Vil ikke gå i barnetoget

[Gjest Gjest]

hun må få bestemme selv.

←

MÅ hun ???

[Prada]

Noen ting er ikke gøy, men man må gjøre det allikevel - om man går i 3. klasse, eller er godt voksen. Jenta gidder ikke gå i tog og vil heller være opplagt til russetoget for det er mere gøy. Da jeg var liten ville jeg helst ha alle julegavene mine etter tegneseriene på formiddagen julaften, men måtte pent vente til etter julemiddagen allikvel. Det er ikke alle moroting barn bestemmer selv...

[Gjest BagLady]

Og neste år når barnet ditt ikke ønsker å ha svømming på skolen, eller ikke ønsker å ha gym de gangene de skal hoppe høyde, eller ikke ønsker å være med på overntattingsturer, osv, osv ... Det er altså du som en enkel mor eller far som skal avgjøre hva barnet ditt skal være med på? Og du lar ungen din få slippe å gå i toget fordi han eller hun synes det er for langt å gå ? Det er rett og slett sjokkerende å lese ...

Når grunnen til at barnet ikke ønsker å gå i 17. mai-toget er at det er for langt å gå å - ja, da bør man ihvertfall tvinge barnet avgårde. Det er ikke lenger for ditt barn enn for klassekameratene ... Er redd foreldre som lar sånne unnskyldniger passere vil møte ganske mye større problemer av lignende art i årene framover ...

←

Jeg tror de foreldrene som bruker "her bestemmer mor og far absolutt alt, og du har ikke noe du skulle ha sagt uansett"-prinsippet også vil få problemer etterhvert. Hva slags syn får barna på foreldrene da? Og for å være helt ærlig, så synes jeg det er milevid forskjell på et 17.mai-tog og deltagelse i gym o.l. på skolen. Selvfølgelig er det foreldrene som til syvende og sist bestemmer, det er det ingen som er uenige om. Men jeg synes også det er viktig å la barna få bestemme noen ting selv, og da samtidig komme med litt veiledning på veien. Jo eldre barna blir, jo mer ansvar bør de få - det handler om respekt. Kanskje angrer jenta på at hun ikke gikk i toget, men da får hun en ny sjanse neste år. Hva er egentlig det verste som kan skje?

Selvfølgelig må barn lære seg å gjøre ting de ikke har lyst til, men tror dere ærlig talt ikke at de lærer de på andre vis og på andre dager? Kan ikke 17.mai, som skal være en koselig festdag for alle få være en dag der barnet selv skal bestemme om de skal gå i tog eller ei, dersom det er en veloverveid beslutning som er diskutert med mor og far?

[Mitsi]

Hva skal jeg da gjøre med min sønn på 11 år? Han har ikke lyst å gå i tog. Grunnen er rett og slett at han syns det er kjedelig. Ifølge de fleste her skal han tydligvis bare få slippe?????

Hvordan skal da toget bli tilslutt???

[Gjest Gjest]

Kan ikke 17.mai, som skal være en koselig festdag for alle få være en dag der barnet selv skal bestemme om de skal gå i tog eller ei,

←

Kan ikke julaften som skal være en koselig festdag for alle få være en dag der barnet selv skal bestemme når pakkene skal åpnes.

[Gjest gjest1]

Jeg har ikke orket å lese alle sidene her, men jeg foreslår at de foreldrene som mener at ungene SKAL gå i tog enten de vil eller ikke, tar seg bryet med å gå sammen med toget selv, hele runden. Det er som regel plass til foreldrene bakerst i toget, sånn er det i hvert fall her.

Når det gjelder toget som går i Oslo er dette en lidelse for de skolene som starter langt bak, som Gamle Alex sa. Ventetiden før de endelig kan begynne å gå kan være timevis. Der har jeg vært som barn selv, og husker det godt, og ikke med glede.

Jeg synes personlig at 17.mai feiringen er et pliktløp fra ende til annen og har aldri likt det etter at jeg ble voksen. Da jeg var barn var det en dag jeg gledet meg til, og jeg gikk alltid i tog. Ikke fordi det var morsomt, men fordi jeg gikk i skolekoret og vi hadde ikke noe valg. Toget var ulidelig kjedelig, men etterpå var det morsomt - og hvorfor må man ha den lidelsen som toget kan være? For at en bunke voksne skal kunne stå og vinke og rope hurra når ungene går forbi, fordi det lager riktig stemning for DEM?

Og å gå og tråkke på hard asfalt i en time i pensko, kan ta knekken på føttene til hvem som helst.

Jeg mener faktisk av en hver familie må få lov å velge sin egen måte å feire denne dagen på, og finne løsningene som passer for seg og sine barn. De som tvinger barna til å gå i tog mot sin vilje, vil ha 17. mai feiringen slik som de selv er vant til, OG FOR SIN EGEN DEL, ikke for barnas skyld. Det er en diger egotripp hele greia med tvang. Og som noen har nevnt; det er mange barn som faktisk liker å gå i toget, som liker tradisjoner, så togene blir nok ikke borte.

Edit: Tilleggskommentar:

hvorfor skal enkelte tvinges til en spesiell feiringsmåte MOT sine egne ønsker for at ANDRE skal få den feiringen som DE ønsker seg.

Endret 15. mai 2006 av mysan

[Gjest BagLady]

Kan ikke julaften som skal være en koselig festdag for alle få være en dag der barnet selv skal bestemme når pakkene skal åpnes.

←

Det er visst morsomt å være vrang

Poenget mitt, hvis du hadde orket å lese hele innlegget, er at noen ting bestemmmer foreldrene, som f.eks. om man skal delta i gym på skolen og når pakkene skal åpnes på juleaften, andre ting kan barna få være med å bestemme, som f.eks. om man har lyst til å gå i 17. mai-tog. Vel og merke hvis man har en begrunnelse for det. Det går faktisk an å lære barna forskjellen på disse to tingene, altså hva som må gjøres og hva som kan velges bort.

Hvem er det egentlig det går utover om denne jenta ikke går i tog? Nettopp, kun henne selv. Og derfor mener jeg det ikke skader å la henne bestemme selv.

[Gjest Embla s]

Jeg skjønner ikke hvorfor alt skal være åpent for diskusjon. At et barn ikke har lyst til å gå i 17. mai tog kan godt hende, men hvorfor er det så ille at barnet må gjøre noe det ikke har lyst til? Hvor store traumer kan det skape liksom?

Da jeg var liten syntes jeg heller ikke noe om 17. mai, og jeg hadde ikke lyst til å gå i tog. Men det var jo ikke noe alternativ, tanken om at jeg kunne få slippe hvis jeg sa "jeg vil ikke" var ikke til stede rett og slett. Visse ting "var bare sånn". Og selv om jeg ikke hadde lyst i utgangspunktet så var det jo fint å være en del av fellesskapet, være med på det som skjedde.

Jeg tror at unger som slipper å gjøre slike ting fordi de "ikke har lyst" går glipp av mye. Og jeg tror også det er kjempesundt for unger å gjøre kjedelig kraftanstrengelser en gang i blant, istedenfor å slippe unna fordi de ikke har lyst. Å bli lært opp til at det er greit å velge minste motstands vei og få spesialordninger og alltid slippe de ubehagelige, kjedelige tingene tror jeg er en skikkelig bjørnetjeneste.

[Gjest Donna ...]

Nå er det faktisk ikke slik at hele norges befolkning bor i Oslo - selvom østlendinger ofte synes å tro det.

Jeg bor i en større by på vestlandet hvor det er obligatorisk for elever i barneskolen å gå i barnetoget. I toget går alle elevene, noen utvalgte foreldre (som skal passe på) og lærerne. Det er faktisk foreldrene som arrangerer hele 17. mai her ... det er vi som baker, som selger pølser, is og brus, som går i toget, som pynter til fest og som rydder etterpå - med andre ord så er det foreldrene som gjør alt arbeidet. Jeg blir derfor litt sjokkert når jeg leser endel menneskers holdninger til denne dagen - for det er helt fremmed for meg og den byen jeg tilhører. Faktisk har jeg aldri hørt om at barn synes toget er for langt - og jeg har aldri hørt om barn i barneskolen som ikke ønsker å gå i barnetoget - her stiller til og med alle barnehagene opp i toget.

Så jeg har gått i barnetog med barna mine hver gang jeg har blitt bedt om det ...

[Gjest gjest1]

Ingen har sagt at alle bor i Oslo - men toget i Oslo ble dratt frem som et eksempel på hvorfor man ikke alltid behøver å tvinge ungene ut i toget.

Her hvor jeg bor - som IKKE er i Oslo, går toget også ganske langt, lenger enn en time, for det plukker opp et par andre skoler på veien også.

Mine har alltid gått i toget, men ikke alltid på ungdomskolen for da var det frivillig.

Og her er det også foreldrene som står for arrangementene - foreldre av 3. og 5. klassene om jeg ikke husker feil. En skikkelig lidelse for noen av oss, og en sann glede for andre.

Jeg mener fremdeles at alt sånt burde være frivillig. Det kunne lett blitt stusselig for de som elsker denne type feiringer, men det er da ikke vårt problem? Jeg føler ikke at det er min plikt å følge et pliktopplegg som underholdning for andre?

Nå skled dette ut, da det egentlig handlet om unger som ikke vil gå i tog.

[Gjest Gjest]

Mysan, jeg tror ikke så veldig mange foreldre elsker arbeidet i forbindelse med 17. mai - meg innbefattet. Jeg synes det er deilig nå når ungene mine er så store at de ikke lenger går i toget og jeg kan sitte hjemme og spise en rolig frokost på 17. mai. Men hvis ingen hadde giddet å gjøre noe for barna den dagen - så hadde det ikke vært noen 17. mai-feiring.

Det jeg vil fram til er at det er mange ting man gjør i årenes løp som ikke er det kjekkeste på jord - men vi gjør dem - og i de fleste tilfellene så setter vi pris på at noen deltar og engasjerer seg ... selvom det betyr at noen år er det VI som må jobbe mens andre kan slappe av og kose seg. Og det gjelder alle - både barn og voksne.

[Gjest Gjest]

17 mai er da barnas dag. La ungene glede seg, ikke grue seg. De fleste av barna vil gå i tog, barnetoget vil bestå uansett om noen barn ikke orker å gå i toget. Ikke tving dem til å gjøre ubehagelig ting når de ikke må!

Dette skal være en gledens dag, ikke et mareritt.

[Daria]

Og neste år når barnet ditt ikke ønsker å ha svømming på skolen, eller ikke ønsker å ha gym de gangene de skal hoppe høyde, eller ikke ønsker å være med på overntattingsturer, osv, osv ...

←

Ser du virkelig ikke forskjellen på å gå i 17. mai-tog og delta i obligatorisk skoleundervisning? 17. mai-tog er en frivillig måte å markere dagen på, skal alle tvinges til å marsjere i tog og rope hurra for landet gir det fort assosiasjoner til helt andre regimer som vi ikke liker å sammenligne oss med... Jeg synes toget er en veldig hyggelig tradisjon og synes 17. mai mistet litt av moroa da jeg ble for gammel til å gå i tog, men synes det er veldig feil å tvinge ungene til å delta.

Dessuten synes jeg at den norske nasjonaldagen er så fin - nettopp fordi vi har gjort det til barnas dag ... !

←

Og en av grunnen til at den kalles barnas dag er jo at mye av feiringen er på barns premisser -at de skal ha det gøy. Skal du tvinge ungen til å gå i toget, blir vel litt av poenget borte?

Nå går jeg litt på siden av trådens tema, så trådstarter får ha meg unnskyldt, men jeg klarer ikke la være: Dere som mener at deltagelse bør være obligatorisk -gjelder det også utlendinger/fremmedkulturelle barn? Hvor "unorsk" må man eventuelt være for å få slippe?

[Rakel]

Hun har nå fått med seg melding til skolen. Selv har jeg lyst til å gå, men ønsker ikke å tvinge henne dersom det er så fælt for henne. Hun er veldig sosial og jeg har sagt at hun vil jo ikke treffe alle vennene sine dersom hun avstår. Først sa hun at hun ikke brydde seg, bare hun slapp det toget. I dag sa hun O.K jeg kan gå da, med et trist uttrykk i ansiktet. Jeg gav henne meldingen og sa at hun kunne tenke på det i dag.

Jeg er enig i at det er mye vi må gjøre selv om det ikke er kjekt... nettop for å opparbeide det kjekke, belønning. Det blir galt dersom barn lærer at alt skal være kjekt, og får velge seg til dette hele tiden.

Men det er ikke så enkelt. Og Det er ikke enten eller. Selv om barn får velge bort ting som tydligvis plager dem og som ikke er absolutt nødvendig, så betyr det ikke at de plutselig og på et øyeblikk er forfalt til bortskjemte, late og tykke tv-slaver.

Dette skal være en kjekk dag...egentlig. Noen må slite denne dagen, arrangere, plikter. Men for hvem? Hvem skal ha det kjekt denne dagen?

Jeg har aldri hatt denne problemstillingen før, barn flest liker å gå i toget. Nå har jeg erfart at det kan være motsatt. Jeg gledet meg til å se datteren min med flagget smilende og stolt, slik det pleier å være. I steden for kom hun og var helt på gråten. Jeg spurte om hun hadde sett noen, men hun brydde seg ikke, sa at det hadde vært fælt fra begynnelse til slutt. Jeg ble helt paff.

Og nå vurderer jeg å la henne slippe dersom hun gruer seg så voldsomt.

Fint å se at flere faktisk hører og ser barnet i dag. Det er sant som det er sagt: Tidligere hadde vi ikke NOE vi skulle ha sagt. Vi hadde ingen stemme.

Endret 16. mai 2006 av Rakel