razmatazz Skrevet 17. mai 2006 #1 Skrevet 17. mai 2006 Hei alle sammen (og god 17.mai!), haaper dere kan hjelpe meg! Jeg er snart ferdig med master innen genetikk og har veldig lyst til aa ta en doktorgrad. Jeg skal ogsaa gifte meg til sommeren og haaper ogsaa at det vil bli tid til aa starte familie om ikke altfor lenge. Jeg er redd for at det er vanskelig aa kombinere dette med en doktorgrad som krever mye jobbing i laboratorie. Noen som har vaert i samme situasjon? Hvordan var det aa sette prosjektet paa "vent" under permisjonstiden? Jeg var inne paa tanken aa gjoere noe annet (altsaa jobbe) en stund foer jeg tok doktorgrad, men slo vekk tanken fordi det virker "bortkastet", og man vet jo aldri hvor lang tid det tar foer man faktisk blir gravid (eller om man i det hele tatt kan :icon_frown: ). Er virkelig usikker paa hva jeg vil... hjelp...
Ginen Skrevet 17. mai 2006 #2 Skrevet 17. mai 2006 Har ikke kommet så langt enda, med tanke på doktorgrad osv. Genetikk er kjempespennende, vurderte en stund å gå den veien selv. Det blir nok kjempetungt innimellom, men du klarer det nok. Det er på en måte greit "å bli ferdig med det". På en annen side kan det kanskje være greit med en liten pause også, der du får bruke litt tid til familiekos, og heller kommer tilbake til doktorgraden. Et par år "fri" gjør også at du kanskje modnes litt til og ser på problemstillinger med "friske" øyne. Vil uansett ønske deg lykke til uansett hva du velger!
punktom Skrevet 18. mai 2006 #3 Skrevet 18. mai 2006 En kamerat tok mesteparten av permisjonen mens kona jobbet, da det var enklere for ham å utsette dr.graden (en grad innen biotek, så nok noe av den samme lab-intensiteten) enn det var for henne å ta permisjon fra jobben. Han var også nok litt lei og trengte et avbrekk fra dr.graden. Videre er det nok litt enklere for en stipendiat å jobbe litt på graden sin mens hun har permisjon. Alt i alt tror jeg det er enklere å kombinere en dr.grad og permisjon enn det er for andre stillinger. Innspurten kan dog være litt ekstra slitsom med en småunge løpende rundt som vil ha kontakt med mamma.
Gjest *Snart medlem* Skrevet 18. mai 2006 #4 Skrevet 18. mai 2006 Å ta doktorgrad er jo en jobb som alle andre jobber, selv om det ofte er krevende på andre områder enn "vanlige" jobber. Det er selvsagt hardkjør i perioder, og perioder der man river seg i håret uten å komme noen vei, men samtidig har man det jo veldig fleksibelt. I bunn og grunn er det jo ikke verre å kombinere doktorgrad enn andre jobber med familie. Jeg holder på med doktorgrad nå, og de fleste av mine doktorgradskolleger har familie, og har også fått barn under doktorgradsstudiene. En jente her fikk barn ca midt i forløpet, tok ett års permisjon og er tilbake på plass uten problemer med å fullføre innen normert tid. Veilederen min forteller også om en jente som fikk 2 barn under forløpet uten problemer (men det var nok et ekstremt tilfelle) Uansett - det handler jo om å være strukturert, og hvis du er det, så skulle det ikke by på noen problemer. Lykke til med å søke doktorgrad
Gjest Gjesta Skrevet 18. mai 2006 #5 Skrevet 18. mai 2006 Jeg kjenner i hvertfall to jenter som har fått to barn hver, og sett bort fra permisjonene, har begge fullført graden på normert tid. Men jeg ville IKKE ha gjort det selv, for det er nok samvittighetskvaler forbundet med å ta en doktorgrad om man ikke skal ha små barn man har ansvaret for i tillegg. Ei venninne av meg (den ene av de to med to små barn) har fortalt om tilfeller hvor barna har grått og ropt at "mamma bare jobber, MÅ du jobbe i dag også, mamma?" Men at det er svært vanlig at man får barn i løpet av en doktorgrad, det er helt klart.
razmatazz Skrevet 18. mai 2006 Forfatter #6 Skrevet 18. mai 2006 Takk alle sammen for svar! Jeg har ganske stor arbeidskapasitet, saa jeg er ikke saa veldig bekymret for aa kombinere arbeid med barn ETTER permisjonstiden (forloveden min kommer ogsaa til aa bidra mye), det var mer det at det ikke blir mye mulighet til aa dra paa laben UNDER permisjonen, og at prosjektet i saafall maatte settes paa "vent". Jeg har liksom hele tiden trodd at det er fryktelig dumt aa ta permisjon midt inne i et prosjekt, men jeg innser jo naa at det er jo faktisk ikke umulig. Jeg tenker at jeg kanskje soeker paa doktorgrader naar jeg er ferdig med master, og saa faar jeg heller ta ting som det kommer! Skulle jeg bli gravid er det jo bare flott!
Gjest Elfrida Skrevet 18. mai 2006 #7 Skrevet 18. mai 2006 Her hvor jeg jobber (Univ. i Oslo) er det en sjeldenhet at en kvinnelig stipendiat ikke får barn i løpet av doktorgradsarbeidet. De klarer det allikevel på ett eller annet vis! Får du en stipendiatstilling skal perioden du har fødselspermisjon og ev sykmeldinger som er lengre enn to uker legges til tilsettingstiden slik at du ikke skal miste tid på den måten i hvert fall.
Gjest Gjest Skrevet 18. mai 2006 #8 Skrevet 18. mai 2006 Her hvor jeg jobber (Univ. i Oslo) er det en sjeldenhet at en kvinnelig stipendiat ikke får barn i løpet av doktorgradsarbeidet. De klarer det allikevel på ett eller annet vis! Får du en stipendiatstilling skal perioden du har fødselspermisjon og ev sykmeldinger som er lengre enn to uker legges til tilsettingstiden slik at du ikke skal miste tid på den måten i hvert fall. ← :enig_anim: Er også på UiO. Syns det har vært greit å kombinere barn og forskning, ikke minst fordi arbeidstiden er så fleksibel. Jobber heller litt ekstra om kvelden hvis dagene på kontoret blir korte. Nå er jeg på et humanistisk fag, der vi ikke jobber så tett på hverandre som i trådstarters fagfelt (genetikk), så det kan hende krav til jevn jobbing 9 - 4 er annerledes der. Uansett er det bare å gå igang, på et fagfelt som genetikk skjer vel utviklingen såpass fort at det er lurt med kontinuitet mellom mastergradsstudiet og doktorgradsstudiet. Jeg kjenner flere stipendiater som har fått 3 barn under tilsettingstiden - selv fikk jeg mine rett før jeg begynte å forske.
ashera Skrevet 18. mai 2006 #9 Skrevet 18. mai 2006 :enig_anim: Er også på UiO. Syns det har vært greit å kombinere barn og forskning, ikke minst fordi arbeidstiden er så fleksibel. Jobber heller litt ekstra om kvelden hvis dagene på kontoret blir korte. Nå er jeg på et humanistisk fag, der vi ikke jobber så tett på hverandre som i trådstarters fagfelt (genetikk), så det kan hende krav til jevn jobbing 9 - 4 er annerledes der. Uansett er det bare å gå igang, på et fagfelt som genetikk skjer vel utviklingen såpass fort at det er lurt med kontinuitet mellom mastergradsstudiet og doktorgradsstudiet. Jeg kjenner flere stipendiater som har fått 3 barn under tilsettingstiden - selv fikk jeg mine rett før jeg begynte å forske. ← ....og det var treiga sjøl som ikke hadde logget inn.
Gjest Gjest Skrevet 18. mai 2006 #10 Skrevet 18. mai 2006 kan du gjøre labarbeidet mens du er gravid da? Er det ikke skadelig for barnet? For da mister du ikke bare 1, men 2 år, og det kan nok bli tungt å ta igjen...
razmatazz Skrevet 19. mai 2006 Forfatter #11 Skrevet 19. mai 2006 Det er nok ikke noe problem aa jobbe paa laben under graviditeten, er jo ikke et atomkraftverk jeg skal jobbe paa Det blir sannsynligvis mest arbeid med cellekulturer o.l. Eneste jeg nok maa passe paa er radioaktiv merking av DNA, men det er det vel noen ordninger med for gravide...? Det er jo heller ikke snakk om store doser radioaktivitet. Vi har ogsaa snakket om at min kjaere skal benytte seg av pappapermisjon, saann at jeg kan korte ned permisjonstiden litt om noedvendig.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå