Gjest Gjest Skrevet 16. mai 2006 #1 Skrevet 16. mai 2006 Bare lurer på hva slags holdning folk flest har til rusmisbrukere? Og drar du alle over en kam? Mange av dere tenker sikkert nedsettende om dere ser en sliten narkoman på gata i oslo. Men hva om din beste venninne kom og fortalte deg at hun var pillemisbruker? Da er man kanskje ikke så fordømmende...eller? Rusmisbruk er så mye forskjellig...Har du rett til å dømme mener du?
Gjest Neffi Skrevet 16. mai 2006 #2 Skrevet 16. mai 2006 nei, man har aldri rett til å dømme noen. Man kan tro man vet best, eller har alle fakta nok til å vite - men det er ofte feil.
Gjest gjest1 Skrevet 16. mai 2006 #3 Skrevet 16. mai 2006 (endret) Jeg tenker ikke nedsettende. Jeg prøver å tenke på at det finnes en forhistorie, og at det kunne vært meg om livet mitt hadde gått i andre retninger. Endret 16. mai 2006 av CatPower
Gjest Gjest Skrevet 16. mai 2006 #4 Skrevet 16. mai 2006 Jeg dømmer ingen. En som jobber på sosialkontoret her, er blitt alkoholiker i voksen alder og er sykemeldt. Hun har drukket så mye at hun har vært innlagt osv, men ingenting hjelper. Jeg vet litt om hennes livssituasjon, f.eks. at hun er elskerinnen til en gift mann, men det unnskylder ikke hennes drikking og er kanskje ikke årsaken heller. Jeg dømmer henne ikke, og heller ikke andre jeg kjenner som ruser seg.
Gjest Gjest Skrevet 16. mai 2006 #5 Skrevet 16. mai 2006 Jeg tenker ikke nedsettende om rusmisbrukere. Min første tanke er at de har opplevd noe som er for vanskelig å takle uten rus.
Gjest Gjest Skrevet 16. mai 2006 #6 Skrevet 16. mai 2006 en sak har alltid to sider tenker jeg.. Jeg dømmer aldri noen. Jeg synes synd på dem, for de har tydeligvis ikke hatt det så godt i oppveksten, de har kanskje ikke hatt de 'trygge rammene' et hjem skal ha. Et varmt hus, med en mor eller far som alltid har døren åpen.. Man kan jo bare tenke seg hvor vanskelig det kan være å kutte ut godteriet, røyken eller colaen.. De har akkurat samme problem..men med farligere stoffer.. Avhengighet er farlig.
Gjest Neffi Skrevet 16. mai 2006 #7 Skrevet 16. mai 2006 en sak har alltid to sider tenker jeg.. Jeg dømmer aldri noen. Jeg synes synd på dem, for de har tydeligvis ikke hatt det så godt i oppveksten, de har kanskje ikke hatt de 'trygge rammene' et hjem skal ha. Et varmt hus, med en mor eller far som alltid har døren åpen.. Man kan jo bare tenke seg hvor vanskelig det kan være å kutte ut godteriet, røyken eller colaen.. De har akkurat samme problem..men med farligere stoffer.. Avhengighet er farlig. ← de behøver nødvendigvis ikke hatt en dårlig oppvekst. Det kan være andre årsaker til misstillpassningen, likevel er det få som satt seg ned og tenkte at de skulle ende opp på gata som narkomane da de tok ett, eller flere valg.
Gjest BagLady Skrevet 16. mai 2006 #8 Skrevet 16. mai 2006 Jeg må innrømme at jeg ikke misliker følelsen jeg har fått i kroppen de gangene jeg har fått smertestillende og beroligende, f.eks. i forbindelse med undersøkelser på sykehuset. Heldigvis har jeg aldri vært avhengig av å ta slike medisiner til daglig, men jeg forstår godt de som blir avhengige av medikamenter etter ei stund. Og det er nok mange som starter sin "rus-karriere" sånn også. De har iallefall min forståelse.
Johann Skrevet 16. mai 2006 #9 Skrevet 16. mai 2006 I mange familier så er det skjebner. Det er det også i vår familie. Jeg uner ingen å være i familie med en rusmisbruker. Du ser det på foreldre og de som prøver å hjelpe at det tar på. Det er forferdelig. Verre enn om noen hadde drept personen. Da hadde de kanskje kommet over det en gang. I motsetning til stadig å lure på hvor personen er, hva galt gjør han nå, med hvem, nye løgner, hva er egentlig sant. Jeg hater rusmisbrukere. Det er samtidig synd på de. Men mest av alt synes jeg synd på familiene deres. Tenk over dagen derpå hvor heldig du er som har skallebank, og som vet at du ikke kommer til å drikke den dagen. Tenk deg hvordan kroppen reagerer etter 3 uker med drikking hver dag.
Gjest splæsj Skrevet 16. mai 2006 #10 Skrevet 16. mai 2006 Jeg dømmer som regel ikke, men i noen tilfeller gjør jeg det. Rusmisbrukere er en stor gruppe, og det finnes mange variabler.
Gjest Gjest Skrevet 16. mai 2006 #11 Skrevet 16. mai 2006 Folk i rus kan oppføre seg ubehagelig, også under abstinensene. Jeg er blitt frastjålet ting av pillemisbrukere og har derfor ikke mer kontakt med dem, selv om de var hyggelige og ikke virket ruset. De som går lenge på amfetamin eller blander alkohol med f.eks. rohypnol er uberegnelige. Det vil si dersom de er blitt avhengige av amfetamin. Blanding rohypnol og alkohol går aldri bra. Jeg tar ikke kontakt når jeg vet at folk er ruset. Det er vel ingen som liker å snakke med en som er ruset mens man selv ikke er det? Men jeg ser ikke ned på dem. Jeg mener man må beskytte seg selv. Det hender jeg prater med folk som er ruset på telefonen, og det er ikke lett å si at nå er du ruset så jeg orker ikke prate. Jeg ser ikke ned på rusmisbrukere. Når de er ruset har de ingen kontroll. Det er rusen som kontrollerer livet deres, også når de ikke er ruset. Hvis jeg har drukket selv er det selvsagt lettere å prate med en alkoholiker. Jeg har venner som ruser seg, og jeg makter ikke kutte all kontakt. En eks av meg fikk meg til å kutte ut en venninne pga at hun gikk på heroin. Hun var så glad for at hun ble kjent med mine venner og min familile og så et lyspunkt siden hun ble kjent med et annet miljø. Jeg angrer på at jeg kuttet kontakten med henne. Ett år etterpå døde hun av en overdose. Da var hun 23 år. Eksen min overtalte meg til å kutte all kontakt pga. at jeg hadde småbarn, og faren for at hun kunne tatt overdose hjemme hos meg, men jeg vet at barnevernet ville forstått min versjon av saken. Jeg var like ung som henne, så jeg skjønte ikke det da, men det er ikke sikkert jeg kunne hjulpet henne. Men kanskje... Det verste som kan skje med en som ruser seg, er at folk som har et normalt forhold til rus, kutter all kontakt. Da har de bare rusmiljøet igjen å støtte seg mot...
Gjest Malina Skrevet 16. mai 2006 #13 Skrevet 16. mai 2006 Jeg synes synd på dem, og det kunne ikke falt meg in å se ned på en rusmisbruker. Mest sannsynlig er det er person som har hatt nok (uforskyldte)problemer opp igjennom...
Gjest camillo Skrevet 16. mai 2006 #14 Skrevet 16. mai 2006 Jeg tenker på dem som syke. ← Understreker at dette ikke betyr at de står uten mulighet for å endre sin egen situasjon selv.
Gjest gjest1 Skrevet 16. mai 2006 #15 Skrevet 16. mai 2006 Jeg dømmer rusmisbrukere og liker rusforbrukere :--)
Gjest vega i.i. Skrevet 16. mai 2006 #16 Skrevet 16. mai 2006 Jeg er litt uenig med Camillo. Det er samfunnet rundt som behandler rusmisbrukere som syke og som utestenger dem. Da er det ikke lett å komme tilbake til samfunnet igjen, siden rusmisbrukere blir stigmatisert og stemplet som håpløse. Jeg så ikke dokumentaren der Nini Stoltenberg sa at det er umulig å håpe på at folk som ruser seg kan bli helt nyktre, men jeg er enig med henne. Jeg kjenner bare en av mange som har ruset seg som er helt nykter i dag, men h*n er blitt bitt av spilleavhengighet... Jeg kjente mange som er døde... I Liverpool drev de med et forskningsprosjekt på nittitallet der de narkomane kunne komme daglig på apoteket og få heroin i form av sigaretter. Kriminalliteten sank med nitti prosent og det samme gjorde prositusjonen. Jeg har snakket med narkomane som er både enige og uenige med meg, men alle rusmisbrukere er forskjellige slik som alle oss "andre". Jeg kjenner folk som ruser seg på forskjellig dop, som kommer fra de beste hjem. Men de beste hjem på vestkanten, overlater gjerne barna til tven og parabolantennen og pcen... Jeg kunne utdypet dette, men jeg har ikke lov å nevne navn her på forumet og vil heller ikke gjøre det. Jeg ruser meg også iblant. Drikker noen øl og røyker litt hasj, men jeg har lange perioder der jeg ikke gjør det og det er fordi verken famile eller venner har slått hånda av meg. Jeg var hekta på amfetamin da jeg var nitten, men pga. en jobb jeg hadde lovet å utføre og fordi kjæresten min lovet å komme med amfetamin til hjemstedet mitt, så stoppet det der. Han fikk penger av meg. Jeg hadde penger fordi jeg solgte dop, men han kom ikke med amfetamin og da jeg så hvordan jeg selv reagerte og hvor kynisk jeg var blitt, så ble jeg redd. Det var ikke "meg"... Jeg har tatt amf etterpå, men hvis jeg tar det to ganger f.eks. i løpet av to uker, så får jeg suget igjen. Det er heldigvis ikke noe problem for meg mer. Jeg har sett hvordan folk blir når de blir avhengige av amf. De selger gjerne sin egen bestemor. Nå er det mange alkoholikere som er eldre og som har begynt med heroin etter at prisene ble dumpet. Det ble langt billigere å ta seg en røyk horse enn å drikke. Dette ser de som jobber i rusmiddeletaten. Nå finnes det alle former for rusmidler i hvert fylke. Slik var det ikke før. Jeg har også sett hvordan hasj er blitt tilsatt amfetamin i et lokalsamfunn. Så forsvant hasjen. Etterpå var det bare amf å få tak i til billig pris. Dette skjedde i et ungdomsmiljø. Noen jeg kjenner fra et land i xxxx røyker ikke hasjen i Norge mer, pga at den kan være tilsatt et annet dop, dvs. snikinnføring av sterkere stoffer overfor ungdom. Hvordan kan man dømme? Ville du dømt din tenåring dersom h*n ble avhengig? Jeg ville ha sloss for å få h*n på metadon. Vi står ganske hjelpeløse mht. til dette problemet, men å dømme eller utestenge noen synes jeg er det samme som å legge dem i grava...
Gjest camillo Skrevet 16. mai 2006 #17 Skrevet 16. mai 2006 Jeg er litt uenig med Camillo. Det er samfunnet rundt som behandler rusmisbrukere som syke og som utestenger dem. Da er det ikke lett å komme tilbake til samfunnet igjen, siden rusmisbrukere blir stigmatisert og stemplet som håpløse. ← Da la du litt for mye i de få ordene jeg skrev. Jeg la til at det at jeg betrakter dem som syke, ikke dermed betyr at jeg ikke synes de har et ansvar selv også. Mange ser ut til å mene at så lenge man er 'syk' har man ikke noe personlig ansvar for hva som skjer med en, men det mener jeg fortsatt at man har. Men jeg sier ikke dermed at det er lett, eller at dette er tilstrekkelig alene.
Gjest 1111 Skrevet 16. mai 2006 #19 Skrevet 16. mai 2006 Jeg tenker ikke nedsettende. Jeg prøver å tenke på at det finnes en forhistorie, og at det kunne vært meg om livet mitt hadde gått i andre retninger. ← Signerer dette.
Gjest vega i.i. Skrevet 16. mai 2006 #20 Skrevet 16. mai 2006 Hvordan kan en rusmisbruker endre seg så lett selv, når samfunnet skviser dem ut? Samfunnet er oss, vi som ikke er avhengige av rus, bortsett fra at vi enten er spillegale, shopper for mye etc.... En rusmisbruker dummer seg jo gjerne ut gang på gang, så det er ikke rart at folk får nok, men da forstår de lite av problemet. Hva har de igjen, utenom rusmiljøet og rusen? Det er vanskelig. Jeg kjenner flere som har prøvd gjentatte ganger. Jeg kjenner alkoholikere som har lagt seg inn på private klinikker, og som neppe er her på kg pga sin alder. De vil slutte, men de greier det ikke. Jeg er ikke for at man skal gi alkohol på blå resept til en alkoholiker, for tross alt går alkoholen ut av blodet ganske fort og da er det bare abstinensene, som går over igjen. Men når det gjelder heroin, så synes jeg terskelen er for høy før de får metadon. Jeg vet at rusmisbrukere er forskjellige, og jeg kjenner noen som jeg ikke vil ha kontakt med. Hvis de lider av f.eks. agressiv personlighetsforstyrrelse i tillegg til rusen, så holder jeg meg unna. Det er sikkert dårlig gjort av meg, men alle må beskytte seg selv. Det eneste jeg ikke gjør overfor en rusmisbruker, er å moralisere. De fleste kan tenke utmerket selv, men de har suget og blir fjernstyrte, dvs. at de ikke velger men bare går og kjøper dop selv om de vet innerst inne at det er feil...
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå