8 år og mobiltelefon

[Gjest Emera]

Min datter er ikke en av dem som får og får. Hun har mobil, kontantkort og arvet telefon. Den fikk hun fordi hun hadde bruk for den. Ikke til kontakt med venninner, men kontakt med meg og faren. Fordi det var praktisk.

←

Akkurat det samme her.

Og hun har selvfølgelig regler som må følges.

[Gjest Gjest]

men jeg mener da ikke at det er krise?!? som jeg har skrevet flere ganger her mener jeg at det er ok i spesielle situasjoner - det jeg mener de ikke trenger er å ha en tel som kan brukes til det de vil når de vil.

himmel det er da ingen som har snakket om om verdens undergang her? er ikke dette et diskusjonsforum da?

[Gjest Gjest1]

men jeg mener da ikke at det er krise?!? som jeg har skrevet flere ganger her mener jeg at det er ok i spesielle situasjoner - det jeg mener de ikke trenger er å ha en tel som kan brukes til det de vil når de vil.

himmel det er da ingen som har snakket om om verdens undergang her? er ikke dette et diskusjonsforum da?

←

Mitt poeng er at min datter ikke hadde brukt telefonen noe utover det hun gjør i dag uansett. Hun er rett og slett ikke interessert nok, og det har jeg inntrykk av at er ganske vanlig.

[FrøkenHobart]

Mitt barn er sju år og har egen mobil med kontantkort. Han har et par dager i uka der han går rett fra skolen og til musikklærer. Etter et par uheldige situasjoner der f.eks timer er avlyst/ framskyndet ble det greiest for alle at han kan ringe foreldrene om noe blir forandret. Han bruker den sjelden utenom det. Sender den med når han besøker kompiser sånn at han kan nåes når han skal kommer hjem.

Jeg har inntrykk av at mange i klassen har egen mobil også.

Tidene forandrer seg, det er ikke mange år til unger flest har egen bærbar pc!

[Snupsi79]

Jeg tror at mange av de som sier det er aaalt for tidlig, ikke har en 8 åring i hus selv.

Her var jenta mi den siste i klassen som fikk mobil, hun var da 8 år

[Gjest Donna]

Jeg hadde aldri gitt en 7 eller 8-åring mobiltelefon - synes det virker helt sykt at så små barn skal gå rundt med mobil. Selv har jeg vært kjempestreng - eldstemann fikk ikke mobil før han var 14 - yngstemann var 12 ... Det siste syntes jeg og var i tidligste laget, men han fikk den av sine besteforeldre og var så glad for den.

Det er å skape unødige behov når så små barn blir utstyrt med mobil og foreldrene sier at det er så praktisk slik.

[Snupsi79]

Jeg hadde aldri gitt en 7 eller 8-åring mobiltelefon - synes det virker helt sykt at så små barn skal gå rundt med mobil. Selv har jeg vært kjempestreng - eldstemann fikk ikke mobil før han var 14 - yngstemann var 12 ... Det siste syntes jeg og var i tidligste laget, men han fikk den av sine besteforeldre og var så glad for den.

Det er å skape unødige behov når så små barn blir utstyrt med mobil og foreldrene sier at det er så praktisk slik.

←

Men hva når alle andre har det? Jeg vet at det ikke er grunnlag nok for mange, for meg er det det. Jeg vil ikke at jenta mi skal føle seg utenfor pga mine prinsipper.

Hun har mobil med eget kontantkort, som varer i ca. 1 måned.

[Gjest Bodillen]

Jeg tror vel egentlig ikke det finnes så mange 8-åringer som har bruk for mobiltelefon...

Datteren vår fylte ni i år (går i 3. klasse), og hun har fremdeles ikke mobiltelefon. Vi har sagt at hun ikke får det før hun begynner på ungdomsskolen, og det står vi ved. Broren hennes fikk heller ikke før.

Joda, det er flere i klassen hennes som har fått mobil, noen fikk allerede i fjor. Vi har diskutert det på foreldremøter, noen er imot (som oss), andre er for, mens noen ikke har tatt stilling. Jeg synes vel de verste er de som ikke engasjerer seg i det hele tatt, men bare gir etter "fordi alle andre har." Til syvende og sist, så er det jo vi som foreldre som bestemmer, er det ikke?

I tilfeller som hun som har et barn som må reise langt alene for å ha samvær med faren, synes jeg det er forståelig at h*n har med en telefon. Men det trenger vel ikke være barnets egen?

Noen her sier også at barna deres har mobil, men at interessen ikke er så stor - den blir for det meste liggende. Vel, det tyder vel muligens på at behovet heller ikke er så stort, da...? vi menesker er veldig gode på å skape oss behov.

Mange synes det er fint med mobil for å få tak i ungene sine når de er ute og leker. Hva med å lære ungen å lage og holde en avtale? Det er faktisk en veldig viktig egenskap. Unger med ubegrenset tilgang på mobil lærer ikke det. Alt er "instant".

Jeg vil at datteren min skal måtte følge med på klokka si og gå hjem til avtalt tid, og jeg vil at hun skal ha samvittighet til å gjøre det. Det er viktig å lære seg sånt til senere i livet.

Her en dag hadde datteren min besøk av en venninnne på 9 år med mobiltelefon. De skulle besøke en jente i nabolaget, og fikk et klokkeslett de måtte være tilbake. Det ble veldig vanskelig for venninnen å forholde seg til. "Kan du ikke bare sende en melding til meg når vi skal komme, da???" Nei, sa jeg, dere skal være tilbake her klokka fem, og dere må passe tiden. Hun så på meg som om jeg skulle vært fra en annen planet...

Disse 8-åringene blir ungdommer en dag;

Jeg har jobbet med ungdom og fritid i mange år, og de fleste av de jeg kjenner som jobber i denne bransjen er skjønt enige om at mobiltelefonen er noe av det verste som har skjedd ungdommen vår. Tidligere hadde de møtesteder, og de gjorde avtaler de måtte forholde seg til. Nå er det bare en tekstmelding, også har de en avtale i boks. Men de greier ikke å lage avtaler litt frem i tid. Det er nå. Og det er like fort gjort å bryte avtalen som å lage den. Det er jo bare å sende en tekstmelding! Man trenger ikke engang å snakke med den man bryter avtalen med! Man trenger ikke engang se vedkommende i øynene...

Også bruker de mobilen til å finne hjemme-alene-fester. Og vanvittig mye kjøp og salg av narkotika blant ungdom gjøres via mobil. Jada, ungdom som vil ruse seg får kjøpt seg stoff uansett, mobiltelefon eller ikke. Det er bare det at mobilen gjør det så mye enklere for dem...

En annen, viktig ting å tenke på når vi diskuterer barn og mobiltelefon, er stråling. Jeg leste en ny, svensk undersøkelse i et blad nylig (husker dessverre ikke hvor), som konkluderte med at barn under 9 år ikke bør snakke i mobiltelefon i det hele tatt, pga stråling. Å ha en mobil liggende i lomma, nær underliv/mageregion, er forbundet med fare for nedsatt fertilitet, og det sier seg selv at barn er mer utsatt enn voksne.

[Furstina]

Ett annat argumen mot att barn ska få ha mobiltelefoner - i alla fall häromkring - är att det är en dyr stöldbegärlig sak som barnet bär omkring på. Här har det förekommit utpressning och rån mot unga barn och ungdomar för att få tag i både mobiltelefoner och allt för dyra vinterjackor.

Jag tycker det är för tidigt - men jag har inte heller barn i den åldern än och världen har visst ändrat sig sen jag gick på skolan.

[Gjest Fruktfat]

Jeg hadde ikke egen telefon før jeg var 18!!!!!!!!!

←

jeg antar at mobil ikke var like vanlig da som det er nå? eller har du akkurat fylt atten?

jeg vet om flere 8-åringer som har mobiltelefon, kan ikke akkurat si jeg synes det er noen krise.

[Gjest Fruktfat]

Det den blir brukt til er å ta bilder her hjemme, og innimellom knote ned en melding til tante 

←

det er det jeg mener, en på 8 bruker nok ikke tlf på samme måte som vi. det er kamera og spillene som er morsomt, og det å kunne skrive meldinger.

[Gjest Fruktfat]

Hva er så _farlig_ med det?

”Hjelp! Verdens undergang står for dør!”

Finn dere et bingolokale!

Til trådstarter:

Løp og kjøp!

←

jeg er så enig!

[Gjest Gjesta]

Mange synes det er fint med mobil for å få tak i ungene sine når de er ute og leker. Hva med å lære ungen å lage og holde en avtale? Det er faktisk en veldig viktig egenskap. Unger med ubegrenset tilgang på mobil lærer ikke det. Alt er "instant".

Jeg vil at datteren min skal måtte følge med på klokka si og gå hjem til avtalt tid, og jeg vil at hun skal ha samvittighet til å gjøre det. Det er viktig å lære seg sånt til senere i livet.

Her en dag hadde datteren min besøk av en venninnne på 9 år med mobiltelefon. De skulle besøke en jente i nabolaget, og fikk et klokkeslett de måtte være tilbake. Det ble veldig vanskelig for venninnen å forholde seg til. "Kan du ikke bare sende en melding til meg når vi skal komme, da???" Nei, sa jeg, dere skal være tilbake her klokka fem, og dere må passe tiden. Hun så på meg som om jeg skulle vært fra en annen planet...

Jeg er helt enig med deg. Dette har jeg også opplevd. Jeg har til dags dato ikke godtatt at mobilen skal brukes som et middel for avtaler mellom meg og mine barn, selvom gudene skal vite at tolvåringen syns det er helt høl i huet at jeg ikke bare kan ringe når hun skal hjem. Det er godt å se at det er flere enn meg som er så bevisste på akkurat dette med laging og holding av avtaler, uten bruk av mobiltelefon.

[Gjest Gjest]

8 åringen min har mobil,men det er bare et tomt simkort slik at han får spilt spill på den.

Å bruke tlf som trygghet er for dumt,det hadde jeg aldri turd.

Bruker gamlemetoden og avtaler med mødre om når han skal hjem osv.

[Gjest Hilde K S]

Dette er faktisk noe jeg har endret syn på i løpet av de siste årene. Da eldstejenta vår begynte å mase om å få mobil, sa vi at hun ikke fikk før hun ble tolv. Som premie for å løfte beina fra bassengbunnen da hun var ti og et halvt, fikk hun mobil. :rødme:

Mellomsten har hatt en arvet mobil lenge. Han er nå snart ti, men han bruker den ikke i det hele tatt.

Jeg tenker at det er opp til hver enkelt forelder å bestemme når ungen deres skal få mobil. I grunnen er det jo sjelden tvingede nødvendig å ha det.

[Orestes]

Det er lite som er en nødvendighet for unger, jaggu har de mye likevel.

Argumenter som at "barn skal ikke være liksomvoksne" eller "skal ikke få alt de peker på" har lite for seg. Unger blir ikke mindre unger om de har en mobil mellom fingrene. At en unge har mobil betyr heller ikke at h*n er bortskjemt, det betyr ganske enkelt at h*n har en mobil... Det er ikke slik at ungen får alt - og siste kronen på verket er telefonen, liksom. Det er også mulig å sette regler og restriksjoner for bruk av mobil. Det lar seg også gjøre å konfiskere mobilen ved feilbruk. Har du gitt avkommet en, så er den ikke sveiset fast til neven deres for alltid..

Alle generasjoner har vel sin kjepphest, noe ungene ikke skal få fordi "det klarte vi oss uten da vi var barn!" Akk ja. Mon tro hva det blir i neste generasjon?

Det eneste relevante, allmenne argumentet mot at barn får mobil jeg ser i dene tråden er strålingsfaren, og det at mobil er populært å stjele.

[Gjest Gjest_*Anne*_*]

Begge mine barn, 8 & 10, har mobil telefoner.

De har begge to kontantkort, og vi har ikke opplevd noe misbruk av det. Tvert imot, så vil de knapt bruke den til annet enn SMS og til å spille spill, fordi de begge vet at det fort blir tomt på kontantkortet dersom de ringer i øst og vest.

For meg er det en trygghet å vite at selv om fotballtrening, korøvelser osv er avlyst (og det skjer at det ikke dukker opp instruktører), så kan de få ringt hjem, slik at jeg kan komme og hente dem.

Dessuten har minstemann på 8 år det med å glemme å ringe hjem og si fra hvem h*n har blitt med hjem etter skoletid (selv om h*n lovet å komme rett hjem). Da er det greit for meg å kunne ringe h*n direkte, isteden for å ta for meg hele klasselisten.

Å si at de er alt for tidlig, fordi vi klarte oss uten da vi var små blir helt feil i mine øyne. Verden forandrer seg. Jeg er 38 år, og da jeg vokste opp, hadde vi ikke telefon hjemme før jeg var 15. Jeg ser ingen grunn til at jeg skal klare meg uten telefon av den grunn.

[Pusekatt]

Jeg er helt enig med deg. Dette har jeg også opplevd. Jeg har til dags dato ikke godtatt at mobilen skal brukes som et middel for avtaler mellom meg og mine barn, selvom gudene skal vite at tolvåringen syns det er helt høl i huet at jeg ikke bare kan ringe når hun skal hjem. Det er godt å se at det er flere enn meg som er så bevisste på akkurat dette med laging og holding av avtaler, uten bruk av mobiltelefon.

←

Frihet og ansvar går hånd i hånd etter min mening. En tolvåring bør kunne klokka, og bør også greie å holde en avtale, som f.eks. å komme hjem til kl 5.

Synes forøvrig Bodillen sa mye bra her.

Angående mobiltelefon og alder, mener jeg det er et absolutt krav at brukeren skal kunne lese godt før han/hun får mobiltelefon. Det er lite vits med en mobiltelefon dersom man ikke kan lese.

[Gjest Bodillen]

Når jeg sier til min 9-åring at hun ikke får mobiltelefon, så argumenterer jeg ikke med at jeg selv ikke hadde da jeg var på hennes alder, eller at hun ikke kan få alt hun peker på. Det er helt andre grunner, som jeg skrev i det første innlegget mitt over her.

En annen vektig grunn for meg, er at barn ofte ikke har begrep om bruk av mobil. Mange blir mobbet via mobiltelefon. Barn tenker ikke på hvordan en tekstmelding kan oppfattes av mottakeren. En niese av meg ble sammen med noen jevnaldrende venner faktisk politianmeldt i fjor, i en alder av 11 år, pga stygge tekstmeldinger til en jente i klassen... Det disse barna fikk seg til å lire ut av seg til denne jenta ville de aldri ha sagt ansikt til ansikt.

Dette er et verktøy barn ikke har forutsetninger til å bruke som vi voksne bruker det, likevel får de fleste ubegrenset tilgang. Neida, det er ikke alle barn som mobber via SMS, men vi må faktisk se i øynene at denslags er blitt et samfunnsproblem.

Endret 14. mai 2006 av Bodillen

[Gjest Gjest]

Angående mobiltelefon og alder, mener jeg det er et absolutt krav at brukeren skal kunne lese godt før han/hun får mobiltelefon. Det er lite vits med en mobiltelefon dersom man ikke kan lese.

←

En åtte åring kan jo lese da. Nå starter jo leseopplæringen med det samme de starter på skolen. Altså når ungene er seks (noen ikke mer enn 5)