En oppfordring!

[Gjest Ninakanin]

Inspirert av et utall tråder her inne, innlegg på innlegg med fortvilede mennesker som har barn og ikke har barn med folk de vet er gift eller sammen med andre mennesker, lurer på om de skal fortelle eller ei, når boblen sprekker, hvem vet, hvem vet ikke, hva skjer, hva gjør jeg, buhu...

Vet dere hva?

Dette har dere lagt opp til selv. Uansett hvor en ender opp hen i livet, har veien dit bestått av mange valg. Noen ting kan man ikke råde over, men den eneste måten å ikke kunne råde over utroskap er om man blir voldtatt.

Alt annet har du valgt selv.

Jeg er ikke skinnhellig. Jeg har vært utro selv. Men når jeg så hvor det bar, tok jeg et valg inni hodet mitt, som jeg var voksen nok til å stå for. Jeg lå med denne andre mannen, når min samboer var bortreist.

Men vet dere hva jeg sa når han kom hjem? At å prøve på ny var en tabbe, og det var lurt om han flyttet ut.

For jeg hadde tatt et valg når jeg krøp til køys med en annen enn kjæresten min.

Vi gikk ifra hverandre, og helt frem til dette var gjort og forholdet var uten tvil slutt, holdt jeg meg langt borte fra "han andre".

For:

På tross av de valg man tar, de være seg gode eller dårlige, så har man da valgfrihet og intigritet etter det inntrufne!!

Det er for meg kvalmt mange som skylder på faktorer som liksom gjør dem skyldfrie.

Våkn opp, slutt å lur deg selv!!

"Han lovte å gå ifra henne", "det bare skjedde", "vi fikk et barn", "han elsker henne ikke" og andre idiotier er så renspikka selvbilde-onani at jeg brekker meg!!!

ÆSJ!!!!!!!

[Gjest Gjest]

[Gjest Ninakanin]

←

Hadde vært kjempegøy om du la noen av tankene dine til denne himlingen med øynene, så jeg vet hva du mener!

[Gjest gjest1]

Edit: Jeg er altså enig i det du skrev Nina

Endret 17. mai 2006 av Rosin

[Gjest du]

Helt enig med deg jeg Ninakanin. All denne rettferdiggjøringen er selvbildeonani. Men det trengs jo når man egentlig vet med seg selv at du gjør noe så inderlig galt. Men på samme tid så tenker jeg det at slike kvinner og menn som vitende går inn i forhold til gifte menn og kvinner må ha et utrolig lavt selvbilde og de er nok også selvdestruktive. Hvorfor ønsker de ikke noe bedre for seg selv? Men det at de sliter noe enormt med selvbilde rettferdiggjør selvfølgelig ikke det de gjør.

Jeg er ikke skinnhellig jeg heller. Jeg har vært utro en gang jeg også. En gang i hele mitt liv. Jeg bestemte meg fort hva jeg skulle gjøre videre. Slik jeg så det var det bare to mulige valg:

1 - Fortelle det til min partner og la partneren min bestemme hva som skulle skje videre.

2 - Gjøre det slutt og la være å fortelle utroskapen til min partner.

[Gjest Ninakanin]

Edit: Jeg er altså enig i det du skrev Nina

←

Ja litt klapping levner jo ingen tvil om hva du mener... Det er verre med to øyner som ruller rundt og rundt. De kan bety så meget.

[Gjest Gjest]

"Han lovte å gå ifra henne", "det bare skjedde", "vi fikk et barn", "han elsker henne ikke" og andre idiotier er så renspikka selvbilde-onani at jeg brekker meg!!!

ÆSJ!!!!!!!

←

Kan du forklare hva du mener med "reinspikka selvbilde-onani, rent bortsett fra at det er et knakende godt uttrykk for din avsky?

For øvrig har du vel ikke verdens dårligste selvbilde du heller, som har gjort dine erfaringer i ditt liv, og dermed vet hva som er siktig for alle andre.

Jeg har også lest X antall utroskapsinnlegg i det siste. Jeg kan likevel ikke huske å ha lest så mange som dytter skylda over på andre. De fleste jeg har lest, tar det fullt og helt på egen kappe. "Stakkars meg, hva gjør jeg, buhuu"? Hvor fant du den?

[Brunhilde]

I en tidligere tråd skrev du at du hadde rett til å dømme hvem du vil. Deg om det. Jeg, for min del, er ikke gitt rett til å dømme noen.

Jeg syns innlegget ditt her snarere vitner om liten menneskelig forståelse enn om høy moral.

Jeg har levd i så mange år at jeg har lært at verden ikke er bare sort og hvit. Det finnes alle nyanser av grått mellom ytterpunktene og en sak har ofte mer enn to sider.

Selvfølgelig finnes det notorisk utro mennesker, av begge kjønn, som hopper fra forhold til forhold uten å bry seg så mye om hvem som blir såret, men det finnes også de som treffer sin elskede for sent i livet og som innleder et forhold til denne uten å bryte opp det forholdet de er i av grunner som vi ikke alltid vet noe om.

Jeg skal ikke sitte her og si at utroskap er en bagatell, men jeg blir provosert av at det skal fremstilles som en forbrytelse nesten på linje med mord.

Jeg tror de færreste ønsker å havne i en situasjon som kvinnen som er årsaken til at denne tråden ble opprettet, men noen gjør det allikevel. Slik er det å leve, man møter valg og utfordringer og noen ganger velger man feil. At man så skal halshugges etterpå gjør ikke feilskkjæret mindre smertefullt.

Vi er alle forskjellige og jeg er uenig med trådstarter.

[snøfnugg]

Hva med de som roter seg borti en som ikke forteller at de har dame/type da?

Der kan en jo ha surret med en en tid og så sier de det. Det skjer også...

Jeg synes ikke de er dårlige mennesker.

[Gjest Gjest]

Jeg er enig med deg Ninakanin. Og Brunilde - jeg synes du bare kommer med flere bortforklaringer, akkurat som Ninakanin skriver om i første innlegg. Utroskap er ALLTID et valg - og når man har tatt det valget så bunner det ALLTID i mangel på respekt for partner. Uansett hva slags forklaringer og bortforklaringer det ligger bak. Jeg har ikke fnugg av respekt for å ta et sånt valg. Men.. gjort er gjort og spist er spist, så det eneste man kan håpe på er at folk i alle fall lærer av sine feil...

[Gjest Ninakanin]

Kan du forklare hva du mener med "reinspikka selvbilde-onani, rent bortsett fra at det er et knakende godt uttrykk for din avsky?

For øvrig har du vel ikke verdens dårligste selvbilde du heller, som har gjort dine erfaringer i ditt liv, og dermed vet hva som er siktig for alle andre.

Jeg har også lest X antall utroskapsinnlegg i det siste. Jeg kan likevel ikke huske å ha lest så mange som dytter skylda over på andre. De fleste jeg har lest, tar det fullt og helt på egen kappe. "Stakkars meg, hva gjør jeg, buhuu"? Hvor fant du den?

←

Det jeg mener med "renspikka selvbilde-onani" er at jeg oppfatter mange av de unnskyldningene og forklaringene folk som lever i utro liv kommer med, som en måte å skyve skylden over på forklaringer som gjør at man ikke oppfatter seg selv om den med skylden. En måte å skjerme seg selv, å lage seg et tankebilde rundt situasjonen som gjør at man unngår å tenke på det ubehagelige: Du ødelegger for et annet menneske.

Jeg har heller ikke påstått at jeg vet hva som er riktig for alle andre. Dette er et diskusjonsforum, og ikke en koseklubb. Dette innlegget er min mening om noe som jeg ikke liker.

Og ingen dytter skylda over på andre bevisst eller direkte, men de meningene som kommer frem i slike innlegg gir inntrykk av at de gjør det ubevisst og indirekte. Selvsagt har ingen sagt "stakkars meg buhu", men det var en måte å sette ting på spissen for å få frem poenget mitt. De fleste som starter sånne innlegg lurer på hva de skal gjøre i en bestemt situasjon.

Jeg mener de skal bryte den de er utro med hvis han/hun ikke klarer å gå ifra den de bedrar.

[Gjest Ninakanin]

Hva med de som roter seg borti en som ikke forteller at de har dame/type da?

Der kan en jo ha surret med en en tid og så sier de det. Det skjer også...

Jeg synes ikke de er dårlige mennesker.

←

Jeg sier ikke at noen er dårlige mennesker, jeg sier bare at det de gjør er dårlig gjort mot dem som står utenfor mens gjerne en haug med andre mennesker vet at den de elsker har noen på si.

[Gjest 1111]

Jeg er veldig enig med deg Ninakanin. Du fortjener for et godt innlegg!

[Gjest Ninakanin]

I en tidligere tråd skrev du at du hadde rett til å dømme hvem du vil. Deg om det. Jeg, for min del, er ikke gitt rett til å dømme noen.

Nei, men hvem har gitt dem som er utro retten til å føre andre mennesker bak lyset, uten muligheten til å ta et valg om de vil leve med noen som er utro eller ei?

Jeg syns innlegget ditt her snarere vitner om liten menneskelig forståelse enn om høy moral.

Hvem er det som utviser lite menneskelig forståelse. Jeg som mener at det er galt å gå bak ryggen på noen man angivelig elsker, eller dem som gjør dette..? Jeg synes dette blir å snu litt på flisa, jeg. Det er jo nettopp forståelse jeg utviser. For dem som faktisk lider, uten at de engang vet det!

Jeg har levd i så mange år at jeg har lært at verden ikke er bare sort og hvit. Det finnes alle nyanser av grått mellom ytterpunktene og en sak har ofte mer enn to sider.

Jeg visste ikke at livsvisdom kom i kvantitet. Jeg holder en knapp på kvalitet, heller.. Selvsagt finnes det nyanser. Men jeg vet ikke om den som bedras er like enig i disse såkalte nyansene. Fint ord, egentlig, på det å leve et liv bak ryggen på et menneske. "Nyanse". Ja, det smaker godt. Nam nam.

Selvfølgelig finnes det notorisk utro mennesker, av begge kjønn, som hopper fra forhold til forhold uten å bry seg så mye om hvem som blir såret, men det finnes også de som treffer sin elskede for sent i livet og som innleder et forhold til denne uten å bryte opp det forholdet de er i av grunner som vi ikke alltid vet noe om.

Jeg skal ikke sitte her og si at utroskap er en bagatell, men jeg blir provosert av at det skal fremstilles som en forbrytelse nesten på linje med mord.

Jeg tror de færreste ønsker å havne i en situasjon som kvinnen som er årsaken til at denne tråden ble opprettet, men noen gjør det allikevel. Slik er det å leve, man møter valg og utfordringer og noen ganger velger man feil. At man så skal halshugges etterpå gjør ikke feilskkjæret mindre smertefullt.

Vi er alle forskjellige og jeg er uenig med trådstarter.

←

[Gjest Gjest]

Det kan være like vanskelig å bryte med en elsker som å bryte med en som er voldelig i et fast forhold. Men det beste er å bryte, uten at jeg dømmer de som ikke gjør det. Vi vet ikke årsakene og følelsene som ligger bak.

Men å bli i et forhold som er skjult for omverdenen er ikke sunt for ens eget selvbilde.

En av grunnene til at folk har et illegalt forhold til en annen, kan være at de selv har blitt utsatt for utroskap. Jeg mener ikke at de handler riktig, men underbevisstheten kan lure de selv til å glemme konsekvensene, og i begynnelsen virker det som om det er mange fordeler med å kun få det beste og ikke ha de hverdagslige problemene...

Jeg har selv vært elskerinnen til en mann med samboer, men han fortalte det ikke før det var gått en stund. Det var ingen grunn for meg til å fortsette, men jeg gjorde det slutt noen ganger før jeg kom over han. Han ringer meg ennå, men jeg tar ikke telefonen for veien er kort tilbake.

Jeg trodde aldri han ville gå fra sin samboer, og jeg ville ikke hatt han hvis han gjorde det. Sjansen for at han var utro mot meg var for stor.

Men jeg tror noen få som finner sin store kjærlighet mens de er i et parforhold der brudd blir løsningen, men jeg tror ikke det er mange i forhold til alle som er utro.

[Gjest Gjest]

Er så enig med deg Ninakanin! Man har alltid et valg, både før, under og etter utroskap!

[Gjest Ninakanin]

Og bare så det er sagt...

Jeg VET at dette er en brannfakkel, og for dem som ikke kjenner min måte å skrive innlegg på så kan dette være sterk kost.

Jeg er ikke noe u-menneske som ikke bryr meg om fortvilede situasjoner. Denne tråden er bare et hissig hjertesukk i typisk Ninakanin-spydig stil.

[snøfnugg]

Jeg er enig med deg Nina Kanin.

Det jeg reagerer på med hun dama du vet fra den andre tråden det er..for meg er mine barn det aller viktigste i hele verden. Til og med pappaen deres kommer i andre rekke,hvis jeg måtte velge. Ingenting og ingen andre betyr mer. Men hun dama,for henne kommer den elskeren aller først. Det er triste greier det.

Endret 18. mai 2006 av snøfnugg

[mallina]

Jeg er faktisk veldig enig. Det kan være unntak, hvis man ikke hvet at den ene parten ikke har kjæreste, men hvorfor gjør man da ikke noe med det når man får hvite det? Istendenfor å sitte å vente på at han/hun skal slå opp..

Eller hvorfor gå å lure to personer? Og hvorfor lar allti elskeren/elskerinnen seg lure?

Jeg tror ikke at kjærligheten gjør blind, jeg tror det er en unnskylning, som gjør at folk ikke bare blir lurt av andre, men også lurer seg selv.

Man har alltid et valg.

[Gjest Ninakanin]

Jeg er faktisk veldig enig. Det kan være unntak, hvis man ikke hvet at den ene parten ikke har kjæreste, men hvorfor gjør man da ikke noe med det når man får hvite det? Istendenfor å sitte å vente på at han/hun skal slå opp..

Eller hvorfor gå å lure to personer? Og hvorfor lar allti elskeren/elskerinnen seg lure?

Jeg tror ikke at kjærligheten gjør blind, jeg tror det er en unnskylning, som gjør at folk ikke bare blir lurt av andre, men også lurer seg selv.

Man har alltid et valg.

←

Ja selvsagt er det ikke lett når man faller for noen som viser seg å være opptatt. Men når man finner ut at dette menneske driver jaggu meg å går bak ryggen på noen, da ser jeg virkelig ikke hvordan man kan holde det gående!

Konsekvenser, er det noe som heter. De følger ofte etter valg.