Gjest gro Skrevet 7. desember 2002 #41 Skrevet 7. desember 2002 hmm ser det er mange som reagerer på at han kanskje skal fri siden de allerede er forlovert. kan ikke skjønne hva som er så vanskelig å fatte med det Men når man er forlovet, så betyr jo det at en har fridd. Ok du går rundt med en ring på fingeren og later som du er forlovet, men egentlig er dere jo bare vanlige kjærester/samboere med en pen ring. Å være forlovet betyr "ventetiden" fra man frir til bryllupet står. Men nå virker det som om noen har forandret betydningen å har "ekteskap light" ho ho.
Gjest gro Skrevet 7. desember 2002 #42 Skrevet 7. desember 2002 Beklager Mille at jeg hoppet helt ut av tråden din her.
Gjest Hilde Skrevet 7. desember 2002 #43 Skrevet 7. desember 2002 Jeg kan ikke fatte og begripe at du ikke griper sjansen å reiser med ham til USA. Hadde det vært meg, så hadde jeg uten tvil gjort det - aldri i livet om jeg hadde latt blitt igjen i Norge mens kjæresten min reiste til USA for ett år. Hvorfor ikke søke ett års permisjon fra jobben og bli med ? Du kan jo benytte anledningen til å studere mens han jobber. Jeg bor i oljebyen, Stavanger, og her er det flere av mine venninner som har reist avgårde til det store utland med hele familier for ett år eller flere...
Fru.com Skrevet 7. desember 2002 #44 Skrevet 7. desember 2002 Helt enig med Hilde. Jeg sa opp jobben min å reiste med jeg. Savner familien, venner og jobben men ikke Norge. Vi reiste også over for 1 år, nå har vi vært her i 3. Enda er vi ikke på vei tilbake til Norge!!! Hadde det ikke vært for familien og vennene i Norge, hadde jeg heller aldri flyttet tilbake til Norge.
Gjest Minnie Emmerdale Skrevet 7. desember 2002 #45 Skrevet 7. desember 2002 Jeg har forpliktelser her hjemme i Norge- både i jobb og privat sammenheng og kan ikke bare kaste alt jeg har i hendene å reise. Men dette skal nok gå bra, vi er vant til å være lenge borte fra hverandre: Ett år er lang tid men vi skal greie dette. Og hvis det ikke skulle gå bra med oss så skal jeg nok takle det også. Tillegg: Nå har jeg tenkt endel på denne problemstillingen og begynner å lure på hvordan tilværelsen min vil bli som singel. Hvis jeg skulle velge og avslutte forholdet mitt. Tror ikke det blir mye søvn i natt heller. Og jeg som er så sliten :-( Milla
Gjest Tristessa Skrevet 7. desember 2002 #46 Skrevet 7. desember 2002 Åh, jeg fikk litt vondt i hjertet da jeg leste hva som skjedde jeg. Har vært i avstandsforhold i to år, og den perioden var ikke stort annet enn fæl. Så jeg ble vemodig jeg. Men du virker som en tøff og oppegående dame, Milla, og jeg tviler ikke på at du klarer deg fint with or without. Nesten som når Mr. Big reiser til California og legger igjen en cd med "Moon River" i Carries leilighet med en lapp hvor det står "I you ever feel lonely" og en flybillett til California med påskriften "If I ever feel lonely".
L@dy Skrevet 7. desember 2002 #47 Skrevet 7. desember 2002 Tillegg: Nå har jeg tenkt endel på denne problemstillingen og begynner å lure på hvordan tilværelsen min vil bli som singel. Hvis jeg skulle velge og avslutte forholdet mitt. Tror ikke det blir mye søvn i natt heller. Og jeg som er så sliten :-( Milla Hei Milla! Jeg tror det beste er å se ting litt an før du eventuelt gjør noe drastisk med å velge å gjøre det slutt. Nå er det kanskje mange tanker og følelser som rører rundt, og ting kan fort bli feil. Jeg må nok innrømme at jeg hadde vært svært skuffa dersom min samboer hadde kommet til meg med en sånn nyhet. Såklart, jeg hadde skjønt at det var en flott mulighet for han. Men allikavel, hadde jeg følt at han burde snakke med meg før han tok en avgjørelse. Jeg har en pitteliten følelse at du mener det samme? Men husk, det ordner seg alltid for snille jenter vet du!
starie Skrevet 7. desember 2002 #48 Skrevet 7. desember 2002 Det var en utrolig søt måte og fortelle deg det på i hvertfall Jeg har selv vært borte fra kjæresten min i perioder, men aldri så lenge som 1 år.. Du klarer deg nok fint Milla, og du er dessuten så heldig at du har lille Oscar Jeg ønsker deg uansett lykke til!
monja Skrevet 8. desember 2002 #49 Skrevet 8. desember 2002 Er ikke ett år forferdelig lang tid da? Jeg var borte fra min sambo i 3 uker, mer enn nok, men jeg betviler ikke at du klarer dette. Har han mulighet til å komme til Norge innimellom da? Det blir jo såklart ikke det samme som å ha han rett nedi gata, men med e-mail og telefon.....det skal nok gå bra tror jeg nok. :blunke: Jeg er enig med L@dy om han burde ha snakket med deg om det før han tok en besluttning. Hadde typen min bare sagt det rett ut at han hadde bestemt seg hadde jeg blitt utrolig skuffet tror jeg. Dere er jo forlovet, og dette er da i høyeste grad noe som angår dere begge? Uansett....lykke til Milla :D
Tusenfryd Skrevet 8. desember 2002 #50 Skrevet 8. desember 2002 Dette var vel ikke akkurat det noen ønsket seg... hmm... god intuisjon du, Milla, siden du gruet deg... Er nok enig med de som sier han burde ha snakket med deg først - men du ville vel sagt ja i alle fall - men det er den symbolske biten av det da... Og et år går fort - og så mye som du farter til NYC og USA forøvrig, går vel det greit. Lykke til!
asterix Skrevet 8. desember 2002 #51 Skrevet 8. desember 2002 Ikke vondt ment, men jeg må si jeg er gruelig glad for at jeg ikke har en mann som din milla. "Du, jeg drar til andre siden av jorda jeg og blir der i et år. Forresten her har du noe klær i mens." :o Vi foretrekker å planlegge og gjennomføre det å bo perioder i utlandet sammen.
Gjest Minnie Emmerdale Skrevet 8. desember 2002 #52 Skrevet 8. desember 2002 Ikke vondt ment, men jeg må si jeg er gruelig glad for at jeg ikke har en mann som din milla. Og jeg er glad for at jeg ikke har en mann som krever at jeg skal føde 8 barn. Det går begge veier Asterix. Når det gjelder gavene jeg får så er de alltid innkjøpt med utrolig omtanke. Han bestiller ting fra USA til meg og ordner alt med toll & frakt også, og jeg vet at han ikke kjøper ting til meg som kompensasjon for andre ting selv om det kan virke slik. Han vet at jeg elsker god design og at tingene blir satt pris på. Men jeg skulle ønske at han hadde tatt opp jobben i USA med meg før han sa ja- på den annen side vet jeg også at hvis jeg hadde sagt nei så kunne jeg likegodt kuttet strupen hans. Dette er en enestående sjanse for ham karrieremessig og vil utvilsomt åpne nye dører for han i fremtiden. Vi snakket sammen på telefon i dag tidlig- og han spurte om jeg var lei meg for at han skulle reise. Jeg sa at jeg var lei meg- men at det nok ville gå over og at jeg gleder meg til å kunne besøke ham i Boston. Like etter at vi hadde sagt hadet så måtte jeg løpe ut på badet å kaste opp igjen. Kroppen henger visst ikke helt med i dag, men det er nok bare pga. mensen. Milla
asterix Skrevet 8. desember 2002 #53 Skrevet 8. desember 2002 Og jeg er glad for at jeg ikke har en mann som krever at jeg skal føde 8 barn. Det går begge veier Asterix. Beklager å måtte skuffe deg med at mitt liv nok ikke passer inn i dine oppfatninger av hvordan kvinner med mange barn har det. Det er jeg som ønsker meg 8 barn, og heldigvis fant jeg en mann som er enig.
Gjest Minnie Emmerdale Skrevet 8. desember 2002 #54 Skrevet 8. desember 2002 Nesten som når Mr. Big reiser til California og legger igjen en cd med "Moon River" i Carries leilighet med en lapp hvor det står "I you ever feel lonely" og en flybillett til California med påskriften "If I ever feel lonely". Det er noen ganger skremmende og se alle paralellene som går fra den serien og over i mitt eget liv Tristessa. Milla
waco Skrevet 8. desember 2002 #55 Skrevet 8. desember 2002 Det blir gjerne sånn Milla når man hele tiden prøver å leve inn i andres verdner.... Selv om det er fiction.... Waco Ærligheten selv.
Gjest Duchess Skrevet 8. desember 2002 #56 Skrevet 8. desember 2002 Jeg ville blitt utrolig lei meg om jeg var i dine sko og han hadde bestemt seg uten å diskutere saken med meg først. En middag på en dyr restaurant og en fin gave hadde nok ikke hjulpet som plaster på såret, nei...
Gjest Minnie Emmerdale Skrevet 8. desember 2002 #57 Skrevet 8. desember 2002 En middag på en dyr restaurant og en fin gave hadde nok ikke hjulpet som plaster på såret, nei... Jeg er lett å glede! Jeg hadde hatt det ganske bra akkurat nå om bare magen min ikke hadde vært så øm. Den har vært vond lenge nå. Milla
starie Skrevet 8. desember 2002 #58 Skrevet 8. desember 2002 Jeg synes uansett at det var en fin måte å fortelle det på jeg. Og hadde han snakket med Milla før han sa ja, så kanskje han hadde sett at hun var lei seg og takket nei i stedet. Dette er jo en kjempefin mulighet for han, og jeg synes det er flott av Milla å akseptere at han drar. Jeg hadde nok vært egoistisk og satt meg på bakbeina selv.. Du er sterk Milla!
Gjest Minnie Emmerdale Skrevet 8. desember 2002 #59 Skrevet 8. desember 2002 Jeg hadde nok vært egoistisk og satt meg på bakbeina selv.. Du er sterk Milla! Det var snilt sagt- tusen takk Sandra. Milla
waco Skrevet 8. desember 2002 #60 Skrevet 8. desember 2002 Kanskje Milla ikke er så egoistisk som først fryktet?
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå