Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Vel, saken er slik.

Jeg er i et herlig forhold med en flott mann.

Men vi er uenige om det med barn, han vil ikke ha barn, mens jeg ikke kunne tenke meg å leve uten barn.

Han sier han ikke vil ha barn fordi han mener det er galt å føde barn inn i denne verdenen, dette synes jeg er å ta hele verdens problemer på sin egen rygg.

Jeg vet også at han vil leve litt før han etablere seg for alvor.

Men jeg vil heller ikke ha barn før utdannelsen er over.

Likevel... han gikk ganske ung inn i et forhold med en dame som hadde to barn, og han tok på seg rollen som far...

Så jeg vet han kan være en god far og ta ansvar.

Jeg føler at om jeg blir gravid, så vil han bli glad for det når han får vent seg til tanken, tiltross for hans standpunkt.

Jeg er redd for at om vi ikke får barn, så vil jeg en dag "våkne" og føle et stort tap, og at det kan ødelegge forholdet vårt.

Noen som har et godt råd?

Er det helt forkastelig å prøve å bli gravid uten han tillatelse?

Jeg ville aldri gjort det for å beholde han, han har jeg... men jeg tror ikke jeg klarer å ofre et barn for hans skyld. Han har sagt at om et barn kommer, så tar han ansvar...

Jeg har aldri likt tanken på å gå bak ryggen hans, men som jeg sa tidligere... det å ikke få barn kan være like ødeleggende for forholdet vårt som det å få barn bak ryggen hans...

Hjelp...

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ops...her kan du regne med å få en del krasse svar fordi dette har vært et *ømfintlig* tema tidligere...

Mange mener sikkert slik som meg, det er ikke så veldig smart å lure mannen din...du vet jo aldri hva utfallet blir.

Men samtidig forstår jeg deg godt, hans argumentasjon er ikke særlig godt; det blir liksom så generelt. Er det ikke noe annet som ligger til grunn da?

Du kan jo si det til han: jeg vil bli forelder i løpet av livet, hvis du ikke vil så finner jeg en annen som har lyst!

Kanskje du får mere ut av han da?

Klem fra12

Skrevet

Oi!!

Dette synes jeg ikke du kan gjøre! Og uansett er det dårlig gjort ovenfor ham. Jeg synes det er galt uansett årsak å "lure" et barn på noen. Dette er en ganske alvorlig sak. Men selvfølgelig dersom du ønsker deg barn skal du jo ikke nektes dette. For de aller fleste er jo det en ganske viktig sak. Og som du sier når du ikke akter å leve uten å få barn så skal du jo ikke heller det.

Men jeg synes heller du sette deg ned med kjæresten/forloveden(?) din og snakke om temaet. Fortell at det er helt uaktuelt for deg å leve et helt liv og nektes det å få barn. Dersom han er like steil på å ikke få barn så kanskje dere skal snakke om forholdet deres? Går dere samme vei? Har dere samme ønsker? Og for å være litt brutal, har dere en fremtid sammen med slike forskjellige meninger?

Jeg synes uansett ikke du skal lure ham. Hva om det ødelegger forholdet?

Snakk med ham og lykke til!12

Skrevet (endret)

*

Endret av Fakse
Gjest Anonymous
Skrevet

Nei aldri aldri gå bak din kjæres rygg. Det kan ødelegge for alle parter, for deg, din mann og ikke minst for barnet. Husk det er et barn som skal inn i denne verden og den har krav på at det er to foreldre som elsker det. Det blir for lettvint å si at jeg vil ha barn - jeg vil gå bak hans rygg. Du må være klar over at det er et tillitsbrudd uten like - det kan jo sende hele forholdet over stokk og stein.12

Gjest Anonymous
Skrevet

KJære deg,

vent!

Siden dere er begge enige om å vente uansett, vær litt klok og la temaet ligge en stund!

Så kan du ta det opp igjen om et par-tre år.

Barn får man gjerne lyst på på et eller annet tidspunkt - argumentene hans har jeg hørt før, men de har alltid "gått over" når det begynner å bli på tide med barn (når det måtte være, er igjen individuelt!)

Hilsen Symre

Gjest sexysadie
Skrevet

Tror ikke din kjæreste elsker deg nok til å ønske barn m deg,jeg ville ha vurdert å droppe ham hvis d hadde vært meg i en sådan situasjon.(fortalt ham hvorfor)For husk:Barn skal være ett resultat av kjærligheten.D er ikke å anbefale å bli gravid bak hans rygg

Skrevet (endret)

*

Endret av Fakse
Skrevet

Syns ikke Sadies svar var tåpelig.

Jeg ville heller ikke akseptert å være med en mann resten av livet som ikke ville gi meg barn, vel og merke hadde jeg ikke hatt barn fra før av.

Gå bak ryggen er heller ingen løsning i de aller fleste tilfeller, så hva skal man da gjøre; være ufrivillig barnløs fordi mannen ikke har lyst å overbefolke verden?

Nei, heller ny mann da gitt...

Skrevet (endret)

*

Endret av Fakse
Skrevet

Jeg må si meg enig med Raghnild her.

Mener også at selvom han ikke er klar for barn ennå, så trenger ikke det å bety at han ikke elsker henne.

Herregud, skulle jeg ha gått fra samboeren min for 1 1/2 år siden da fordi han ikke ville ha barn!!!!

(Han har ombestemt seg nå og vi er i gang med prøvingen. icon_biggrin.gif )

Men jeg anbefaler deg å vente en stund nå. Ikke prat om graviditet eller barn.

Menn trenger ofte litt lengre tid på å venne seg til tanken.

Ønsker deg lykke til.

Han kommer seg nok etterhvert. Når han bare får fordøyd tanken på å bli pappa.

Klems fra,

12

Skrevet

Nei, Ragnhild, ikke eneste målet med kjærligheten. Men for min del, og sikkert andres også; 1000 ganger mer et barn enn en mann!!!!

Skrevet (endret)

*

Endret av Fakse
Gjest sexysadie
Skrevet

Mina22!D var overhodet ikke meningen å såre deg m mitt forige innlegg,beklager hvis du ble d!

Vi blir oversvømmet i mediene om at sexdriven er d sterkeste i ett menneske;jeg tror ikke d!Iallfall ikke for en kvinne;En kvinne (også menn forsåvidt)blir empatisk når de ser en baby;og vil lengte etter den,så hvis man ikke ønsker seg barn m d mennesket man deler hus,bord,seng m så er d noe galt.Kan hende er d rett og slett ikke d rette mennesket fordi man elsker d ikke så høyt eller føler at d ikke er den rett forelder for sitt barn. Dette går veldig dypt i ett mennesket;de mest primitive instinkter virker inn.Kan være at din kjæreste ikke vet hva han dypest sett føler.

Så Mina22:Jeg ville ha satt ultimatum/eller forlatt ham.For du vil angre deg hvis du blir hos ham og forblir barnløs resten av livet!

hilsen Sexy Sadie1212[ Dette Innlegg er endret av: sexysadie den 2002-03-19 10:22 ]

Skrevet

Jeg syntes flere av dere virker utrolig negative her. Hva med å gi partneren sin en sjanse da? Bare fordi han ikke hopper i taket og er fra seg av glede nå, skal hun med andre ord gi han et ultimatum eller gå fra han ???

Det er det dummeste jeg har hørt på en stund!!!!!

Og jeg syntes det viser at dere har fryktelig liten innsikt i andres følelser og meninger.

Min samboer ville IKKE ha barn for 1 1/2 år siden. Skulle jeg virkelig ha gått fra han da ????????? Nei, jeg respekterte det han sa og lot temaet ligge i et drøyt år. Nå er vi i full gang med prøvingen. Tenk hva jeg hadde gått glipp av hvis jeg hadde gått fra ham.....*grøss*

Jeg mener heller ikke at hun skal gi slipp på hele drømmen om et barn, for det hadde ikke jeg gjort heller. Men gi nå mannen en SJANS!!!!!

Det virker fryktelig overilt og lite gjennom tenkt å bare dumpe han på flekken fordi han akkurat nå ikke vil ha barn.

Og det mener jeg...... icon_wink.gif

12

Skrevet

Og Sexysadie: Bare for å ha sagt det, JEG ER TOTALT UENIG i det du sier!!!!

Men det er lov. icon_biggrin.gif

12

Skrevet

Takk for alle svarene!

Og bare for å informere... så blir nok ikke noen barn på tidligst 2 år, jeg skal gjøre ferdig utdannelsen min og etablere meg først.

Jeg er jo fortsatt ung som noen nevnte her, men min kjære er 29, og da må jeg nesten lure på hvor mye eldre han skal blir før et evt farsinstikt kommer fram.

Og når det gjelder hans kjærlighet til meg, så har jeg aldri følt meg mer elsket av noen, ikke av mine foreldre en gang! (Heheh, nå kommer vel noen til å si at mitt behov for barn kommer av for lite kjærlighet i barndommen!)

Jeg gir han ikke opp riktig ennå, men om 2 år når jeg skal "videre" i livet mitt etter studier da kommer jeg til å gi han et ultimat...

For å nevne, vi har bare vært sammen i 1 år...

12

Skrevet

Hei igjen icon_smile.gif

Det var en fornuftig løsning, er glad på dine vegner icon_wink.gif

Du skal se at han forandrer mening etterhvert, mange menn er *tverre* til å begynne med pga usikkerhet i forhold til det store spranget til å bli PAPPA. (Men det er jo ikke værre for dem en for oss som blir MAMMA...ikke sant?)

Klem fra

12

Gjest Anonymous
Skrevet

Ærlig talt, man er da ikke født til enten å ville eller å ikke ville ha barn!

Å ha barn handler, som flere skriver her,om mye, mye mer enn om hvorvidt elsker hverandre!

Min mann ville ha meg - selv om jeg var svært skeptisk til å ha barn, og ikke ville garantere ham noe. Han maste ikke, men respekterte mitt syn og lot meg få tiden jeg trengte. Nå skal vi ha barn, og jeg er sjeleglad for at jeg ikke ble presset - eller at det ble gjort til et spørsmål om jeg elsket ham eller ikke.

Hadde jeg blitt mast på, ville jeg nok ikke vært her i dag.

Så mitt råd er fremdeles, vent, og ikke minst, vær tålmodig! Ta vare på hverandre, respekter hans synspunkter og la ønsket om barn få vokse i takt med at forholdet deres blir sterkere og dere vokser dere sammen.

Hilsen Symre

Gjest Anonymous
Skrevet

Hei igjen,

jeg så ikke at innlegget gikk over to sier!

Kjempefint, Mina, at du tenker slik!

Lykke til framover!

Hilsen Symre

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...