Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Her i huset har mannen vært oppe så og si hver gang det var nødvendig fra pjokken var nyfødt. Fordi han ville det rett og slett.

Videoannonse
Annonse
Skrevet
Jeg hadde en far til mitt barn som ikke sto opp om natta overhode, ei heller om morgenen for å ta ungen i helgene "fordi du ammer jo"

Han tok heller ikke noe "ekstra" på husarbeidsfronten "jamen, du er jo hjemme hele dagene og kan vel ta det da".

Nei - vi er ikke gift lengre.....

Jeg er faktisk enig med pappan jeg da. Når begge er i jobb så deler man på oppgavene hjemme, men når den ene er hjemme i permisjon syns jeg det er naturlig at hoveddelen av jobben faller på vedkommende.

Pappan her i huset står opp om natta hvis jeg gidder å be han om det, men jeg syns det er helt greit å gjøre det selv. Om dagene sover babyen mye så da får jeg både stelt i huset og sovet litt uten problemer. Dessuten må man rekne med at det første året med småbarn innebærer lite søvn - sånn er det bare! Og huset trenger ikke se perfekt ut til enhver tid. ;) Ettersom ungene blir eldre krever de mer, men våkner stort sett sjeldnere om natta også - så man behøver ikke ta igjen søvnen på dagtid. Ergo skulle det være mulig både å være mamma og ta størstedelen av husarbeidet!

Jeg syns mange mødre klager og syter unødig over fedrene her i landet jeg... :sjenert:

Skrevet (endret)
Dessuten må man rekne med at det første året med småbarn innebærer lite søvn - sånn er det bare!

Ifølge flertallet i denne tråden er det tydeligvis bare mor som må godta at det blir lite med søvn det første året.

Om du ikke trengte å sove når ungen din sov, så var du kanskje ikke så sliten som trådstarter sitt eksempel?

Helt riktig. Som regel var jeg ikke så sliten som trådstarters eksempel. Jeg hadde jo en mann som tok sin del av belastninga ;)

Endret av Nala
Gjest Gjest
Skrevet

Jeg skjønner ikke hva det er med disse pappaene og deres jobb som plutselig blir så hellig at de ikke må berøres sin nattesøvn. Sånn er det å få barn - da har man ikke lenger det privilegiet å møte uthvilt på jobb hver dag. Og hva med når mammaen begynner å jobbe? Mange barn på både ett og to er er urolige om natten. Jeg har selv to, og vi har bare måttet venne oss til mindre søvn. Noen ganger begynner dagen klokken 4.30, noen ganger kan vi ha et par timers nattevåk, ved sykdom etc. Men man klarer da jobben likevel, og man må da kunne bytte på. Dessuten er det ikke riktig å si at han skal på jobb og prestere mens hun bare går hjemme - er ikke det å prestere da?! gå hjemme med en baby? Og sove på dagen - alle som har prøvd, vet at det i lengden ikke kan kompensere for manglende nattesøvn. Jeg mener man må kunne skille på det å nattamme, som mammaen selvsagt må ta seg av, og det å roe ned en unge som skriker om natta. Hvis han blir sliten av nattevåk og jobb, kan han jo prøve å ta seg en middagslur da, når han kommer fra jobb. Dette blir jeg faktisk provosert av!

Gjest Gjest
Skrevet

Synes det er helt naturlig at mor tar det meste av "nattarbeidet" det første året hvis hun ikke er i jobb. Mor har jo tross alt mulighet til å hente seg inn på dagen, evt sove litt lenger på morgenkvisten. Nå har jeg jeg ikke hatt de største problemene med nattevåk, jeg da. Datteren min sover fra kl 21- 07 om morgenen, avbrutt med en amming midt på natten( og det er det naturlig nok jeg som gjør siden det er jeg som har puppen ;) )Kanskje jeg har vært heldig? :sjenert:

Skrevet

Jeg tok meg av den saken. Jeg har i det hele tatt gjordt det meste med barna. I dag skulle mannen ta på ny pysjbukse på lillegutt siden han hadde sølt på sin, men da fant han ikke pysjene. Sønnen vår er 2,5 år og pysjene har ligget på samme sted hele tiden. At det går an.

Gjest Piper
Skrevet
Forventer dere virkelig at en voksen kvinne skal gå og legge seg to til tre ganger på dagtid, dag ut og dag inn? Hvem er det som klarer å ha en sånn døgnrytme da? Er det virkelig for mye forlangt at en far som begynner på jobb til vanlig tid (si nå 8 om morgenen), ofrer litt av nattesøvnen for å hjelpe mor når det stormer som verst? Om han legger seg 22 for eksempel og mister en time til nattevåk, så blir det jo uansett åtte timer søvn om han står opp klokka 7. Og åtte timer søvn, det er myyyyye det!

Må man legge seg flere ganger for dagen, så må man. Hadde man ikke hatt faren i huset, måtte man jo gjort det.

Og ja jeg syns det er mye forlangt, for han skal tross alt fungere i jobben hele dagen også. Han har ikke muligheten til å kunne slappe av i løpet av dagen, men det kan mor. Hun kan prioritere å legge seg nedpå, selv om hun ikke sover. Men det kan ikke han.

Kanskje begge to skulle gått hjemme, for da ble det jo total likestilling. Men ups, hvem skal da få inn penger til familien? Det er tydeligvis ikke så viktig det, for mors søvn er det viktigste her.

Jeg sier det igjen, mor kan sove hente seg skikkelig inn i helgene, for da kan far ta natten med den lille. Så kan far få sove de dagene han må på jobb, for enkelte yrker krever også total konsentrasjon. Skulle ikke ville vært passasjer hos en taxisjåfør, som har blitt vekket midt på natten, fordi mor bare måtte få sove.

Blir man vekket midt på natten, får en faktisk ikke skikkelig søvn. For det må sammenhengde søvn til, for at en skal bli uthvilt.

Skrevet (endret)
Kanskje begge to skulle gått hjemme, for da ble det jo total likestilling. Men ups, hvem skal da få inn penger til familien? Det er tydeligvis ikke så viktig det, for mors søvn er det viktigste her.

Hva er dette for noe sprøyt? Det er da ingen som mener det hadde vært best om begge hadde vært hjemme. Vær saklig da. Og bare for å ha sagt det, jeg dro da inn gode penger til familien, jeg, til tross for at jeg var i permisjon. Permisjonspenger er da også inntekt. Og nei, mors søvn er ikke det viktigste her. Poenget er at man burde kunne forvente at far bidrar i perioder når det stormer som verst om natta.

Blir man vekket midt på natten, får en faktisk ikke skikkelig søvn. For det må sammenhengde søvn til, for at en skal bli uthvilt.

Her motsier du jo deg selv. Det er liksom uproblematisk for mor å ta alt nattevåk, for hun kan jo enkelt legge seg nedpå hvor mange ganger som helst i løpet av dagen. At dette ikke er sammenhengende søvn glemmer du visst.

Etter å ha lest denne tråden blir jeg utrolig takknemlig for at jeg hadde en mann som bidro med sitt. Men bare for å gjenta meg selv, jeg tok den største belastninga. Var det bare snakk om amming var det uproblematisk. Jeg snakker om de gangene også jeg var utslitt etter x antall timer nattevåk. Da var det fint å ha en mann som kjente sin besøkelsestid.

Det slår meg at veldig mange småbarnsmødre syr puter under armene på de nybakte fedre. Er det de samme mødrene som klager på at far bidrar for lite etterhvert som barnet blir eldre, tro?

Endret av Nala
Gjest marthepia
Skrevet (endret)
Jeg tok meg av den saken. Jeg har i det hele tatt gjordt det meste med barna. I dag skulle mannen ta på ny pysjbukse på lillegutt siden han hadde sølt på sin, men da fant han ikke pysjene. Sønnen vår er 2,5 år og pysjene har ligget på samme sted hele tiden. At det går an.

:ler: Sånn er det her også! Eller han gjør masse med tuppa, men hvor klærne er det vet han ikke.

Endret av marthepia
Gjest Gjest
Skrevet
Ifølge flertallet i denne tråden er det tydeligvis bare mor som må godta at det blir lite med søvn det første året.

Jeg innser at jeg ikke er flertallet, men jeg gjentar:

Når det er fars permisjon synes jeg at mor skal få sove hele natten, for hun skal på jobb. Når begge er i jobb så får de bytte på.

(Jeg kan vel ikke heller huske å ha lest at noen i denne tråden mener at mor skal opp om natten når det er far sin tur med permisjon.)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...