Bestefaren min

[koldbruna]

I dag ringte onkel og sa at bestefar(morfar) er død.

Jeg kjente han ikke så det faller seg ikke naturlig å gråte,men ble litt lei meg alikevel.Han var gammel og senil.

Jeg vet ikke om jeg skal dra i begravelsen hans,men lurer på om jeg skal dra.Men vet ikke om jeg har så lyst,da jeg ikke har hatt kontakt med min biologiske familie på over 20 år.

Det eneste som slo meg var at min Onkel ikke sørget,det virket som det eneste han tenkte på var åssen arven skal deles.(den skal deles slik etter det jeg forstod på mine to onkler og på meg og min søster)

Det virket som han var lettet over at faren hans hadde sovnet inn.

:cry: litt lei seg i dag

*koldbruna*

[Linemor]

Når mennesker som står deg når blir senile og avhginge av hjelp kan det være en lettelse for de pårørende og antagelig også for vedkommenede og dø.

Jobber på et sykehjem, det er både klare og uklare mennesker der, noen ønsker og bare få sovne inn og er egetlig fornøyde og synes ikke det er noe apesielt morsomt og sitte i en gang og prate med andre som sitter og sover, eller som ikke husker fra det ene minuttet til det andre.

Kanskje onkelen din tenker at morfaren din trossalt har det bedre, og alle skal vi dø en gang, men forhåpentligvis ikke før vi er gamle.

Og det kan jo hende at han går litt i sjokk, jeg var ganske fjern og kan nok enda bli det fremdeles når sønnen min døde. kroppen min sluttet liksom og bry seg det bare gikk automatisk.

Når bestefaren min døde, jeg var ikke nært knyttet til han, men jeg hadde jo litt kontakt innimellom, så grpt jeg akkurat da jeg fikk beskjeden, men ellers så var det ikke så mye. var i begravelsen synes det er en fin måte og ta farvel på, men vis du ikke har hatt noe kontakt så vil det kanskje føles unaturlig, men du får ikke sjangsen igjen.