Følges opp- hva er vanlig?

[Gjest Anonymous]

Jeg føler det slik at jeg vil at den som skal "gifte meg bort" bør være en som kjenner meg godt. Skal selv gifte meg mai 2003. Mine foreldre flyttet fra hverandre da jeg var to år, og jeg mistet min far for ett og et halvt år siden. Så dermed har min mor sagt til sin samboer at han skal følge meg opp- uten å høre med meg først. Jeg derimot har lyst til at min storebror skal følge meg. Mamma og hennes samboer har vært sammen i 7 år, og på den tiden hadde jeg flyttet hjemmefra for lengst. Har aldri sett på han som noen far, og han kjenner meg ikke Så veldig godt. Da de bor tre timer unna oss begrenser besøk seg til ferier. Nå er jeg redd for å såre min mor ved å si at jeg ikke vil at hennes samboer skal "leke" min far, redd for at han skal tenke at han ikke er bra nok for meg. Men for meg er det helt naturlig å velge storebroren min. Hva bør jeg gjøre? Min mor regner også med at hennes samboers 2 sønner blir invitert i bryllupet- noe jeg heller ikke ser som naturlig. HJELP!

[Septemberbrud]

Ta dette opp med moren din og si nøyaktig hva du føler. Du må ikke velge stefaren din bare fordi du er redd for å såre noen... Tror egentlig ikke moren din vil ta det ille opp hvis du forklarer det på en saklig måte!?

- Dette er et såpass viktig emne i forbindelse med et bryllup, at man skal gjøre slik man føler er rett for seg.

Lykke til! Mvh Septemberbrud

[turnips]

Jeg synes også at du bør gå for den DU vil at skal følge deg. Mora di skjønner helt sikkert, prøv bare si det på en pen måte. Kansje du kan be stefaren din holde tale likevel så får han føle at han er en del av familien også.

Dere sender inbydelsene til dem dere vil skal feire dagen sammen med dere. Ikke tenk på vad andre synes og regner med. Det er alltid noen som blir skuffa men det er som oftest også noen som blir overrasket.12

[Tussilago]

Du har egentlig ditt på det tørre når du velger storebroren din. Det er i følge det som er skrevet han som skal følge deg opp. Selvfølgelig står vi fritt til å velge hvem vi vil ,men det står at såfremt ikke far kan følge opp skal det være en eldre slektning av bruden som følger henne, som feks. en eldre bror. Min far har ikke helse til å følge meg så jeg har valgt den onkelen som står meg nærmest til å gjøre dette.

Synes du skal ta den du føler for selv denne dagen, det er ingen som kan bli fornærmet for dette, alle minst samboeren til din mor. Han skjønner vel sikkert at det er broren din som er den rette for deg.

Når det gjelder sønnene til din mors samboer hadde jeg bedt dem tror jeg, men det kommer jo an på hvor godt dere kjenner hverandre det også.

Lykke til med valgene du gjør, håper det blir til det beste for deg.

[Creo]

Jeg hadde aldri gått opp med "stefaren" min om jeg følte det slik.

Dette har ingen andre noe med, og moren din bør forstå dette. Hvis ikke, synes jeg faktisk du skal prøve å ikke bry deg om hennes mening.

Det er din dag, det er du som skal gifte deg og ikke moren din.

[Barbita]

Hei

I mitt tilfelle er det ikke 100% sikkert at pappa kan komme, og så leste jeg i en bok at dersom bruden ønsket det, og følte det mest riktig, kunne hun be moren om å følge henne opp. Dersom hun har stått for oppdragelsen alene etc.

Leste dette for mamma, og hun meldte seg med èn gang! Det synes hun var en kjempeflott idè, og ville ha blitt veldig beæret over å få den oppgaven.

Bare et tips fra min side.

Håper du finner ut av det til slutt!!

(Jeg ville heller ikke ha latt samboeren følge meg opp, ettersom han ikke har vært med om oppdragelsen, og dere ikke kjenner hverandre så godt)12

[Tusenfryd]

La broren din følge deg du! Det blir så bra så, og moren din har overhode ingen grunn til å føle seg såret over det. Det er forresten ikke henne du skal si det til, men til stefaren din. Det er han som er involvert i dette, ikke moren din. Hun høres geskjeftig ut, det er mange mødre, men snakk med ham du, han vil helt sikkert forstå dette godt. Og så kan han få jobben med å fortelle dette til moren din. Det er litt lettere for han å forsikre henne om at dette er ok.

Når det gjelder stebrødrene dine... det er jo familien til moren din da. Og er ikke moren din sin familie litt din familie også?

Jeg har ikke vært i din situasjon, men min mann vet hvordan det er å få en helt ny familie sånn plutselig, og setter utrolig stor pris på den romsligheten som er utvist og den følelsen han har av at han fra dag 1 har vært inkludert og regnet som familie.

Jeg ville ha invitert dem, i hvert fall kan jeg forstå at moren din tar det som en naturlig ting at de blir invitert.12

[Olse]

Jeg vil anta at hvis du snakker om dette og forklarer at du ønsker din bror burde hun forstå det!

Ps. Når i mai blir bryllupet?

Vi skal gifte oss 10 mai 2003.

[Chrisse]

Jeg har ikke noe forhold til min pappa og har derfor bestemt at min lillebror skal få "gi meg bort"..... det viktigste, synes jeg, er at det er en person du kjenner godt og føler deg vell med.....

Tjingeling

[Skorpion72]

Jeg har ikke noe forhold til min pappa, han kommer ikke i bryllupet.

Min storebror skal følge meg opp kirkegulvet, sammen med vår sønn som da er 5 år.

[diddi]

Jeg hadde gitt blaffen i om mamma ble "såret", dersom hun hadde gjort noe slikt.

Selv har jeg ikke kontakt med min far etter skilsmissen (da jeg var 21). Han ba meg skaffe meg mitt eget liv! Det har jeg gjort, og han er ikke med der etter eget valg.

Så jeg skal enten gå opp alene med min 2 år gamle sønn, gå opp med brudgommen, stå og vente på at han kommer og henter meg nede ved døra, eller gå opp med forlover og sønnen min.

Vi får se.

Hadde jeg derimot hatt en bror..

Men "stefaren", ALDRIIIIIIII!!!!