg først benyttet fotograf så gjemmer jeg ikke vekk disse bildene på soverommet der jeg stort sett har øynene lukket. Jeg har en vegg over en anstendig gammel sofa der jeg har gamle fotografier av familien, samt noen familiebilder i nyere tid, der passer de bra synes jeg. Øvrige bilder i heimen er kunst.

[Gjest Zalomine]

På veggene våre henger det ekstremt lite. På stua henger det så vidt jeg vet følgende: Et stort puslespill, motiv: Praha by night. Pent motiv, jeg kjøpte det da jeg var i Praha. Ellers, 1. klassebilde av sambos to små søstre (de er 10 og 12 år nå)

På et bord har jeg et familiebilde av min familie, og et blyantbilde av Gamle Bergen.

Til jul får jeg et bilde av alle søskenbarna på farssida (9 stk) og farmor og farfar. Det vet jeg, for vi var jo til fotograf og tok det sist jeg var hjemme. (At vi ikke ble helt glade for resultatet er (i alle fall delvis) gjenfortalt i dagboka mi her på KG, men til slutt trur jeg resultatet ble akseptabelt. Ikke sett det enda). Dette kommer til å havne fremme en plass. På Pc-pulten min har jeg i ramme et bilde av min elskede. Ellers i dette rommet (kombinert spisestue og datarom) finnes det ingen bilder, bare en liten "vimpel" eller hva jeg nå enn skal kalle det. (Brann, selvsagt) som sambo hang på en skru som sto i veggen da vi flyttet inn, bare for å vise "joda, denne skruen kan vi bruke til noe".

I entreen henger et svært vevet bilde, litt festlig sak som mamma kjøpte da jeg flytta hjemmefra, fordi det var så store tomme vegger på hybelen. Det ble hengt der bare for å ikke ligge sammenrullet da vi flytta inn... og der ble det hengende. På kjøkkenet har vi ei korktavle full av kort vi får og sånn. Tilsendte takkekort/julekort med bilder henger der en viss stund, før jeg putter det i et album. I tillegg henger der akkurat nå i desember, Julekalenderen. I resten av leiligheta.. så vidt jeg vet, ingenting.

Vi flytta inn i sommer, og har ikke proritert å fylle veggene med noe. Men når det skjer, så blir det nok en videreføring av den stilen vi har nå. En herlig blanding av alt mulig rart. For det passer oss og vår stil Kunne aldri tenkt meg å "gjemme vekk" familiebilder på soverommet. Men har heller ingen umiddelbare planer om å "tapetsere en stuevegg" med dem. En kombinasjon. "den gyldne middelvei" Det er jeg tilhenger av

[Gjest Anonymous]

Her er det litt forskjellig. Jeg liker ikke å "fylle opp" veggene fullstendig, men noen for å skape roen og følelsen av å trives. Veggene går i

lys-toscana, og brystpanel.

Jeg har et forstørra bilde av gamleste sønnen, 3 enkle bilder av tantebarn i svart ramme, et vevet bilde i moderne stil, lite brudebilde, to afrikanske bilder med messingmotiv inni og svart ramme, 1 afrikamaske avlang, og et blyanttegnet bilde av sønnen.

Etterhvert kommer vel også datteren opp med bilde.

Alle bilder hanger i rette linjer. Og det er mørke farger på rammene.

På kjøkkene har vi så liten plass, så der henger bare en kalender med bilde av barne, og en korktavle.

I gangen henger alle bilder vi har fått, og bilder av barnehage etc.

soverommet er sparsomt enda, da vi skal pusse opp.

Ellers er jeg flink til å samle bilder i album.

Vil ikke ha tusen smårammer av all mulige personer og motiver. Også takkekort, julekort ol. er i enge album.

Så jeg føler at stua og resten av huset er et korselig hjem, som jeg trives i.

[Gjest Minnie Emmerdale]

bare en liten "vimpel" eller hva jeg nå enn skal kalle det. (Brann, selvsagt)

Mener du for alvor og si at det henger en Brann-supporter vimpel i din egen stue. Hå!! Hvis noen hadde forsøkt og henge opp noe slikt hos meg hadde jeg kastet dem ut igjennom vinduet. Fysj og æsj!

Å tapetsere hele vegger med familiebilder er ikke bare stygt- det er også patetisk. Og det aller verste er brudebilder i kjempeformat.

Milla

[Gjest Zalomine]

Det er en pitte liten ting da, det er ikke en vimpel, jeg klarer bare ikke komme på hva jeg kan kalle det. Liten trekantet sak som henger på veggen over hans pc-pult, og der mener jeg helt ærlig at han må få henge det han vil... I vår forrige leilighet, der hang han et DIGERT flagg på veggen (markere territorie før jeg holdt jentefest der) Og det ble hengende de månedene vi bodde der (studenthybel da.. stil manglet totalt)

Men vet du hva? Jeg er mer opptatt av trivsel jeg, enn av stil. Og, han er Brann-supporter. Så da synes jeg at ahn må få markere det om han vil. Sånn lite i alle fall. Når det gjelder brudebilder i store format... jeg antar du mener av seg selv da, ikke alle andre.... det synes jeg er helt greit jeg.

At du ikke liker ting, det er ege tlig ditt problem. Jeg hadde ikke orket å bo en dag engang i din leilighet!! Jeg er en passe rotete person, som trives med.. lettere kaos. STIL er ikke min ting. Kalde, rene linjer, juletær som er pyntet "klassisk rent og med stil", bilder i rett linje... det passer bare ikke for meg.

Jeg har de bildene jeg vil ha, akkurat der jeg har dem. (joda, jeg vil ha ting bent og "rett", men jeg har ingen ren STIL over vårt hjem. Mye av de tinga vi eier er kjøpt på ikea, og jeg liker dem uansett. Vi har blandet ikea med ting vi har arvet/lånt. På veggene har vi alt mulig rart. Kalenderen vi har på kjøkkenet har Brann-motiv (min kjære laget den selv) Og dette trives jeg med.

En gang i fremtiden får vi nok et nytt hjem... og med en bedre økonomi får vi det annerledes... men trivsel vil alltid være viktigst. For meg vil bilder av våre barn (OG vårt bryllup) være en naturlig ting på stua. Barnetegninger på kjøleskapet, eller ei dør... Maleri laget av en unge like verdifult som et dyrt maleri av en kunstner.

Jeg verdsetter helt andre ting. Og, jeg verdsetter min samboer så høyt at jeg respekterer hans Brann-interesse!

Skulle jeg kaste ham på hodet ut av vår felles leilighet fordi han ville ha EN ting på veggen (til og med hengt opp på spøk, men ble hengende) som har noe med HANS identitet å gjøre, ikke bare meg? Det synes jeg høres så totalt absurd ut at jeg ikke engang vet hvordan jeg skal tolke det, langt mindre svare....

Nei, her henger vi alt mulig på veggene om vi vil... det er VÅRT hjem

[Gjest Lea]

AMEN!!!

Er så enig med deg Fredagsbarn!

Vi har hele tiden vært opptatt av trivsel og ikke nødvendigvis stil. Dvs. stil er vel relativt. Alle har sin egen stil.

Og får jeg barn, så skal da bilder henge i stua. Og gjerne sammen med den andre "kunsten" vår.

Og tegninger på kjøleskapet er jo en selvfølge når man har barn.

Hvis jeg gifter meg vil nok brudebildet stå fremme også.

Inntil videre nøyer jeg meg med innrammede plakater, ukjente kunstnere, mammas bilder, mine bilder og noen foto-kort fra dåpsbarn, konfirmanter og annet som har plass i en bokhylle.

[Lula]

For meg henger stil og trivsel litt sammen.Hvis det det er et eneste sammensurium synes jeg ikke at det er fint, og da trives jeg heller ikke.

Selv om jeg er selektiv i hva jeg henger på veggen, betyr ikke det at jeg ikke har minner i hjemmet mitt. Vi har mye moderne kunst bla. i stuen.

Vi har oså et bilde som min avdøde mor har malt, og som betyr enormt mye for oss begge. Vi har bare hengt det et sted det passer bedre enn midt i stua.

Som sagt har vi kunstfoto i sort/hvitt både på kjøkken og andre steder.

For meg er det uaktuelt å ta tradisjonelle familiebilder. En virkelig god fotograf kan ta flotte sort/hvitt bilder som gjør seg godt som bilde alene. Uavhengig av hvem som er på bildet (men selvsagt blir det enda flottere når det er av familien) . Dermed kan man faktisk få flotte bilder, som også passer inn med stilen ellers, noe som passer bra for oss.

Vårt hjem har massevis av personlighet selv om vi ikke har "baby på saueskinnsfell" og "oppstilt brudebilde med kunstig bakgrunn" i fake gullramme på stueveggen.

[Madison]

Patetisk med familiebilder?? ehh..javel...

Stakkars mamma som har to store bilder tatt hos fotograf av meg og min lillebror da vi var mindre.

Et av hver faktisk.

Uffameg

at det går an