Min sorg

[Gjest Meg]

Min angst - mine depresjoner har ødelagt alle mine håp, mine drømmer, mine ønsker for livet.

Jeg sørger over livet som har glidd forbi - uten at jeg har turt å hoppe på karusellen.

Livet mitt er ikke over - jeg tror (og håper) ikke det. Men det er for sent for mange ting. Det sørger jeg over.

Ingen vet - ingen kjenner mine tanker - ingen kjenner min sorg.

Bare jeg vet

[Missbumblebee]

Min angst - mine depresjoner har ødelagt alle mine håp, mine drømmer, mine ønsker for livet.

Jeg sørger over livet som har glidd forbi - uten at jeg har turt å hoppe på karusellen. 

Livet mitt er ikke over - jeg tror (og håper) ikke det.  Men det er for sent for mange ting.  Det sørger jeg over.

Ingen vet - ingen kjenner mine tanker - ingen kjenner min sorg.

Bare jeg vet 

←

Jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver, ikke pga angst eller depresjoner, men fordi jeg har opplevd annen type sykdom som har gjort at livet mitt overhodet ikke har blitt som jeg skulle ønske. Det er helt greit å sørge over det! Og jeg skjønner også at du ikke har fortalt det til noen, for jeg tror ikke det helt går an å skjønne dersom man ikke har vært der selv. Bruk den tiden du trenger til å sørge ferdig, men prøv å ikke la det hindre deg mer enn nødvendig.

[Wonders]

To øyne som smiler

En munn som ler

Men sorgen i hjertet

er det ingen som ser

[Gjest Little me]

[Gjest gjesta]

[snøfnugg]

QUOTE Min angst - mine depresjoner har ødelagt alle mine håp, mine drømmer, mine ønsker for livet.

Jeg sørger over livet som har glidd forbi - uten at jeg har turt å hoppe på karusellen.

Livet mitt er ikke over - jeg tror (og håper) ikke det. Men det er for sent for mange ting. Det sørger jeg over.

Ingen vet - ingen kjenner mine tanker - ingen kjenner min sorg.

Bare jeg vet QUOTE

Jeg vet nå.

[søtnos']

[Gjest Gjest]

Situasjon i går kveld:

Så på krimmen på TV - satt alene i sofakroken - slappet av - holdt på med et håndarbeide ved siden av - handlingen i krimmen utviklet seg - død og fordervelse - latter og glede - to som omfavnet hverandre - det trigget mine lengsler etter å kjenne to armer rundt meg - to armer som kunne trøste, kose, støtte, kreve.................

Kvelden var ødelagt - tårene rant - triste tårer - ensomme tårer!

Det er så lite som skal til før mine savn og min sorg blir vekket til live.

[snøfnugg]

[Gjest Gjest]

Skjønner deg på en måte, selv om jeg hater å si at jeg skjønner deg.. for jeg er ikke deg.. om du skjønner..

Aner ikke bakgrunnen din, og hva som er årsaken til at du føler deg alene..

Men jeg føler meg også ofte alene.. savner noen å tilbringe kveldene med, og gråter også iblandt om jeg ser en trist nok film..

Livet mitt har ikke vært bra det siste året.. har kun bestått av jobb og søvn, utrolig lite sosialt, få venner i nærheten, og ingen type..

Nå har jeg bestemt meg for å gjøre noe med det.. jeg har turt det jeg ikke helt har turt eller villa før.. jeg skal på skole, og skal flytte LANGT hjemmeifra..

Gleder meg til å møte nye mennesker, og forhåpentligvis starte et nytt liv.

Det er aldri for seint, man må bare tørre og våge!!

Smil til verden og den smiler tilbake..

Jeg tenker ihvertfall over dette ofte, jeg hilser jo aldri på en person som ser sur ut, men jeg hilser om han/hun smiler til meg. Og vips.. kanskje dagen blir bedre av akkurat den hilsenen..

Lykke til.. ikke grav deg ned.. uansett årsak.. kom deg opp, rett ryggen, se positivt, og kom deg videre..

:trøst: