Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Gjest Anonymous
Skrevet

En ting er å gi mannen tid på seg til å tenke seg om noen år hvis han sier at han vil ha barn, han vil bare ikke ha dem akkurat nå.

Men hva når han sier at han ALDRI vil ha barn, slik som denne mannen, er ikke det en litt annen sak?

Mener dere for alvor at man bare skal vente i mange år og ikke snakke om barn i det hele tatt, for så kanskje å finne ut at han fremdeles mener det samme som han har ment hele tiden? Jeg hadde blitt forbauset hvis jeg hadde ment noe på et prinsippielt grunnlag og mannen min hadde trodd at jeg hadde sluttet å mene dette hvis han bare ventet lenge nok...

Det viktigste må jo være å få avklart hvor man står i forhold til hverandre. Han må få vite hvor viktig dette er for henne, og hun må vite om han er absolutt bestemt på aldri noensinne å bli far.

Personlig ville jeg synes det var "dumt" å "kaste bort" flere år med en mann man av slike årsaker vet at man ikke kommer til å tilbringe resten av livet sammen med, hvis det skulle vise seg å være tilfelle. Det tar jo tid å utvikle et nytt forhold i den grad at man kunne tenke seg å få barn sammen, og årene går fort. Det er jo ikke noe hyggelig å føle at man får "hastverk" rent biologisk.

Håper dere finner ut hvor dere står og hva som er viktigst for dere begge her i livet, Lykke til!

Videoannonse
Annonse
Gjest Anonymous
Skrevet

Hei,

jeg mener ikke at man skal vente i all evighet med å tone flagg. Men det kan være meget klokt å være litt taktisk! Særlig når man ikke har vært sammen så lenge.

Det jeg mener, er at det å ha lyst på barn er ikke nødvendigvis noe som folk enten VIL eller IKKE vil. Det henger for mange av oss sammen med en rekke andre ting - som feks at man føler seg trygg i et forhold, trygg nok til å ikke bli forlatt og bli sittende igjen med et barn/ha besøksrett til et barn. Det handler om frihet, om ansvar, om hvem man vil være - pluss en hel del andre ting! Mao, ting man må få finne ut av selv.

Jeg synes det er nesten verre å presse noen til å få barn enn å lure dem. Blir man lurt, så blir man lurt - og må forholde seg til situasjonen som den er. Kjedelig, og ABSOLUTT ikke ønskelig, men tross alt en ganske enkel situasjon. Blir man presset, må man gå på akkord med seg selv - man velger kanskje "bort" seg selv for å ikke miste kjæresten. Jeg synes det er virkelig rått parti - man vil for alltid ødelegge den fine tilliten som i utgangspunktet kan være der i et forhold mellom to likeverdige.

Jeg mener ikke at man skal vente i det uendelige - og absolutt ikke at man skal holde sin lyst på barn "hemmelig".

Men man må forstå at barn er et stort valg å ta for enkelte. At man selv kanskje må "kaste bort" litt tid, er vel ikke så stor pris å "betale"? Hvertfall ikke når man ser på alternativene.

Selvsagt kan man finne seg en annen,men det er da ikke gjort i en håndvending å finne en man har lyst til å ha barn med! Jeg har kun funnet en...

Med mindre man har det slik som en her skrev, at først barn, så mann. Da er jo saken grei.

Gjest Anonymous
Skrevet

...glemte igjen å signere innspillet-

hilsen Symre,skal det stå!

Skrevet

Hei!

Jeg holdt på å gå fra min kjære for noen år siden, da han ikke ønsket seg barn.

Nå er jeg kjempeglad for at jeg ikke gjorde det, for i desember spurte han meg om jeg ikke ville slutte på pillen, han hadde så lyst til å bli far icon_biggrin.gif !!

Du sier at din kjære er 29 år, og synest at han kanskje skulle få lyst på barn etterhvert. Kan trøste deg med at min ble 35 år, før dette ble ett ønske hos han..

Så vær tålmodig du!! Før eller siden så er det din tur..

Ønsker deg lykke til icon_smile.gif

12

Skrevet (endret)

*

Endret av Fakse
Skrevet

Heisann. håper du bestemmer deg for ikke å gå bak ryggen hans, da synes jeg nok det er mer fornuftig at du finner deg en annen, selvom du er veldig glad i han. Enten det ellers så får dere prate mer om temaet.

Men er det ikke like galt og hindre noen fra og få barn som om lurer den andre til å få barn. det er jo en viktig avgjørelse som det må være to om, så hvis du vil ha han og du vil ha barn så må du stå på, men på en ærlig måte.

håper dere kommer til enighet.

Gjest Anonymous
Skrevet

Bare gå hen og bli gravid da vel. Men jeg råder deg først til å tenke over hva du risikerer med å gjøre det. Både for din egen del og hans.

Men for all del- jeg skjønner godt din frustrasjon icon_rolleyes.gif12

Skrevet

Hører du ikke selv hvor dumt dette blir.

Om du gjennomfører noe slikt, hva vil da utfallet bli.

Han har sagt klart ifra, og det må du respektere/jobbe med.

Et barn bør, om mulig, ha 2 foreldre som ønsker det velkommen.

Er klar over at det ofte ikke er slik, men

du vil jo gå bevisst inn for å lure han.

Håper det ikke er noen menn som leser dette, da du med et slikt spørsmål, skremmer vannet av de fleste.

Om du ikke klarer å overbevise han om at dere bør få barn, må du nok prioritere hva som betyr mest for deg...han eller eventuelle barn. Slike prioriteringer/diskusjoner vil man jo ofte måtte ta i et langt forhold/ekteskap, men for all del....Ikke løs problemet ved å lure ham!!!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...