Hva sier man?

[siina]

Hei, fant ut at dette kanskje var riktig sted å spørre..

Hva sier man til noen som har mistet en av sine nærmeste? Ordet "kondolerer" er så forferdelig stygt! I hvertfall på min dialekt. Det blir mer en innlært, automatisk frase enn et medfølende uttrykk :-? . Og å si "Jeg hørte om bestemoren din, det var trist" blir så lite formelt liksom. Ikke greit dette. Noen gode forslag? Det kan da ikke gjøre sorgen mindre at venner og kjente ikke greier å forholde seg normalt til deg etter at du har mistet noen..?

-siina-

[orakel]

"jeg kondolerer" er det verste jeg hører.

Jeg føler med deg, eller jeg tenker på deg synes jeg er bedre da. Kommer litt an på situasjonen om det er face to face, i brev etc

Det viktigste er at du er der, spør hvordan vedkommende har det, og la vedkommende snakke om sorgen og bestemoren (hvis vedkommende vil da). Det er ingen grunn til at den avdøde personen skal bli et tabu emne.

Ofte er det beste å kanskje ikke si så mye men bare gi vedkommende en god klem.

Prøv å oppføre deg mest mulig naturlig.

[Linemor]

Er du en goe venn, så gi de en klem, og tørr og være rett på sak. Si at du kan prate hvis de trenger det eller kanske bare være der uten og si noe.

[Charmie]

Synes tvert i mot "jeg hørte om... og tenker på deg" er svært passende - lite formelt, kanskje, men så mye mer menneskelig! Da skjønner en at du virkelig mener det.

[mira1]

Da en svært god venn av meg mistet sin far, var jeg uten ord. Det ble bare til at jeg gav en klem. Klarte ikke å si noe.... :cry:

[Gjest Kira]

"Kondolerer" er det verste ordet jeg hører også, akkurat som om... Nei, liker det bare ikke. Hva med "Hørte det som skjedde med bestemoren din, det var kjempetrist." Men IKKE Kondolerer... *usje*

- Miamor

[mammor]

Det er det værste ordet jeg vet, og det tror jeg at det er mange som føler det slik. Jeg har mistet mange av mine nærmeste og det er nesten fælt og se når du treffer noen på gata etterpå, det vises så godt at de ikke har lyst til å snakke med en, ikke for de de ikke vil, men rett og slett de vet ikke hva de skal si. Jeg syntes det var godt bare og få en god klem eller et klapp på kinnet. Det er i grunnen nok, men hvis man skal si noe så må det bli noe uformelt synes jeg.

[Gjest Hilde K S]

Dersom du spør personen hvordan denne har det får personen selv velge om han vil snakke om avdøde. Synes også kondolerer er et fælt ord !

[Usikker]

Synes ikke ordet kondolerer er stygt jeg - jeg synes det er dekkende. Alle vet hva det betyr.

Jeg bruker det selv - men bruker også "hvordan går det?"

Selv mistet jeg min mor i sommer og opplevde ordet kondolerer som noe godt. Noen sa andre ting. Alle mente det samme - og det er jo det som er poenget da!

Nei - synes dere skal bruke ordet kondolerer jeg. 8)

[Kosejente]

Jeg synes heller ikke noe om å bruke ordet kondolerer.....bruk heller naturlige ord som kommer fra hjertet.....ord som sier hva du føler...tror det varmer mye mer i en tung situasjon....av og til er bare en klem nok...

[Gjest Anonymous]

Jeg føler meg ikke helt "meg" når jeg sier kondolerer, syns liksom det blir litt "falskt og tilgjort".

Men jeg har bla.a vært i noen begravelser til tidligere klassekamerater, hvor jeg ikke har kjent foreldrene, bare visst hvem de er, og vært på hils.

Har heller ikke hatt noe annet forhold til avdøde enn at han/hun har gåttt i klassen min.

Hva annet enn kondolerer kan man si da?

Har lurt litt på det, men har så langt ikke finni det ut...

[Væren]

Jeg har aldri brukt ordet "kondolerer", synes det er et litt "stygt" ord, og det blir liksom "omvendt" av gratulerer, og føles helt feil!

Men, som usikker peker på: Det er et dekkende ord, alle vet hva det betyr, og det er jo godt ment. For meg blir det likevel fremmed å si dette ordet.

For meg personlig føles det riktigere å gi en god klem (evt. et håndtrykk om det ikke er noen som står deg nær) og si "jeg tenker på deg" eller "jeg føler med deg" e.l. Dette avhenger av hvem det er.

For den som er i sorg og mottar "kondolansene", tror jeg det er uvesentlig om folk sier det ene eller det andre, så lenge det kommer fra hjertet og folk tar kontakt og ikke unngår vedkommende.

Jeg synes også det gjør godt å møte dem som har mistet noen så snart som mulig etterpå, slik at det blir lettere å treffe på dem senere. Sånt er aldri lett, og alle gruer seg for å møte den som sørger for første gang etter et dødsfall. Min erfaring er likevel at det er viktig å på en måte få det "overstått".

[Tiqa]

Jeg pleier å gi vedkommende en klem, og spørre hvordan det går med ham/henne - ikke fordi de skal svare "bra", men for å lage rom for at de kan fortelle hvordan de faktisk har det, hva de tenker. Jeg forstår jo at det ikke går særlig bra, men det er heller ikke poenget.

[Gjest Anonymous]

Jeg bruker å gi vedkommende en klem og spørre hvordan det går med han/hun. Og dersom vedkommende ønsker det, lar jeg den få prate ut om det som har skjedd. Noen ganger ( kommer an på hvor godt jeg kjenner vedkommende ), så gir jeg blomster. Jeg skriver aldri kondolerer ikke bruker jeg ordet i muntlig sammenheng. På blomsten skriver jeg

" føler med deg i den tunge tiden", o.l.

Det er ikke lett å vite hva en skal si.

I noen anledninger reiser jeg i begravelsen.

[Junebug]

Jeg er enig med Usikker. Da faren min døde var det så mange som ønsket å si til meg og min familie at de tenkte på meg. Mange av dem valgte å si "kondolerer" uten at jeg reagerte på det. Jeg syntes at det virket like ektefølt som de som sa "jeg tenker på deg". I slike situasjoner er uansett ord så fattige. Det viktigste er bare å si NOE, å vise at man er der for de etterlatte.

[Gjest Torika]

Jeg er enig med Orakel at kondolere et et lite tiltalende ord, en god klem er mye bedre synes jeg.

Jeg mistet min mann så altfor tidlig for noen år siden ,så ordet Kondolere står for meg som et mareritt. Nei du! vis på andre måter at du bryr deg.

Da min mann døde opplevde jeg at folk vi kjente krysset gaten for å slippe å møte meg, det var vondt for meg ,men sikkert også for de som ikke visste hva de skulle si eller gjøre.

Jeg har lært noe ang. dette og tør å møte de som har mistet en de har kjær som et medmenneske.....tror nok at jeg også før ikke visste hvordan jeg skulle oppføre meg.

De som har mistet noen kjære har sikkert behov for å både gråte, og å få prate om den avdøde.

Tro meg! Jeg snakker av erfaring.